Frankfurt am Main har tradisjonelt ikke vært noen stor turistmagnet. Ryktet som en steril forretningsby er imidlertid ganske ufortjent og den har flere severdigheter og attraksjoner som gjør den vel verd et besøk. Dersom man er interessert i å oppleve en langhelg eller lignende på et nytt sted, så er Frankfurt absolutt en by man bør vurdere.

Bygninger ved Römerberg i Frankfurts gamleby

Som navnet antyder ligger Frankfurt am Main ved bredden av elven Main, nærmere bestemt i delstaten Hessen, omtrent midt i Tyskland. Main renner forøvrig ut i den mer kjente Rhinen ved byen Mainz, rett i nærheten. Frankfurt har bare rundt 700 000 innbyggere, men området rundt er ganske urbanisert slik at storbyområdet kan sies å ha 5-6 millioner mennesker.

Frankfurt er kjent for sine mange skyskrapere

Frankfurt har historie helt tilbake til Romertiden og er først nevnt i år 794. Imidlertid ble Frankfurt svært kraftig bombet under andre verdenskrig, noe som førte til at stort sett hele sentrum ble lagt i ruiner. Mange av bygningene i Frankfurt er derfor av nyere dato, selv om man også har gjort en del rekonstruksjon av gammel arkitektur.

Römerbygningene på rådhusplassen i Frankfurt

Frankfurt deles i to av elven og både den nordlige og sydlige delen har mye av interesse.  Selve sentrum ligger på den nordlige delen. Den lille gamlebyen (selv om det meste altså er gjenoppbygget etter krigen) er den triveligste delen av Frankfurt. I sentrum ligger rådhusplassen, som kalles for Römerberg, hvor de kjente Römer-bygningene med sin særegne arkitektoniske stil danner rådhuset. Rundt finnes en rekke restauranter, blant annet med uteservering om sommeren. I nærheten ligger den ruvende Kaiserdom St. Bartholomäus og Paulskirche (som ikke lenger brukes som kirke). Begge er rekonstruert etter krigen.

Den store St. Bartholomäus katedralen i Frankfurt

Arkitektonisk sett er imidlertid Frankfurt mest kjent for sine skyskrapere og har blant alle Tysklands høyeste bygninger. Byen kalles humoristisk ofte for “Mainhattan” pga. dette. Alle skyskraperne ligger på nordsiden av elven. Bygningen Main Tower (200 meter høyt) har to utsiktsplattformer hvor man kan ta heisen opp og få flott utsikt over hele byen (5 euro).  Det finnes også en (veldig dyr) restaurant og lounge i toppen.

Trivelig langs elvepromenaden i Frankfurt

Best utsikt til skyskraperne har man fra elvepromenaden på sydsiden av Main. En spasertur her kan virkelig anbefales, både på dagtid og kveldstid. Her ligger også mange av Frankfurts museer på rekke og rad. Frankfurt er nemlig en virkelig museumsby med over 30 museer, mange av dem blant Tysklands beste. Mest kjent er Historisk museum, Jødisk Museum, Tysk arkitekturmuseum, og Museet for moderne kunst. Personlig vil jeg dessuten anbefale Museet for Kommunikasjon, som særlig ser på posttjenesten og telekommunikasjon gjennom tidene. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men museet inneholder virkelig mye interessant samtidig som det er presentert på en god måte. Ikke noe problem å bruke 3-4 timer der.

Frankfurt er ikke noen utpreget shoppingdestinasjon, men dersom man er interessert kan man ta seg en tur langt Zeil, en lang og bred gågate med massevis av butikker og kjøpesentere. I tillegg finnes en rekke andre gater med forskjellig profil.  Langs Göthestrasse finnes for eksempel de dyreste merkevarene som Prada, Gucci o.l. Den lengste handlegaten er Berger Strasse, litt utenfor sentrum.

Hauptwache – Sentrum av Frankfurt, i enden av handlegaten Zeil

Restauranter, kafeer og barer finnes det nesten overalt i Frankfurt, men enkelte områder har en større konsentrasjon enn andre. I Bahnhofsviertel, området rundt sentralstasjonen, er det veldig mange små etniske spisesteder (først og fremst fra Asia og Midtøsten).  Området Sachsenhausen på sydsiden av elven er det mest kjente utelivsområdet, med en rekke restauranter og barer. Dette er stedet for å prøve den lokale spesialiteten Apfelwein (eplevin).

Tyskland har en mye jevnere fotballserie enn de fleste andre store europeiske land, med flere lag som faktisk har håp om å vinne serien. For å oppleve en kamp i Bundesliga live, kan man legge besøket i Frankfurt til en helg hvor lokale Eintracht Frankfurt har hjemmekamp. Stadionet deres ligger i ute skogen (dog faktisk ikke så altfor langt fra sentrum) og heter egentlig Waldstadion, men kalles nå for Commerzbank Arena etter sponsoren deres.  Det er en flott moderne stadion med kapasitet på 51500 tilskuere.  Selv om Eintracht Frankfurt har hatt begrenset suksess (ikke vunnet noe på over 30 år), så er det allikevel ofte fullt på kampene og man bør derfor kjøpe billetter på forhånd. Dette er svært enkelt via Eintracht Frankfurts hjemmeside, hvor man også faktisk kan skrive ut billetten selv.

Hjemmekamp med Eintract Frankfurt (foto av Dirk Ingo Franke / Wikimedia Commons)

Frankfurt har også mange andre underholdningstilbud. Særlig i Bahnhofsviertel ligger det flere spillehaller og kasinoer, som vi nordmenn kjenner fra kasinoer på nettet. Tyskland har en relativt liberal lovgivning sammenlignet med Norge når det gjelder pengespill, og selv om det ikke akkurat er Las Vegas tilstander i Frankfurt, har man flere muligheter til å vinne (og tape) penger der. Casinoene har typisk spill som roulette, blackjack og diverse spilleautomater. Jeg vil ikke anbefale å bygge ferien rundt lykkespill i Frankfurt, gitt at det finnes mange langt bedre gamblingdestinasjoner, men for litt avkobling er Frankfurt helt grei. I tillegg vil mange finne glede i å oppleve frihet til å kunne disponere pengene sine slik man selv ønsker. I Norge er jo ikke gambling spesielt populært hos myndighetene, så nordmenn har vært nødt til å holde seg til nettspill, hos for eksempel VeraJohn Casino som du kan besøke her. Vær oppmerksom på at skrullete norske regler har medført at bankkort ikke fungerer i spillehallene, så det er nødvendig å ta ut penger i minibank på forhånd, noe som uansett er fornuftig.

Frankfurt by night (foto av Nicholas Scheuer / Wikimedia Commons)

Tyskland har også en langt mer liberal politikk enn Norge når det gjelder prostitusjon. Målt i antall tilbydere har Frankfurt faktisk det største Red Light District (RLD) i Europa, minst dobbelt så stort som langt mer berømte Amsterdam.  En grunn til at Frankfurt ikke er bedre kjent er trolig fordi ingen av dets to RLDer har noen særlig sjarm. Alt foregår nemlig innendørs i såkalte Eros Centere (bordeller) og gatene rundt er fulle av (harmløse) narkomane. Et Eros Center har typisk 5-6 etasjer og ingen heis, så for å  “se alt” må man gå opp og ned ca. 60-70 etasjer.  Ellers er konseptet det samme som i Amsterdam, ved at jentene (samt en håndfull transseksuelle) leier rom og selger tjenestene sine. Prisnivået i Frankfurt skal være rundt 25 euro for en standardsesjon, hvilket er bare halvparten av hva tilsvarende tjenester koster i Amsterdam eller Antwerpen. Dersom man er ukomfortabel med å bryte den norske sexkjøpsloven (som også gjelder i utlandet – nei, det er ikke en spøk!), så kan man trøste seg med at det lave prisnivået gjør at “lovbruddet” blir svært lite.

Frankfurts Red Light District

Selv om man ikke er interessert i å benytte seg av tilbudene, så kan man vanskelig unngå å glede seg over å se at jentene kan arbeide med respekt og verdighet i trygge omgivelser. Dette er jo svært forskjellig fra tilstanden i et puritansk og bakstreversk land som Norge, hvor jentene utsettes for hån og stigmatisering i media og systematisk trakassering fra politiet.

Utsikt fra Taunusfjellene rett utenfor Frankfurt

Dersom ikke trappevandring i Frankfurts RLD er av interesse, så har Frankfurt en rekke andre turmuligheter. Det er faktisk strålende muligheter for vandreturer i fjellkjeden Taunus rett utenfor byen, selv om det ikke er verdens mest spektakulære natur det er snakk om. Taunus er ikke veldig høy (878 meter på det høyeste) og fjellene er dekket av skog slik at utsikten ofte er begrenset. Jeg vil ikke anbefale Frankfurt først og fremst som en vandredestinasjon, men hvis man vil ha en pause fra urbane omgivelser er Taunus et veldig lett tilgjengelig alternativ. Særlig sent på høsten (oktober, november) er det veldig fine høstfarger.

Koselig i Frankfurts gamleby

Som tyske byer flest, har Frankfurt et svært imponerende system for kollektivtransport.  Det finnes U-bahn (trikk/t-bane som går både over og under jorden), S-bahn (lokaltog for relativt korte reiser), Regionalbahn (regionaltog for litt lengre reiser) og busser for å komme seg rundt.  Alt sammen er svært godt integrert. Billettprisen avhenger av hvor langt man vil reise, men er generelt god valuta for pengene.

Frankfurts glimrende system for kollektivtransport gjør det enkelt å komme rundt overalt (foto av Pedelecs / Wikimedia Commons)

Frankfurt har mange hoteller og prisene kan variere enormt fra uke til uke. Dersom det er en stor messe i byen er alt sammen veldig dyrt (umulig å finne noe for under 150 euro uansett hvor dårlig). Resten av året er det som regel svært billig, gjerne 30-40 euro for et greit hotellrom. Siden Frankfurt har så mange forretningsreisende er det gjerne billigere å overnatte i helgen enn på ukedagene. På grunn av den store prisvariasjonen er det uansett ekstremt viktig å sjekke hotellprisene i Frankfurt før man eventuelt bestiller flyreisen.

Det er lett å komme seg fra Norge til Frankfurt. SAS og Lufthansa har et par flygninger hver dag og normalt er det relativt greie priser. Flyplassen i Frankfurt ligger veldig sentralt og det er bare en kort togtur inn til sentrum av byen. Ellers er det lite positivt å si om flyplassen som fremstår som relativt forvirrende og dårlig organisert. Dersom flyet skulle bli forsinket har imidlertid flyplassen to casinoer hvor man kan fordrive tiden og med litt (mye) flaks tjene inn pengene som har gått med i Frankfurt. Eventuelt  kan man tjene inn disse pengene ved å spille på nettet når man kommer hjem. Uansett, vil det vanligvis være billigst å fly med Ryanair. De flyr tre ganger i uken fra Rygge til Hahn, som ligger ca. 120 kilometer fra Frankfurt.  Flybussen tar i underkant av to timer inn til sentrum, så dette bør man ta med i betraktningen hvis man bare er på en kort visitt. Dessverre er rutetidene til Ryanair ikke spesielt gunstige for en helgetur.

The post Frankfurt, Tyskland appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Lars Henrik Olsen.

Spania er et paradis for voksne. Kunst og kultur, deilig mat og vin, milelange strender og festing til langt på natt. Men plutselig er det ikke vi som står i sentrum lenger, og dermed må jo ferien på mange måter tilpasses de små sine ønsker og behov. Heldigvis kan det som regel la seg kombinere. Barna elsker jo stranden, tapasen kan man nyte uansett, og festingen blir man likevel gjerne fort lei av.

Pariserhjul i fornøyelsesparken Tibidabo utenfor Barcelona (foto av Oh-Barcelona.com / Flickr)

Spania er et deilig land å besøke. Vintrene er korte og milde, somrene lange og varme og det er regioner og byer tilpasset enhver smak. Skal man ta med seg de minste på ferie, kan det lønne seg å gjøre litt research på forhånd. Hvor er de mest barnevennlige hotellene, hvor finner jeg et morsomt badeland og hvor ligger de beste fornøyelsesparkene? Enten man velger storby- eller badeferie, er Spania gjerne et naturlig valg for nordmenn. Barcelona, Solkysten og er San Sebastián er fine destinasjoner der både store og små vil kose seg.

Stranden Malagueta på Solkysten (foto av Bogdan Migulski / Flickr)

Barcelona
Barcelona er byen som har alt. Sol og strand, klima og kultur – her finnes noe for alle. Planlegger du en tur til Barcelona med de minste, lønner det seg å leie en familievennlig feriebolig der alle får plass, og barna har rom til å leke. Det er lett å finne rimelige reiser til Barcelona, og med krisen i Spania er prisene generelt lave.  Hovedgaten La Rambla er full av kunstnere og artister som vil fascinere barna. Europas største akvarium, L’Aquarium, ligger i denne byen, og de har også en stor fornøyelsespark – Tibidabo.

Fargerik fisk i L’Aquarium i Barcelona (foto av Paul Hermans / Wikimedia Commons)

Solkysten
Solkysten er feriemålet vi ikke blir lei av. Med over 300 soldager i året, er dette det perfekte reisemål for kalde nordmenn som trenger å komme seg bort. De fleste som kommer til Solkysten fra Norge lander i Malaga. Herfra er det en relativt kort kjøretur til feriekoloniene langs Middelhavet. I utkanten av byen ligger vannparken Torremolinos som er et paradis for dem som elsker rutsjebaner, bølgesimulatorer, laguner og mye mer (og det er like morsomt for de store som for de små!) Estepona er et herlig sted for småbarnsfamilier. Der kan dere velge mellom en masse lune små bukter, spise nydelig italiensk is, eller gå langs strandpromenaden der lekeplassene ligger på rekke og rad.

Estepona på Solkysten (foto av jaycross / Wikimedia Commons)

San Sebastián
San Sebastián i Nord-Spania regnes for å være blant verdens vakreste byer. Siden det er et annet klima her enn på solkysten, er det best å ta med barna hit om sommeren når man kan nyte de vakre strendene byen byr på. Ondaretta stranden er ideell for barnefamilier. Her er det satt opp en mengde aktivitetsklubber og små svømmebasseng.

San Sebastian i Nord-Spania (foto av Euskalduna / Wikimedia Commons)

San Sebastián har en vakker gamleby uten biler, og kjøkkenet her er fantastisk. Her finner dere et spennende akvarium og man kan ta det morsomme txu-txu toget gjennom byen.

The post På tur til Spania med barna appeared first on Reisemagazinet.

Jerusalem er sentral i både jødedommen, kristendommen og islam og kan vel trygt sies å være verdens helligste by. Som en følge av dette har Israels hovedstad så mange attraksjoner og severdigheter at det er en av verdens mest interessante byer å besøke. I denne artikkelen begrenser jeg meg til å gi litt informasjon og reisetips for gamlebyen, men Jerusalem er selvsagt mye mer enn dette.

Gamlebyen i Jerusalem med Tempelhøyden i forgrunnen

Hvorfor er Jerusalem så spesiell? For jødene er Jerusalem sentral som både nåværende og tidligere hovedstad. Her ligger alle deres helligste steder og jøder over hele verden vender seg mot Jerusalem under bønn. I kristendommen er selvsagt byen hellig på grunn av Jesus, en jøde som hevdet å være Guds sønn, og endte opp med å henrettes (korsfestes) for blasfemi i Jerusalem. Imidlertid stod han angivelig opp fra de døde og mange tror derfor at han faktisk var Guds sønn.

Jerusalem by night (foto av Michimaya / Wikimedia Commons)

Når det gjelder Jerusalems betydning for islam, så er ikke byen eksplisitt nevnt i koranen, men profeten Muhammed skal en natt ha blitt hentet av en “flygende hest” (Borak) og flyttet til “the farthest mosque” (Al-Aqsa) som muslimene mener må ha befunnet seg i Jerusalem. Her traff han både Abraham, Moses og Jesus og fikk etter hvert også audiens hos selveste Allah (Gud) i himmelen.  Angivelig skal Allah ha krevd at hans undersåtter skulle be 50(!) ganger om dagen, men dette syntes Muhammed var for mye og fikk forhandlet det ned til fem bønner. Muslimene vendte seg opprinnelig mot Jerusalem under bønn før de gikk over til Mekka.

Typisk trang gate i gamlebyen i Jerusalem

Fra nyhetene vil de fleste ha fått med seg at det stadig er bråk mellom Israel og andre land i Midtøsten. En av tingene det krangles om er Jerusalems status, og det er nødvendig med litt kjennskap til historien for å forstå hvorfor det har blitt slik. Israel er jødenes historiske landområde, som de angivelig har fått tildelt av Gud. Men etter at romerne ødela Jerusalem i år 70 og utviste jødene, bosatte de fleste seg på andre steder rundt omkring i verden. De oppnådde imidlertid sjelden stor popularitet blant lokalbefolkningen og ble typisk forfulgt og massakrert med jevne mellomrom.  (I følge den opprinnelige norske grunnloven fra 1814 hadde for eksempel ikke jøder adgang til Norge.)  På grunn av all denne forfølgelsen begynte mange jøder på slutten av 1800-tallet å leke med tanken om å skaffe seg sin egen stat for å kunne være i fred. Et av alternativene man så for seg var deres historiske landområde, nå kjent som Palestina, og under britisk styre etter det ottomanske rikets fall.

Utsikt over gamlebyen i Jerusalem

Mange jøder flyttet derfor til Palestina og kjøpte jord på begynnelsen av 1900-tallet, noe araberne i området ikke satte særlig pris på. Etter andre verdenskrig, hvor jødene ble forsøkt totalutryddet, ble det foreslått av FN å dele Palestina i en jødisk og en arabisk del. Araberne ville imidlertid ikke ha noen jødisk del i det hele tatt og en rekke araberland gikk derfor umiddelbart til krig da jødene allikevel erklærte staten Israel for opprettet i 1948. Men, det burde de ikke ha gjort, for araberne viste seg helt udugelige i konvensjonell krigføring og krigen endte med at Israel erobret større landområder enn de var tiltenkt i FN-planen. Til tross for denne triumfen, var det ikke alt som hadde gått jødenes vei. Hele gamlebyen i Jerusalem ble nemlig liggende i Jordan og senere annektert av landet. Jødene var dermed utestengt fra sine mest hellige steder, samtidig som Jordanerne ødela det meste jødiske i byen.

Israelske soldater gjør seg ytterligere upopulære hos en palestiner

Heldigvis for Israel, så yppet araberne til krig igjen i 1967 og nok en gang var dette en kjempetabbe. Resultatet var nemlig at Israel på 6 dager(!) erobret hele Vestbredden (inkludert gamlebyen i Jerusalem) fra Jordan, Gaza og Sinai fra Egypt og Golanhøydene fra Syria.  Øst-Jerusalem ble senere annektert av Israel, og lovligheten i dette er svært omstridt. (Israel mener det er helt greit, mens alle andre mener anneksjonen er ulovlig). Jordan har overhodet ikke akseptert det og har fremdeles bilder fra gamlebyen i Jerusalem på pengesedlene sine!

Jordan har ikke helt innsett at de har mistet Jerusalem

Uansett, så var et resultat av anneksjonen at en stor gruppe arabere bosatt i Øst-Jerusalem plutselig befant seg i Israel. Disse ble tilbudt israelsk statsborgerskap, noe de fleste avslo. Israel definerte dem derfor som “borgere av Jerusalem” og gav dem samme rettigheter som andre israelere, bortsett fra stemmerett ved parlamentsvalg. I tillegg ble de unntatt fra verneplikt, noe som er en betydelig fordel siden verneplikten i Israel er 3 år(!) for menn og 2 år for kvinner. Grunnen til å avslå statsborgerskap var nok betydelig politisk og sosialt press fra araberne på Vestbredden. I perioder hvor det kan synes å være håp om (fare for) opprettelsen av en palestinsk stat, er det imidlertid gjerne flere arabere som søker om israelsk statsborgerskap. Uansett hvor mye man hater jødene, så frister det lite å miste alle sosiale goder i Israel for å ende opp som borger av en dysfunksjonell og korrupt terrorstat, som de fleste realister regner med at en eventuell fremtidig palestinsk stat vil bli. Den politiske situasjonen i Jerusalem i dag er derfor ganske komplisert. På overflaten eksisterer jøder og arabere imidlertid relativt fredelig sammen, men uten å like hverandre noe særlig og uten å omgås mer enn høyst nødvendig.

Damaskusporten, en av inngangene til gamlebyen

Gamlebyen i Jerusalem kan deles inn i fire områder med ganske forskjellig karakter: Det armenske, jødiske, muslimske og kristne kvarteret. Når man studerer kartet ser gamlebyen ganske liten ut, men på gateplan vil man ganske sikkert bli overrasket over hvor vanskelig det er å få oversikt. Gatene er trange og labyrintaktige så det er lett å gå seg vill og man skal gå rundt svært lenge for å se alt som finnes av severdigheter og attraksjoner. Det er en klisjé, men i Jerusalem er det faktisk sant, at å bare spasere rundt helt tilfeldig kan være veldig morsomt. Samtidig er det svært nyttig å ha med seg en god guidebok (eller en guide), for nær sagt alt i gamlebyen har en eller annen religiøs, kulturell eller historisk betydning.

Oppe på bymuren

Jerusalem har gjennom tidene blitt ødelagt og bygget opp igjen flere ganger, gjerne etter å ha blitt flyttet litt på. Dagens bymur rundt gamlebyen er fra 1538 og stammer fra det ottomanske styret. Det finnes 8 porter man kan komme inn gjennom, mest kjent er Jaffaporten og Damaskusporten. Før krigen i 1967 brukte jordanske snikskyttere muren til å skyte på jøder i Vest-Jerusalem. I dag er det fredeligere og det er mulig å gå rundt store deler av gamlebyen på muren og få fin utsikt.

Davids tårn (foto av EdoM / Wikimedia Commons)

Hvis man kommer fra Vest-Jerusalem vil man normalt entre gamlebyen gjennom Jaffaporten. Rett til høyre vil man da se Davids tårn, et gammelt citadell (som ikke har noenting med Kong David å gjøre). Citadellet har en lang historie med forskjellige beboere, og inneholder nå et veldig interessant museum om Jerusalems historie. I borggården er det en rekke arkeologiske utgravninger, helt fra 700 f. Kr. På kvelden vises det et flott lys- og lydshow om Jerusalems historie, hvor de visuelle effektene projiseres på borgmuren.

Høye murer i det armenske kvarteret

Fortsetter man videre forbi citadellet kommer man til det armenske kvarteret. Dette er gamlebyen minste kvarter, med bare et par tusen innbyggere som for det meste holder til bak høye murer og stengte dører. Store deler av det armenske kvarteret består av et klosterområde med et par kirker og et museum. Kirkene er bare åpne under gudstjeneste, men det armenske museet er åpent hele dagen og er en fin måte å lære mer om hvordan armenerne er kommet til Jerusalem.

Den nesten helt nye Hurva-synagogen (foto av OmerGafla / Wikimedia Commons)

Det jødiske kvarteret ligger rett øst for det armenske. De fleste bygningene der er av nyere dato, da alt jødisk ble ødelagt av jordanerne etter krigen i 1948. Naturlig nok finnes en rekke synagoger i dette området, og mest interessant er kanskje den store Hurvasynagogen, omtrent midt i bydelen. Denne ble ferdigstilt så sent som i 2010, etter først å ha blitt bygget på 1700-tallet, men har blitt ødelagt av muslimer innimellom, sist sprengt av jordanerne i 1948. For turister er det dessverre vanskelig å komme inn i synagogen, og man blir nødt til å forhåndsbestille en guidet tur for å få lov.

Menora – Et av jødedommens viktigste symboler (foto av Olivier Lévy / Wikimedia Commons)

Etter at romerne ødela Jerusalem i år 70 bygget de en helt ny romersk by Aelia Capitolina. Hovedgaten Cardo Maximus gikk tvers gjennom byen og denne er gravd ut og rekonstruert i det jødiske kvarteret. I begynnelsen er den utendørs for så å gå over til en arkade med forskjellige gallerier og butikker, før man helt plutselig er over i det muslimske kvarteret.  Langs veien er “Alone on the walls” museet, som dreier seg om kampen om Jerusalem i 1948 fra et jødisk perspektiv. Museet er essensielt bare er ett rom med noen plakater og en film de viser, men faktisk ganske interessant allikevel.

Cardo Maximus i Jerusalem (foto av Berthold Werner / Wikimedia Commons)

Fortsetter man østover kommer man snart til virkelig hellig grunn. Tempelhøyden er kanskje det helligste stedet i Jerusalem. Navnet kommer av at jødene i sin tid bygde to templer der oppe, hvorav begge senere ble ødelagt, det siste av romerne. For jødene er det her verden ble skapt og det skal også være åstedet for den sadistiske fortellingen hvor Gud krever at Abraham skal vise sin lojalitet ved å myrde sønnen Isak. I dag er det få spor etter jødedommen der, for selv om Israel erobret gamlebyen i 1967, overlot de umiddelbart kontrollen over Tempelhøyden til muslimske ledere. For turister fremstår i dag Tempelhøyden som en ganske fredelig og åpen plass, i skarp kontrast til folkelivet utenfor. Den dominerende bygningen er den vakre Klippedomen med sin gyldne kuppel, men dessverre kun åpen for muslimer. Klippedomen er faktisk ikke en moske, men inni finnes en klippe hvor Muhammed skal ha sparket fra den kvelden han reiste opp til himmelen for å forhandle med Allah om antall daglige bønner.

Rolig og fredelig på Tempelhøyden

Al-Aqsa moskeen står også på Tempelhøyden og er i daglig bruk, men kun muslimer har adgang. Fasaden utenfor er strengt tatt ikke spesielt imponerende sammenlignet med andre moskeer. Det er mange innganger til Tempelhøyden, men ikke-muslimer får bare gå inn en spesiell inngang nær Klagemuren hvor det er flyplasslignende sikkerhetskontroll.  Dessuten er det bare åpent noen få timer om dagen for ikke-muslimer og en rekke gretne muslimske vakter sørger for at man blir kastet ut så snart visittiden er over. Jøder beveger seg ikke inn på Tempelhøyden i det hele tatt, fordi den er for hellig.

Klippedomen på Tempelhøyden

Klagemuren (Vestmuren) er en del av muren som ble bygget rundt Tempelhøyden, og som ble stående etter at romerne ødela jødenes tempel. Arkitektonisk sett er muren ikke noe spesielt, men for jødene har den enorm betydning som eneste gjenværende rest av tempelet, og for turister er folkelivet rundt muren et interessant skue. Etter å ha erobret gamlebyen i 1967, rev israelerne nesten umiddelbart et boligområde (det marokkanske kvarteret) i nærheten av Klagemuren, slik at man fikk en stor åpen plass og jødene lettere tilgang til muren. Området nær muren er definert som en utendørs-synagoge og det holdes hyppige gudstjenester her, men mest vanlig er det å komme til muren for å be på egen hånd. Under buen på venstre side er det en passasje (bare for menn) inn til et bønnerom med bibliotek og andre fasiliteter. Sjekk dette webcameraet fra Klagemuren. Hvis man ikke kan oppsøke muren selv, kan man forøvrig bruke samme nettside til å legge inn en bønn som skrives ut på papir og plasseres i en sprekk i muren!

Klagemuren med Tempelhøyden i bakgrunnen

Normalt etter å ha gått ut fra Tempelhøyden vil man befinne seg i det muslimske kvarteret. Dette er det mest livlige kvarteret i gamlebyen når det gjelder folkeliv. Det er fullt av gateselgere og små butikker hvor det selges både suvenirer og nyttige ting for lokalbefolkningen, samt massevis av små restauranter som selger falafel, kebab og andre lokale retter. Det er meningen man skal prute på prisene i suvenirsjappene.

Mye å klage over

Hvis man går litt rundt i det muslimske kvarteret, vil man snart komme forbi Via Dolorosa. Dette er veien som Jesus angivelig skal ha gått med korset til sin egen korsfestelse. Strengt tatt er det ingen som helt vet hvor han gikk og veien har endret seg over tid, men mange tar dette alvorlig og det er ikke uvanlig å se folk komme bærende på kors for å følge i Jesus fotspor. Langs Via Dolorosa er det forskjellige “stasjoner” som markerer hendelser på veien, for eksempel hvor Jesus falt og hvor han traff forskjellige personer. De siste stasjonene er inne i Gravkirken i det kristne kvarteret.

Nok en Jesus på vei langs Via Dolorosa

For kristne er Gravkirken den viktigste bygningen i gamlebyen. Den er bygget på det stedet hvor Jesus angivelig skal ha blitt korsfestet og gravlagt. Kirken ble først bygget i 325, men er blitt ødelagt, brent ned og gjenoppbygget flere ganger. Det overrasker kanskje at Jesus skal ha blitt korsfestet inne i byen, men husk at byen har blitt flyttet et par ganger siden Jesus tid. Kirken ser ikke noe spesielt imponerende utenfra, og selv på innsiden har man sikkert sett langt mer imponerende kirkebygg andre steder. For å få fullt utbytte av besøket, vil jeg derfor anbefale å lese litt på forhånd om Gravkirken, eller skaffe seg en guide, for ellers er det ikke så lett å vite hva man ser. De viktigste attraksjonene er gravminnet som er bygget rundt det som skal være Jesus grav og stedet hvor han ble korsfestet.

Gravkirken er ikke spesielt imponerende utenfra (foto av Berthold Werner / Wikimedia Commons)

Gravkirken deles mellom ulike kirkesamfunn, hvor de viktigste er den gresk-ortodokse, den armenske og den katolske kirken. Man skulle kanskje forvente at på et sånt hellig sted ville det herske en atmosfære av fred og kjærlighet. Men, langt derifra, de forskjellige kirkesamfunn og tilhørende munker hater hverandre dypt og inderlig!  For et par år siden brøt det for eksempel ut masseslagsmål fordi en munk hadde flyttet på en stol(!), noe som resulterte i sykehusopphold for mange munker. En artig kuriositet er at den konstante kranglingen mellom de kristne førte til at ottomanerne i sin tid gav ansvaret for å låse opp og stenge kirken til en muslimsk familie. Slik er det fortsatt, og ansvaret har gått i arv fra far til sønn i rundt 1300 år. Siden de kristne aldri klarer å bli enige om noe, utføres det heller aldri noe vedlikeholdsarbeid på kirken, noe som har resultert i at selve gravminnet står i fare for å falle sammen.

Graven til Jesus (foto av Berthold Werner / Wikimedia Commons)

Dette var en kort oversikt over de mest kjente attraksjonene i gamlebyen i Jerusalem. Det finnes mange flere severdigheter, men det vil føre for langt å gå inn på det her, og man må heller ikke glemme at utenfor gamlebyen er det også enormt mye å se. Hvis man er religiøs eller bare historisk interessert, kan man fint tilbringe flere uker i Jerusalem uten å kjede seg. Israel er dessuten så lite at mange av landets andre severdigheter kan besøkes på dagstur fra Jerusalem.

Gate i det muslimske kvarteret

Som turist i Jerusalem er det imidlertid en ting man bør merke seg: Sabbaten (jødenes helligdag) blir tatt veldig alvorlig. Denne varer fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag og dette markeres med en sirene. Under sabbaten er alt jødisk stengt, inkludert butikker, restauranter og til og med minibanker. Ingen offentlig transport går, men noen taxier kjører. Heldigvis er restaurantene åpne i den muslimske delen av byen, så man slipper å sulte i hjel. Man kan prøve å unngå sabbaten ved å reise til Tel Aviv (på forhånd!), hvor det ikke er så mange som bryr seg. Men sabbaten kan også en interessant tid i Jerusalem. Dersom man går rundt i gamlebyen på fredag kveld vil det være mer eller mindre fullstendig folketomt, en ganske spesiell opplevelse.

Israelske soldater på Cardo Maximus synger sabbaten inn

Israel er dessverre et relativt dyrt ferieland med et prisnivå omtrent som Vest-Europa. Jerusalem er dessuten dyrere enn resten av Israel. De billigste hotellene ligger riktignok på 2-300 kroner, men da er standarden ikke veldig høy. For å komme til Jerusalem fra Norge er det mest naturlig å fly til Tel Aviv og reise videre derfra. Dessverre er det nokså dårlige flyforbindelser fra Norge til Tel Aviv. Selv om den faktiske flytiden fra Oslo ikke burde være mer enn 5-6 timer, kan man regne med å måtte bytte fly et eller annet sted i Europa med tilhørende lang ventetid, for til slutt å ankomme Tel Aviv midt på natten.  Ofte må man regne med rundt 4000 kroner for en tur/retur-billett. Air Baltic har imidlertid ofte relativt billige billetter (via Riga), så med litt timing kan man slippe unna med 2000-2500 kroner.  Søk på Skyscanner, Finn, Kayak, Momondo eller lignende etter flybilletter. Merk at hvis man ankommer på sabbaten vil det ikke finnes noen kollektivtransport fra flyplassen. En taxi fra Tel Aviv til Jerusalem koster rundt 500 kroner.

The post Gamlebyen i Jerusalem, Israel appeared first on Reisemagazinet.

Madrid er en spennende by med et svært variert utvalg av attraksjoner, inkludert både fotball og kunst i verdensklasse. Rett utenfor Madrid finnes det dessuten en rekke store severdigheter som enkelt kan besøkes på dagstur.  En av de mest populære utfluktene er til den lille byen San Lorenzo de El Escorial, omtrent 45 kilometer fra Madrid. Her ligger en av Spanias viktigste severdigheter, nemlig det gamle kongeslottet og klosteret El Escorial.  Den spanske kongen bor ikke der lenger, og bygningen fungerer nå hovedsakelig som kloster, museum, bibliotek og kongelig gravkammer.

San Lorenzo de El Escorial (foto av Choniron / Wikimedia Commons)

Det var Kong Filip 2 (Felipe) av Spania som fikk bygget slottet El Escorial. Etter å ha slått Frankrike i et viktig slag i Saint Quentin i 1557, syntes han nemlig at det måtte bygges et monument for å minnes dette. På den tiden var Spania på høyden av sin makt og Filip var faktisk også konge av England en liten stund, helt til den engelske konen hans døde. (Filippinene er forøvrig også oppkalt etter ham). Kong Filip skal ha vært en kultivert mann med sans for kunst, litteratur og historie, samtidig som han var dypt religiøs. Som man vil se, så reflekteres alt dette i El Escorial.

Utenfor El Escorial

Byggingen av El Escorial startet i 1563 og slottet var ferdigstilt i 1584.  Den ferdige bygningen er enormt stor, større enn kongeslottet i sentrum av Madrid. Fra utsiden er det imidlertid ikke spesielt vakkert utsmykket og den rektangulære formen kan gi mer assosiasjoner til et fengsel enn et slott. Den store og flotte hagen rundt bygningen er imidlertid uansett behagelig å spasere rundt i.

El Escorial med Monte Abanto i bakgrunnen

Inne i El Escorial er stilen derimot helt annerledes, hvor mange av rommene er dekorert av berømte spanske og italienske kunstnere fra renessansen.  Dekorasjonene ble nøye koordinert med arkitekturen for å gi en helheltlig effekt, så nesten overalt finner man vakre veggmalerier som dekker både vegger og tak. I tillegg til er mange malerier også utstilt, blant annet verker av kunstneren El Greco, selv om mange bilder også har blitt flyttet til Pradomuseet i Madrid. Biblioteket i El Escorial inneholder dessuten flere tusen sjeldne manuskripter både på spansk, arabisk og latin.

Biblioteket i El Escorial (foto av Xauxa / Wikimedia Commons)

I Arkitekturmuseet i El Escorial kan man lære mer om hvordan slottet ble bygget. Det gitteraktige designet til grunnplanet av slottet er muligens en hyllest til San Lorenzo (Laurentius eller St. Lavrans på norsk), en helgen som ble langsomt stekt på grill(!) etter å ha delt ut kirkens skatter til de fattige mens han var skattmester i Roma. En annen teori er at designet med mange borggårder og arkader er basert på Solomons tempel (jødenes første tempel som stod på Tempelhøyden i Jerusalem).

Utenfor Basilikaen i El Escorial

Et av høydepunktene i El Escorial er den store basilikaen og det kongelige gravkammeret. Katedralen har form som et gresk kors, dvs. like lang i alle fire retninger og er utrolig flott dekorert med veggmalerier innvendig. Rett ved siden av basilikaen er de private rommene til Filip 2, overraskende spartansk innredet, men med utsikt inn i katedralen. Det kongelige gravkammeret ligger under basilikaen og inneholder 26 marmorkister hvor levningene av de fleste spanske kongene befinner seg. Imidlertid er gravkammeret nå fullt, så det er ikke bestemt hvor den nåværende kongen vil bli gravlagt når den tid kommer.

Det kongelige gravkammeret i El Escorial (foto av Bocachete / Wikimedia Commons)

Inngangsbilletten til El Escorial koster 10 euro. Da kan man spasere rundt på egen hånd. En guidet tur koster 7 euro og en audioguide 4 euro. Byen San Lorenzo de El Escorial har vokst frem rundt slottet som er den klart største attraksjonen. Det er forsåvidt en trivelig nok by, men man innser fort at turisme er viktigste inntekskilde fra det store utvalget av restauranter, kafeer, barer og suvenirbutikker rettet mot de besøkende.

Gate i San Lorenzo de El Escorial

El Escorial ligger ved foten av Monte Abantos i fjellkjeden Sierra de Guadarrama. Stedet egner seg dermed utmerket som base for fjellturer. Faktisk trenger man bare å spasere i ti minutter fra slottet før man befinner seg i skogen og har flere mulige stier å følge. En grei tur er opp på toppen av fjellet, hvor det befinner seg et kors og man har strålende utsikt over El Escorial og på en klar dag kan se helt til Madrid. Turen opp tar ca to timer i normalt tempo.

Utsikt over San Lorenzo de El Escorial fra toppen av fjellet. Slottet er omtrent midt i bildet.

Fra toppen kan man fortsette videre i underkant av en time til man kommer til utsikt over Valle de los Caidos (De falnes dal). Den tidligere diktatoren Francisco Franco har her opprettet et minnesmerke over de falne i den spanske borgerkrigen og et gigantisk kors er synlig langveisfra. Det finnes også mange andre stier man kan følge.

Utsikt mot Francos monument i Valle de los Caidos (De Falnes dal)

Det finnes et par hoteller i San Lorenzo de El Escorial, men de fleste besøker byen på en dagstur fra Madrid, noe som er veldig enkelt, enten med tog eller buss. Fra Madrid er det hyppige avganger med lokaltoget fra stasjonene Atocha, Chamartin eller Nuevos Ministerios. Togturen tar rundt 1 time, litt avhengig av hvilken stasjon man starter fra. Se her for rutetabeller.  Merk at togstasjonen i San Lorenzo de El Escorial ligger i bunnen av en skråning, med slottet liggende på toppen. Heldigvis er det en buss som korresponderer med lokaltogene som kjører opp til toppen.  I tillegg til toget går det dessuten buss fra Moncloa bussterminalen i Madrid og nesten rett til slottet.  Se her for rutetabellen.

The post San Lorenzo de El Escorial, Spania appeared first on Reisemagazinet.

Halong Bay (Ha Long-bukten) er Vietnams største attraksjon på grunn av sitt vakre og særegne landskap. I Halong Bay finnes det nemlig tusenvis av kalksteinsøyer med jungelvegetasjon som på spektakulært vis reiser seg opp fra havet. Området inneholder dessuten en rekke huler, laguner, strender, små fiskerlandsbyer og har et rikt dyre- og planteliv.

Utsikt over Halong Bay

Halong Bay ligger utenfor Halong City i Nordøst-Vietnam, ca. 200 kilometer øst for hovedstaden Hanoi. Navnet betyr (omtrent) “nedstigende drage” etter en gammel myte om at alle øyene ble dannet av en familie drager. I praksis er kalksteinsøyene dannet gjennom påvirkning av bølger og vind gjennom mange millioner av år, men vakkert er det uansett blitt. Mange av de små øyene øyene har fått en merkelig fasong og vietnameserne har gitt dem fantasifulle navn.

Ingenting å utsette på landskapet

De fleste øyene i Halong Bay er små, gjerne bare en enkelt kalksteinsklippe som stikker opp av sjøen og hvor det er umulig å gå i land. Det finnes imidlertid noen større øyer og den største av disse er Cat Ba i den sørøstlige delen av Halong Bay. Cat Ba er relativt stor med sine 260 kvadratkilometer og rundt 13000 innbyggere. Halve øya er erklært som nasjonalpark på grunn av den usedvanlig rike flora og faunaen. Dyrelivet inkluderer blant annet Cat Ba languren, en av verdens mest utrydningstruede dyrearter. En langur er i apefamilien og kalles også for bladape på norsk. Cat Ba languren finnes bare på Cat Ba og dessverre er det bare 60-70 gjenværende langurer.

Utsikt over Cat Ba

Halong Bay er en severdighet man ikke under noen omstendighet bør gå glipp av under et besøk i Vietnam. Heldigvis er det svært enkelt å oppleve Halong Bay da det finnes et utall av selskaper som har opplegg med båtcruise rundt i bukten. Skipene som benyttes er såkalte djunker, gamle kinesiske seilbåter, men i dag selvsagt også motordrevne. Vannet er forøvrig veldig rolig i Halong Bay, så sjøsyke er ikke noe man trenger å bekymre seg for. Hvis det er meldt uvær, så avlyses cruisene.

Typisk djunke for cruise i Halong Bay

Selv om et cruise i Halong Bay egentlig dreier seg om å kjøre rundt med båt og oppleve den fantastiske naturen, så bør man være klar over at cruiseoperatørene har forskjellig profil på oppleggene sine. Cruiser finnes i alle prisklasser og med forskjellig tema. For backpackere finnes det for eksempel såkalte “booze cruises”, hvor fokus ikke er på de naturskjønne omgivelsene, men derimot på å feste og drikke seg mest mulig full sammen med andre vestlige backpackere. I motsatt ende av skalaen har man private cruiser hvor man har skipet helt for seg selv i svært luksuriøse omgivelser. Og så finnes det alle mulige mellomting.

Det finnes flere tusen kalksteinsøyer i Halong Bay

Med så mange forskjellige tilbud kan det være vanskelig å orientere seg. De fleste turister reiser til Halong Bay med utgangspunkt i Vietnams hovedstad Hanoi. I Hanoi finnes det derfor enormt mange reisebyråer som selger turer, men de færreste har sine egne båter og fungerer kun som mellomledd. Dessuten vil samtlige hoteller i Hanoi prøve å selge deg et cruise i Halong Bay (noe de får kommisjon for).

Mange fine klippeformasjoner i Halong Bay

Et cruisepakke inneholder vanligvis transport til/fra Hanoi og all mat på turen, mens drikke må man betale ekstra for (billig). Noen av operatørene har ekstremt lave priser, gjerne bare 20-30 US$ for to-dagers cruise. Imidlertid er det veldig mange som er misfornøyde med oppleggene på de billigste cruisene. Problemer kan være at mye går galt, at skipet kan være i dårlig stand, at det er mange flere ombord enn man ble lovet, at maten er dårlig etc. Sikkerheten kan også være en faktor man bør ta hensyn til. Det har vært en rekke dødsulykker i Halong Bay de siste årene, enten ved at skip kolliderer med hverandre eller at båten er i så dårlig stand at den synker. Visstnok har myndighetene prøvd å innføre strengere sikkerhetskrav for å bli kvitt de mest useriøse aktørene, men vi får se hvor nøye dette vil etterleves.

Som regel mye godt å spise på et cruise i Halong Bay

Så, hvordan finner man det optimale cruiset? I mange tilfeller er det nok slik at man får hva man betaler for. Desto mer man betaler for cruiset, desto større sjanse for at man blir fornøyd sannsynligvis. På den annen side kan man være heldig å få et bra opplegg til en svært rimelig penge. Man må derfor gjøre en avveining mellom pris og antatt comfort. Det kan være nyttig å lese anmeldelser på nettet på forhånd, men selv operatører med gode anmeldelser bruker ikke samme skip hele tiden. Man kan dessuten ofte måtte bytte skip underveis (uten å ha blitt orientert på forhånd) for at operatørene skal utnytte kapasiteten mest mulig effektivt.

Fin utsikt fra øverste dekk

Et allmenngyldig råd er i hvertfall å ikke forhåndsbestille turen på nettet. Dette vil garantert bli mye dyrere enn å bestille direkte fra et reisebyrå eller en operatør i Hanoi, hvor man normalt vil få betydelig rabatt. Konkurransen om kundene er svært hard og med så mange operatører er det helt utenkelig at det skulle være fullt overalt når man ankommer Hanoi uten forhåndsbestilling. Det kan også lønne seg å sjekke flere operatører/reisebyråer og ikke slå til på det aller første tilbudet man får.

Lett å få kjøpt mer mat og drikke hvis man ikke skulle få nok ombord

Typisk har man tre typer cruise å velge mellom: 1-dags cruise, 2-dagers cruise og 3-dagers cruise. Oppleggene vil være nokså like i de fleste tilfeller, selvsagt med mindre variasjoner avhengig av operatørens profil. Merk at siden mange av turoperatørene følger omtrent samme ruten så ender store grupper med turister opp på samme steder omtrent på samme tid. Det blir derfor ofte fullt og lang kø i hulene man besøker og svært tett med folk på strendene.

Folksomt på en av strendene i Halong Bay

På et 1-dagers cruise hentes man tidlig i Hanoi og kjøres til ferjeterminalen i Halong Bay. Der går man ombord i djunken, cruiser litt rundt i bukten, besøker en grotte og kanskje en av strendene før man returnerer til Hanoi sent på kvelden. Med et slikt opplegg får man absolutt sett mye vakker natur, men det blir en veldig lang og slitsom dag og jeg vil bare anbefale 1-dagers cruise dersom man har dårlig tid. Det er 3-4 timers kjøring mellom Hanoi og Halong Bay, så det sier seg selv at mye av dagen går bort i kjedelige transportetapper.

Med så rolig sjø som det er i Halong Bay, passer det fint med en kajakktur

Et 2-dagers cruise er mer avslappende. Den første dagen følger omtrent samme opplegg som et 1-dagers cruise, men istedenfor å reise tilbake til Hanoi, kjører man lengre bort fra land, ankrer opp ute i bukten, har et bedre kveldsmåltid ombord, ser på solnedgangen og slapper av, før man overnatter i lugar på båten. På den andre dagen cruiser man videre rundt og man har ofte mulighet for kajakkpadling som et alternativ til å slappe av ombord før returen til Hanoi på ettermiddagen.

Liten fiskerlandsby i Halong Bay

På et 3-dagers cruise følger man typisk opplegget til 2-dagers cruise, men på den andre dagen reiser man gjerne til øyen Cat Ba for å overnatte på hotell der. På Cat Ba har man mulighet for en rekke aktiviteter. Typisk besøker man nasjonalparken og går en tur der. Man returnerer til Hanoi på ettermiddagen den tredje dagen.

Grotte i Halong Bay

Man trenger strengt tatt ikke melde seg på en tur for å oppleve Halong Bay. Det er mulig å ta vanlig rutebuss fra Hanoi til Halong City og ta seg til ferjeterminalen. Der kan man forhandle med noen av turbåtene om å bli med til Cat Ba og deretter finne hotell der på egenhånd. Men cruisene er generelt så god valuta for pengene at det er svært lite penger å spare på dette, snarere tvertimot.

Ikke lett å komme frem med skip overalt i Halong Bay

Halong Bay ligger såpass langt nord at klimaet ikke lenger er tropisk. Værmønsteret er derfor litt komplisert men det er allikevel fullt mulig å besøke området hele året. Regntiden er fra mai til oktober og bringer veldig varmt og fuktig vær. Normalt kommer regnet i kortvarige kraftige byger, så dette trenger ikke være noe problem. Selv tok jeg et 3-dagers cruise i juli (den våteste måneden) og opplevde ingen nedbør i det hele tatt. På vinteren er det kjøligere og i de kaldeste månedene (desember-februar) er temperaturen mer uforutsigbar med dagtemperaturer ned mot 10 grader og opp mot 30 grader andre dager. Typisk er det relativt behagelig med rundt 20 grader og svært lite regn. Imidlertid er det ofte tåke og dårligere sikt i de kaldere månedene.

Solnedgang i Halong Bay

Det finnes nok av direktefly fra Europa til Hanoi i Vietnam, men selvsagt ingen fra Norge. Søk på Skyscanner, Momondo, Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene. Dersom man er i Asia, så har billigselskapet AirAsia daglige ruter til Hanoi fra Bangkok og Kuala Lumpur og vil som regel være det billigste alternativet.

The post Cruise i Halong Bay, Vietnam appeared first on Reisemagazinet.

På landsbygda i nærheten av byen Pervomajsk i Ukraina ligger et av Europas mest spesielle museer. Der kan man nemlig besøke en av Sovjetunionens tidligere baser for utskytning av atomraketter. Under den kalde krigen var dette et topphemmelig og strengt bevoktet område hvor operatører satt langt under bakken og ventet på ordre om å skyte ut missiler for å ødelegge mål i Vest-Europa.

Noen av atomrakettene med den gigantiske SS-18 «Satan» i bakgrunnen

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 ble Ukraina en selvstendig stat og arvet et voldsomt arsenal med atomraketter som hadde vært utplassert der. Blant annet hadde man 176 interkontinentale raketter med totalt 1272 atomstridshoder, noe som gjorde Ukraina til verdens tredje største atommakt (etter USA og Russland). Landet valgte imidlertid å ruste ned og bli en atomvåpenfri sone. Ukraina fikk hjelp av USA til å ødelegge atomvåpnene og som en del av nedrustningen ble basen utenfor Pervomajsk gjort om til «Museet for de strategiske rakettstyrkene«.

Museumsbygningen

Det var Sovjetunionens 46. rakettdivisjon som holdt til i basen ved Pervomajsk. Hele komplekset inneholder ti underjordiske rakettsiloer, hver med sin atommissil som var rettet inn mot Vest-Europa. Det hele ble styrt fra et godt bevoktet kontrollrom langt under bakken. Museet gir et svært fascinerende innblikk i tilstanden under den kalde krigen og alle med historisk interesse vil ha stort utbytte av et besøk her.

Omvisning på atomrakettmuseet

Etter å ha ankommet museet blir man først vist rundt på en guidet tur og deretter har man mulighet til å gå rundt på egenhånd, særlig for å inspisere de utstilte missilene. Guidene er tidligere offiserer som jobbet på anlegget under den kalde krigen. Dette høres jo i utgangspunktet svært interessant ut, men dessverre snakker disse nesten bare russisk, et språk de færreste nordmenn behersker, så det er relativt vanskelig å kommunisere med dem. Utlendinger får imidlertid låne et lite hefte med informasjon på engelsk, men dersom man forstår russisk vil man nok få enda større utbytte av omvisningen.

Utstilling på museet. Modell av kontrollenheten til venstre

Omvisningen starter i et lite museumsbygg hvor det gis informasjon om basen, særlig hvordan kontrollrommet i en silo langt under bakken var bygget opp. Videre forklares det hvordan man destruerte alle atomvåpnene med hjelp fra amerikanerne. Deretter går man utenfor og får sett på samlingen av raketter (nå ufarlige). Det er ikke småtteri man hadde tilgjengelig. Spesielt imponerende er den gigantiske interkontinentale missilen SS-18 “Satan”. Man ser også på utskytningsrampene og lastebiler med raketter etc.

Den interkontinentale SS-18 «Satan» raketten. Ikke akkurat småtteri..

Høydepunktet under omvisningen er selve kontrollrommet. For å komme dit må man ta en trang heis ned 12 etasjer under jorden. Den aller nederste etasjen var soverommet, men ved å klatre opp en etasje kommer man til selve kontrollrommet. Her kan man sitte ved det eldgamle kontrollpanelet, ved siden av en gammel telefon med direktelinje til Moskva, og la seg avbilde når man trykker på avfyringsknappen. Hele siloen var meget godt beskyttet og offiserene som jobbet der skulle ha nok luft, vann og mat til å overleve helt isolert i 45 dager.

Kontrollpanelet i kontrollrommet. Herfra kunne man startet tredje verdenskrig…

Det koster ekstra å besøke kontrollrommet, men det er absolutt verd prisen for å oppleve en så historisk viktig attraksjon. Museet har ellers en prisliste på russisk som selv de ansatte så ut til å ha vanskeligheter med å tolke. Under mitt besøk fikk man, av en eller annen grunn, utdelt rundt ti billetter hver, hvorav halvparten måtte leveres tilbake etter at omvisningen var ferdig. Jeg vet ikke om dette er normal praksis.

Silo for utskytning av atomrakettene

Det er aller enklest å besøke museet med egen bil for det ligger rundt 30 kilometer nord for Pervomajsk, et godt stykke ute på landsbygda. Hvis man allikevel kjører mellom Kiev og Odessa er det imidlertid ikke lange omveien for å få med seg museet.  Etter å ha passert Uman kan ta av motorveien på vei P06 og følge skiltene mot Pervomajsk. Etter hvert vil man få øye på et skilt som peker inn på en forferdelig grusvei frem til museet.

Lastebiler for utskytning av raketter

For å besøke museet uten egen bil er det enklest å reise seg til Pervomajsk med buss og ta en taxi derfra. Alternativt kan man kan prøve å ta buss nordover fra Pervomasjk eller sørover fra Uman, men det kan muligens være vanskelig å forklare hvor man vil slippes av hvis man ikke behersker russisk eller ukrainsk.

Noen konvensjonelle stridsvogner hadde man også på basen.

Wizzair har dessverre lagt ned sin flyrute til Kiev, slik at det ikke lenger er så enkelt og billig for nordmenn å fly til Ukraina. Flyforbindelsene er nå ganske dårlige, men det hender at Air Baltic eller Estonian Air har brukbare priser (med flybytte i henholdsvis Riga og Tallinn). Søk på Skyscanner, Finn, Kayak, Momondo eller lignende for å finne de billigste flybillettene.

The post Atomrakettmuseet i Ukraina appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Tine Ransen.

Argentina er for mange kjent for å være landet som tilbyr tango, fotball og verdens beste biff. Jeg har selv vært på et lengre opphold i landet, spesielt i Buenos Aires, og vet av erfaring at nettopp dette stemmer på en prikk. Tangoen er vakker, og en finner utallige milongas i storbyene hvor en kan oppleve profesjonelle dansere og amatører som danser natten inn med rytmiske og sensuelle bevegelser. Se ikke bort ifra at du kommer til å bli bedt opp på dans av noen sjarmerende og livlige argentinere!

Lago Puelo i Argentinsk Pategonia (foto av Argmda / Wikimedia Commons)

Det møre kjøttet fra deres egne gårder rundt om i landet er himmelsk, og den argentinske vinen er nydelig. En kan se unggutter spille lidenskapelig fotball på gatehjørner, hvor selveste Maradona er forbildet for ungguttene som drømmer om et liv i sus og dus. Men de som har reist rundt i dette vakre landet, vet at det har så mye mer å by på. Argentina har med sitt varierte landskap noe for enhver besøkende.

Hjemmebanen til River Plate i Buenos Aires (foto av Jose Porras / Wikimedia Commons)

Det er nettopp derfor en bør ta seg god tid og planlegge en lengre reise dersom man tenker å dra til Argentina, slik at en får sett og opplevd hva landet virkelig har å by på. Jeg personlig vil anbefale å dra på en lengre kjøreferie, slik at en kan velge og vrake i hvilke attraksjoner en vil få med seg. Argentina er det perfekte landet for en ekte road-trip, hvor en typisk rundreise vil inkludere Mendoza i vest, Patagonia i sør, Iguazu Falls i nord, og Buenos Aires i øst.

Utsikt over Ushuaia (foto av Jerzy Strzelecki / Wikimedia Commons)

Dersom en drar helt ned i sør, til Ushuaia i Patagonia, kan en dra hjem til Norge og fortelle venner og bekjente om at en faktisk har vært til ”The end of the world”, og oppleve kontrasten med breer og snø i et land en vanligvis forbinder med sol og  varme. Patagonia strekker seg over både Chile og Argentina, og innbyggere og besøkende i den sørligste byen i Argentina, Ushuaia, kaller det for en reise til verdens ende. Det er en jevn strøm med turister som drar til Patagonia, og mange vil gjerne få med seg hval-safarier eller å gå på isbreer og nyte vakker natur.

Perito Moreno isbreen i Patagonia (foto av Luca Galuzi / Wikimedia Commons)

Fra Patagonia kan en kjøre hele veien opp til Buenos Aires. Her kan en stoppe langs flere badebyer på den lange veien, og nyte et Argentina som ikke er fullt så populært blant turister. Her kan en slappe av og følge med på dagliglivet til fiskere og argentinere, og kanskje slå av en prat med lokalbefolkningen.

Vingård i Mendoza (foto av xxxx / Wikimedia Commons)

I Buenos Aires er det tango, fotball og fantastisk kultur og arkitektur som står på menyen- for ikke å snakke om god mat og drikke. Byen er svært inspirert av europeisk kultur, og en møter stadig vekk porteños som hyller sine italienske forfedre. Denne byen er helt fantastisk, og en sitter garantert igjen med gode minner herfra.

Kongressen i Buenos Aires i solnedgang (foto av Miguel Cesar / Wikimedia Commons)

Den berømte argentinske vinen en får servert til måltidene er så god at et besøk innom ett av Argentina sine beste vindistrikter blir ett nødvendig stopp på ruten opp nord. Argentina er nemlig verdens femte største vinprodusent, og et besøk i et av vindistriktene er noe en absolutt bør få med seg! Dette er en svært lang omvei, men en vil garantert mene det er verdt det etter et opphold i det berømte vindistriktet Mendoza, som ligger mellom Chile og Argentina, rett ved siden av de mektige Andesfjellene - Cordilleras de los Andes.

Argentina er kjent for sine viner (foto av Ricardo Martins / Wikimedia Commons)

Etter late dager med sykling mellom vingårder og fantastisk mat, er det på tide å dra videre i bilen helt nord i landet opp til grensen til Brasil- og oppleve fantastiske Iguazu Falls. På lokalt språk betyr Iguazu ”vann” og ”stor”, noe som beskriver disse enorme vannfallene svært godt. Disse vannfallene er bare noen av de mange fantastiske opplevelsene en bør få med seg mens en er på besøk i Argentina.

Iguazu Falls (foto av Tabetabe / Wikimedia Commons)

For en slik lang rundreise er det viktig å ta seg god tid og planlegge en lang nok ferie for å rekke alt uten for mye mas og jag. I tillegg bør en sikre seg en bil som er komfortabel å reise med, og som har god nok plass til venner og bekjente som ikke kan si nei takk til slik en fantastisk opplevelse.

Ekte argentisk mat (foto fra www.recetasgourmet.com.ar)

En komfortabel bil, slik som en også kan tenke seg å kjøre rundt med på ferier i Norge eller til hverdags, er å anbefale. For eksempel er Honda sin nye civic svært komfortabel til både ferier og det dagligdagse, og en finner mer informasjon om den her. Men muligens kan Honda CR-V passe bedre. Denne solide modellen må være ypperlig på ferier og lange turer i ulendt terreng, og på Honda sine hjemmesider kan en finne flere detaljer.

The post På fire hjul gjennom Argentina appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Elin Reitehaug.

Vi kjenner alle på kroppen at våren er i anmarsj, og da er det på høy tid å begynne å tenke på hva man skal bruke sommerferien på. Dersom du er glad i en kombinasjon av god mat, fysisk aktivitet, natur og kultur – som i tillegg kan kombineres med å besøke selveste Roma, da har vi et godt forslag til deg: følg pilegrimsveien Cammino di San Tommaso i Abruzzo, Italia. Ruten kan selvsagt gjøres til fots dersom man har nok tid, men den kan enkelt tilrettelegges med transport på deler av ruten – og så kan man ta de flotteste partiene til fots. Denne turen kan også kombineres med andre aktiviteter i regionen: badeferie og vannaktiviteter, flere fotturer i fjellene eller besøke de tallrike nasjonalparkene i dette naturskjønne området.

Nasjonalparken Punta Aderci

De fleste har hørt om Pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Kanskje er ikke pilegrimsferden San Tommaso i Abruzzo like velkjent og populær, men den er slett ikke mindre viktig verken kulturelt, spirituelt eller i naturskjønnhet. At det går en pilegrimsvandring nettopp her kommer av at levningene til apostelen San Tommaso (på norsk kalles han Tomas eller Thomas) ble nedfelt i katedralen Ortona (Ch) i 1258. Pilegrimsreisen til katedralen her er stemningsfull, og er en flott måte å bli bedre kjent med regionen på.

Katedralen i Ortona

Denne ruten sveiper innom de viktigste kulturelle og religiøse stedene i Abruzzo, og går gjennom et fantastisk naturlandskap. På veien kan du nyte dybden av den asketiske spiritualiteten etter Pave Celestine V, som i Abruzzo fant det ideelle miljøet til å utvikle og hylle seg inn i de største mysteriene av kristendommen – for eksempel den Volto Santo – Det Hellige Ansikt, som sies og ikke være malt av menneskehender, og åpenbaringen av Jomfru Maria som etter sigende har funnet sted her.

Kart over pilegrimsveien San Tommaso

Den over 450 kilometer lange ruten kan gjøres både med bil og motorsykkel dersom du ikke har tid eller fysisk form til å gå eller sykle hele veien – og så kan du besøke de viktigste stedene til fots eller med sykkel. Den komplette ruten (som du kan se på kartet) går fra katedralen San Cetteo i Pescara, er innom i Chieti og katedralen San Giustino, før den vender nordover mot Teramo. Langs veien er det verdt å besøke Penne, Loreto Aprutino, Moscufo, Atri, Giulianova, Civitella del Tronto og Campli – der de hellige trappene Scala Sancta ligger. Veien går fra fantastisk utsikt over nasjonalparken Gran Sasso, via Isola del Gran Sasso og helligdommen San Gabriele dell’Addolorata, før du ankommer L´Aquila der du kan besøke basilikaen Collemaggio (husk at denne byen hadde store ødeleggelser under jordskjelvet i 2009), og deretter til Balsorano og Grotta di Sant’Angelo nær grensen til Lazio. Herifra fortsetter veien via Orona, for så å passere Sulmona med katedralen San Panfilo og Santo Spirito del Morrone, og fortsetter så langs foten av Majella. Pass på at du ikke går glipp av de vakre landsbyene Castiglione a Casauria og klosteret San Liberatore a Majella, Manoppello der du finner Det Hellige Ansikt og klosteret Santa Maria d´Arabona, og Guardignole med kirken San Francesco med levninger etter San Nicola Greco. Herifra kan du velge å fortsette direkte til Ortona, eller du kan avlegge kystområdet av Trabocchi et besøk.

Katedralen i Atri

Hvis du er glad i en aktiv ferie er vårt råd at du følger hele ruten på sykkel, og prøver å velge veiene som er mindre trafikkerte. For de som ønsker å ta deler av veien til fots foreslår vi at du går fra Lanciano til Ortona. Dette er 26 kilometer, en tur på omtrent 6 timer – en perfekt dagstur! Lanciano er byen der de første eukaristiske miraklene tok sted ifølge den kristne historien. Mirakelet, som hvert år bringer tusenvis av pilegrimer til byen, tiltrukket av mysteriet og sin dype tro, fant etter sigende sted i det 8. århundret under en messe: det hellige øyeblikket der det sakramentale brød og vin ble omgjort til kjøtt og blod. Relikvier fra dette mirakelet – fem klumper med blod og en tynn membran av kjøtt – er tatt vare på og utstilt i en monstrans i kirken San Francis. Før du legger ut på pilegrimsvandring kan du jo benytte sjansen til å besøke den hyggelige byen også!

Den hellige trappen i Campli

 Fra Piazza Plebiscito og Piazza Garibaldi i Lanciano kan du følge treskiltene Cammino di San Tommaso ned mot C. da Sabbioni. Etter 7 kilometer, langs lite trafikkerte asfaltgater, kommer du frem til kommunen Frisa i landlige omgivelser. Gå videre oppover dalen der elven Moro renner, og etter omtrent 12 kilometer kommer du til Villa Rogatti. Herifra fortsetter du på il tratturello – de små krøtterstiene – gjennom vinrankene som tilhører Villa Caldari, og fortsetter mot Villa Lubatti og La Galiarda. Videre går ruten over store sletter, før den leder deg inn I byen Ortona med sitt karakteristiske historiske senter. Ortona er den endelige destinasjonen – det er her de hellige levningene etter apostelen San Tommaso befinner seg. Når du først befinner deg i Ortona, ikke gå glipp av et besøk til det Aragonesiske slottet, med vakker utsikt over havet.

Castello Aragonese i Ortona

 Ved å følge Cammino di Tommaso får du både oppdaget dette vakre landskapet på en unik måte der natur, åndelighet og tro oppfordrer til en personlig reise for meditasjon og refleksjon. Året rundt er det mange arrangementer i forbindelse med religiøse høytider eller gamle tradisjoner over hele Abruzzo. Den første søndagen av mai arrangeres Festa del Perdono – en fest til ære for tilgivelse, som liver opp vårkvelden i hele regionen.  Pilegrimsferden og de mange arrangementene her må gjerne kombineres med en aktiv ferie og flotte naturopplevelser.

Skilt ved graven til apostelen Tommaso

Dersom du ønsker å kombinere turen med storbyferie er det flere byer i Abruzzo du kan besøke – for eksempel L´Aquila, Chieti, Pescara, Sulmona eller Teramo. Dersom det er storby som virkelig lokker er Roma bare et par timers kjøretur unna, og det er gode forbindelser med både buss og tog dersom man ikke ønsker å leie bil.

San Fransesco katedralen i Lanciano

Dersom du ønsker mer informasjon om Abruzzo finnes det nå en nettside på norsk driftet av de offisielle turistmyndighetene i regionen: http://visitabruzzo.no. De finnes også på Facebook og Twitter.

The post Pilegrimsferden San Tommaso i Abruzzo appeared first on Reisemagazinet.

Makedonias hovedstad Skopje har ikke vært kjent som et typisk turistmål.  At store deler av byen ble ødelagt av et jordskjelv i 1963 og gjenoppbyggingen ble gjort i typisk “kommunistisk” arkitektonisk stil, har nok bidratt til dette. I 2010 startet imidlertid Skopje et ekstremt ambisiøst prosjekt med å bygge en rekke nye severdigheter og attraksjoner innen 2014.

Den gamle steinbroen med det nye arkeologiske museet i bakgrunnen

Prosjektet kalt “Skopje 2014” inkluderer blant annet konstruksjon av et stort antall museer, monumenter og bygninger. Det er vel omtrent bare i Kina at man kan oppleve en by gjennomgå en så fullstendig forvandling på kort tid. Det ambisiøse prosjektet har naturlig nok blitt kritisert for å være altfor dyrt for et så fattig land som Makedonia og enkelte har også hevdet at man fyller byen med “kitsch”. Uansett, byggingen har gått i lynende fart og mye står allerede ferdig. Prosjektet bør utvilsomt trekke nye turister til Skopje som nå begynner å fremstå som svært interessant.

Gamlebyen i Skopje

Skopje har ca 600 000 innbyggere. Som de fleste steder på Balkan har byen en turbulent historie med mye frem og tilbake mellom forskjellige herskere, blant annet en lang periode under det ottomanske riket. Først i 1991 ble Skopje hovedstaden i Makedonia etter at landet ble selvstendig fra Jugoslavia. Elven Vardar som flyter gjennom byen deler Skopje i to bydeler med helt forskjellig karakter, forbundet av den gamle steinbroen (Kamen Most).

Det lokale markedet i den «tyrkiske» bydelen i Skopje

Den moderne bydelen ligger på sydsiden av elven, hvor det hovedsakelig bor etnisk kristne makedonere. På nordsiden av elven ligger gamlebyen hvor ottomanerne (muslimer) som styrte i perioden 1392-1912 har satt sitt preg. Her er det relativt trange gater i ottomansk stil med en rekke moskeer og befolkningen er først og fremst muslimsk etniske albanere. For turister er den “tyrkiske” bydelen klart mest spennende å spasere rundt i.  Her er det gågater som er fulle av små cafeer, restauranter,  tehus og butikker. I tillegg finnes det et stort lokalt marked der.

Sentrum av Skopje med Aleksander den Store til hest

Sentrum av byen er den store plassen “Macedonia Square”, rett ved elven i den sydlige bydelen. For et par år siden var dette bare en åpen plass, men nå finnes det nye monumenter og statuer nesten overalt. Spesielt dramatisk er en diger statue av Aleksander den Store til hest midt på plassen. Macedonia Square er spesielt flott om natten når bygningene og statuene er lyst opp.  I tillegg skjules da at mye av arbeidet ikke er ferdig (i 2014 vil dette ikke lenger være noe problem).

Elvebredden er fullstendig transformert på noen få år

Den nordlige bredden av Vardar har blitt fullstendig transformert i løpet av kort tid. På rekke og rad ligger nå Nasjonalteateret (rekonstruksjon av det som ble ødelagt i jordskjelvet), et nytt museum om kampen for makedonsk uavhengighet, Holocaust-museet og et nytt arkeologimuseum i gresk klassisk stil. Når alt er helt ferdig vil det helt klart ikke være noen mangel på kulturelle attraksjoner i Skopje.

Det helt nye Uavhengighetsmuseet i Skopje

Det nye Uavhengighetsmuseet er ihvertfall blitt meget flott.  Billetter koster 300 MD (ca. 36 NOK) og inkluderer en guidet tur på engelsk i minst en time.  Museet har veldig mange fine utstillinger som illustrerer historien bak Makedonias kamp for uavhengighet. For å få størst mulig utbytte av omvisningen, vil jeg anbefale å lese litt om Makedonias historie på forhånd. På andre siden av gaten ligger det nye Holocaustmuseet. Grunnen til at Skopje har et Holocaustmuseum er at ganske mange jøder bodde på Balkan før de ble utryddet under andre verdenskrig. Museet (som er gratis) konsentrerer seg først og fremst om historien til disse jødene.

Statuer og monumenter finnes overalt i Skopje

På en høyde i den nordlige bydelen, med god utsikt over byen og elven, ligger festningen Skopje Kale. Man vet ikke så forferdelig mye om historien til festningen, men det nåværende utseendet skal den ha fått i den ottomanske perioden, hvor den tyrkiske hæren var stasjonert der. Festningen ble skadet under jordskjelvet i 1963 men i det siste har man satt i gang rekonstruksjon også der, slik at festningen for øyeblikket er stengt for publikum.

Den gamle festningen i Skopje

Det finnes en rekke ortodokse kirker i Skopje som er verd å ta en nærmere titt på. Blant moskeene i den tyrkiske bydelen ligger Den hellige frelsers kirke (Sveti Spas), halvveis under jorden. Grunnen til nedgravningen var forbud mot at kirker var høyere enn moskeer under det ottomanske styret (som man skjønner var ikke ottomanerne barnslige i det hele tatt). Rett ved den gamle broen ligger dessuten den nyere Sveti Dimitrija kirken fra 1886.

En av mange moskeer i Skopje

En av de mest berømte personlighetene fra Skopje er Anjezë Gonxhe Bojaxhiu, nok bedre kjent under navnet Mor Teresa (nei, hun var ikke indisk selv om hun jobbet i India store deler av sitt liv). For å hedre henne har man laget Minnehuset for Mor Teresa, bygget på samme stedet som en tidligere kirke hvor hun en gang ble døpt. Museet gir en del informasjon om Mor Teresa og stiller ut diverse fotografier, dokumenter og andre effekter.

Minnesenteret for Mor Teresa

Når det gjelder underholdningstilbud så har Makedonia satset litt på Kasinoturisme. Det er veldig langt fra Las Vegas tilstander, men det finnes i hvert fall syv kasinoer i landet, hvorav tre av dem ligger i Skopje. I det minste er situasjonen bedre enn i et overformyndersk land som Norge, hvor folk er nødt til å benytte seg av tilbud som nettspill.net for å spille bort (eller tjene inn) pengene sine. De makedonske casinoene holder ofte åpent 24 timer i døgnet og har typisk spill som Blackjack, Rulett og Poker samt en del spilleautomater. Alt er helt lovlig, men man må selvsagt være minst 18 år for å slippe inn i et kasino. Man reiser neppe til Skopje for gamblingens skyld, men hvis man først er der, så vil det for mange være langt mer interessant å besøke et ordentlig casino enn å spille kasino på nettet hjemme i Norge.

Den flotte nye Filip av Makedonia arenaen

For kunstinteressert har Skopje også mye av interesse. To gamle tyrkiske bad fra den ottomanske perioden er pusset opp og gjort om til kunstgallerier. Selv om man ikke er så opptatt av makedonsk kunst, så er bygningene spesielle og vakre å se på. Fotball kan også være kunst og for fotballinteresserte har Skopje to lokale lag, begge som spiller hjemmekampene sine på den helt nye Filip av Makedonia arenaen. Selv om nivået på makedonsk fotball ikke er allverden, så er det ihvertfall blitt en meget flott stadion.

Milleniumkorset på toppen av fjellet Vodno

En severdighet som er synlig fra mange steder i Skopje er Milleniumkorset som står på toppen av fjellet Vodno rett utenfor byen. På kvelden er korset opplyst og godt synlig fra byen. Korset ble bygget for å feire 2000 år med kristendom. For å komme opp dit kan man ta buss fra sentrum og opp halvveis i fjellsiden. Derfra kan man enten følge stien helt til toppen, hvis man har lyst på litt mosjon, eller man kan benytte den nye gondolbanen. Fra toppen av fjellet har man strålende utsikt over Skopje og alle andre retninger. Hvis man er interessert i fjelltur er det bare å legge i vei herfra på en av de mange stiene. Faktisk kan man gå helt frem til innsjøen Matka, en av Makedonias mest populære turistattraksjoner.

Oppe på fjellet Vodno

Skopje er ikke større enn at man kan gå nesten overalt. Skulle man få behov for busstransport, så har Skopje nylig fått helt nye røde dobbeltdekker busser akkurat som i London (dog med rattet på riktig side.  Bussene er bygget i Kina). Prisnivået i Makedonia er på nivå med resten av Balkan, dvs. ganske billig for nordmenn. Man får et godt måltid mat for rundt 50 norske kroner og et bra hotellrom for 2-300 kroner. Mange av kasinoene i Skopje tilhører forøvrig hoteller, så hvis man er interessert i gambling kan man jo ta dette med i beregningen når man velger hotell. Alternativt kan man spille online på nettet her.

Nok av «London-busser» å se i Skopje

Skopje har en helt ny flyplass (som de har oppkalt etter Aleksander den Store for å irritere Hellas). Til tross for dette er flyforbindelsene fra Norge til Makedonia helt elendige og det går selvsagt ingen direktefly. Typisk får man veldig lange reisetider, ugunstige avgangstidspunkt, flybytte en eller to ganger underveis med tilhørende lang ventetid. Dermed blir det nok lenge til byen blir noe stort reisemål for nordmenn, i hvert fall for langweekender og andre korte turer. Et alternativ er å bruke Norwegians direktefly til Beograd og ta buss videre til Skopje derfra (5-8 timer). Søk ellers i Skyscanner, Momondo, Finn eller Kayak for de billigste billettene og gunstigste flyreisene.

The post Skopje, Makedonia appeared first on Reisemagazinet.

Pandaen (også kalt pandabjørn eller kjempepanda) tilhører bjørnefamilien og er kanskje den mest kjente utrydningstruede dyrearten i verden. Den lever i områder hvor det vokser tett bambusskog og fantes tidligere i et stort område i sørvestlige Kina, nordlige Myanmar (Burma) samt litt i Vietnam. Som en følge av avskogning har den dessverre mistet store deler av sine naturlige bosteder og nå er det bare noen isolerte områder i Kina hvor den lever fritt, først og fremst i Sichuan-provinsen.

Godt å få i seg litt mat

Pandaen er ganske sky, så det er en vanskelig oppgave å estimere hvor mange gjenværende som finnes. Metoden man bruker er at svære lag går rundt i ukesvis i pandaområder og leter etter pandadritt (avføring). I avføringen ser de etter bambusrester og studerer bitemerkene på disse. Bitemerkene er forskjellig for hver panda og kan dermed brukes til å identifisere individuelle pandaer. Etter siste opptelling i 2004 estimerte man at det var 1600 pandaer, noe som er en klar oppgang. Alt tyder derfor på at populasjonen er i vekst, sakte men sikkert.

Moro å klatre litt

Med sin enorme befolkning og hurtig voksende økonomi er Kina generelt ikke noe godt sted for ville dyr. Pandaen er imidlertid et nasjonalsymbol som de gjør sitt beste for å ta være på og alt tyder på at de har gjort en god jobb etter at de først innså alvoret i situasjonen. Stadig flere områder vernes og det har også blitt flere muligheter for dyrene til å bevege seg mellom reservatene i såkalte “grønne korridorer”.

Noen som vil leke?

Å treffe en panda i villmarken kan man glemme med en gang, men i storbyen Chengdu i Sichuan-provinsen har man allikevel et par gode alternativer for å se dem i levende live. Herfra har man lett tilgang til hele tre steder hvor pandaer kan treffes. Det enkleste alternativet er Chengdu Panda Breeding and Research Center som ligger i utkanten av selve Chengdu, men i tillegg har man Bifeng Gorge Base of Panda and Protection Center i Ya’an, rundt to timers kjøring fra Chengdu og Wolong National Natural Reserve (Sichuan Giant Panda Sanctuaries) i Quonglai fjellene, rundt tre timers kjøring fra Chengdu.  Imidlertid er sistnevnte for tiden stengt pga. skader under jordskjelvet i 2008 og bjørnene er flyttet til andre fasiliteter, blant annet Bifeng.

Mange fine klatrestativer å leke med

Pandasenteret i Chengdu er det eneste i sitt slag som ligger i en storby. Senteret ble opprett både for å vise frem dyrene, spre informasjon om dem, sørge for at de formerer seg i fangenskap og drive forskning. Det er i praksis en dyrepark hvor pandaene har relativt begrensede områder å bevege seg på. Nå trenger ikke pandaer så veldig stor aksjonsradius heller, så de kan allikevel trives utmerket, noe alt tyder på at de faktisk gjør. Et besøk på pandasenteret er nesten helt essensielt når man er i Chengdu og mange kommer faktisk til byen først og fremst for å oppleve dette. Senteret ble opprettet i 1987 og startet med 6 pandaer som var blitt reddet fra villmarken. Det blir stadig født pandaer på senteret så man må anta at bjørnene trives. De er nå oppe i 83 individer (totalt har 124 pandaer blitt født, men ikke alle har overlevd). Frie pandaer har en levetid på 15-20 år, men det trygge livet i fangenskap gjør at dyrene kan bli over 30 år gamle. Økningen i antall pandaer betyr at man trenger mer plass og det foreligger planer om å øke senterets areal.

…men da er nok ikke Kina det beste landet for deg..

Senteret har imidlertid ikke bare kjempepandaer, men det er selvsagt disse som er hovedpersonene. Det finnes blant annet også et område med røde pandaer, en dyreart som minner om vaskebjørn. I tillegg finnes det noen aper og andre mindre kjente utrydningstruede dyrearter. Ellers inneholder senteret et stort pandamuseum hvor man kan lære enda mer om pandaen.  Men høydepunktet på pandasenteret er selvsagt å gå rundt og se på bjørnene i de forskjellige innhegningene. Pandaene er så søte at det er virkelig en glede å observere dem i full utfoldelse. Noen pandaer sitter i ro og spiser bambus, mens andre viser litt aktivitet og klatrer rundt i trærne eller leker med andre pandaer. Men, fryktelig klønete er de, så man skjønner godt at de er utrydningstruede.

Den røde pandaen bryr seg ikke om gjerder

Dersom man betaler dyrt (for tiden rundt 2000 NOK) kan man få spesialbehandling, oppleve pandaene på nært hold og få tatt bilde sammen med en panda. Den høye prisen skremmer vel bort de fleste, så man får vurdere nøye om det er verd det, men pengene går i hvert fall til en god sak.

De røde pandaene er mindre enn de vanlige pandaene

Under et besøk til pandasenteret er det en ting som er ekstremt viktig, nemlig å komme så tidlig som mulig. Senteret åpner 0800 og hvis man vil oppleve noe, så må man være der da. Dette er dessuten foringstid, så pandaene samler seg for å spise bambus. Hvis det eneste alternativet er å komme senere på dagen, så kan man like godt la være å komme i det hele tatt. Allerede tidlig på formiddagen så kryper nemlig pandaene inn i husene sine for å slappe av, og da er det ingenting å få sett.

Mer mat å få

Den enkleste måten å komme til senteret på er å bestille en tur. Hotellet vil normalt være behjelpelig med det. Turen inkluderer typisk bare transport frem og tilbake og så kan man gå rundt på egenhånd i et par timer. En annen mulighet er å ta taxi, noe som antagelig koster rundt 60-70 RMB hver vei. Det er selvsagt også mulig å reise til pandasenteret med buss, men det er tungvint og man må ta to forskjellige busser. Planlegg dette isåfall nøye slik at du ankommer tidsnok. Backpackere er gjerne så manisk opptatt av å spare noen få kroner at de bruker lang tid på lokalbussene og ankommer pandasenteret lenge etter at dyrene har gått til ro. (Dog mange backpackere er faktisk fornøyde med å få hele senteret “for seg selv”, siden alle “turistene” forsvinner når pandaene går og legger seg.)

Utsikt over en liten del av Pandasenteret

Chengdu ligger i Sichuan-provinsen langt inne i Kina, så hvis man ankommer Beijing eller Shanghai, så er det mest praktisk å fly dit. Søk på Skyscanner, Momondo, Kayak eller Finn etter flybilletter. Tog fra Beijing eller Shanghai tar for tiden rundt ett døgn, men dette vil bli bedre når høyhastighetsnettet blir enda bedre utbygd. En annen mulighet er å fly fra Europa med Finnair direkte til megabyen Chongqing. Derfra er det bare to timer med lyntog til Chengdu.

The post Pandasenteret i Chengdu, Kina appeared first on Reisemagazinet.

Indonesia har en lang og turbulent historie hvor mange forskjellige riker har kommet og gått. I dag er islam den klart dominerende religionen, men landet har stadig viktige kulturminner både fra hinduismen og buddhismen. To av de viktigste kulturelle turistattraksjonene i Indonesia er det buddhistiske tempelet Borobudur og hinduistiske Prambanan, begge i nærheten av byen Yogyakarta på øyen Java.

Hindutempelanlegget Prambanan

Prambanan er det største komplekset av hindutempler på Java og faktisk et av de største i Sørøst-Asia. Det skal ha blitt bygget i perioden 7-900 tallet. På den tiden var det to store riker på Java, et buddhistisk og et hinduistisk. Men disse skal ha slått seg sammen via giftemål og dette er antagelig grunnen til at noen av hindutemplene har visse buddhistiske elementer.

Templene i Prambanan på nært hold

Templene ble forlatt og senere delvis ødelagt av et jordskjelv på 1500-tallet. Etterpå ble templene brukt til bygningsmaterialer og forfalt fullstendig. Prambanan ble gjenoppdaget på 1800-tallet under en kort periode med britisk styre. I den senere tid er det gjort en del restaurasjonsarbeid og Prambanan er kommet på Unescos verdensarvliste. Så sent som i 2006 ble dessverre templene skadet i et nytt jordskjelv, men området ble åpnet for besøkende etter bare få uker.

Hovedtemplene i Prambanan (foto av Gunawan Kartapranata / Wikimedia Commons)

Prambanan ligger i en større arkeologisk park som også inneholder en rekke andre templer.  Selve Prambanan er imidlertid rett innenfor inngangen. Opprinnelig skal det ha vært 240 templer i dette komplekset, men mange av dem har forfalt fullstendig og er ikke restaurert. Det mest imponerende synet er de tre største templene, dedikert til henholdsvis hindu-gudene Shiva, Vishnu og Brahma.

Mange fine og detaljerte utskjæringer på templene

Det er mange interessante detaljer i forbindelse med hvordan templene er konstruert. Blant annet så forteller utskjæringene på de store templene en historie, hvis man går rundt i riktig retning. For turister med stor arkeologisk og kulturhistorisk interesse, kan det være nyttig å leie en guide som kan gi mer dyptgående informasjon om Prambanan. Det er mulig å komme inn i noen av templene, men de er stort sett tomme, så det er ikke så altfor interessant.

Mange av templene ser dessverre ut som dette

I tillegg til selve Prambanan finnes det også en rekke buddhistiske templer inne i den arkeologiske parken. Etter Borobudur er Sewu tempelet (Candi Sewu) faktisk det nest største buddhistiske tempelet på Java. Dette ligger bare 10-15 minutters gange fra hovedtemplene i Prambanan, men merkelig nok er det ikke så mange som tar turen dit, så på det rette tidspunktet kan man faktisk oppleve å ha hele området for seg selv. Utenfor den arkeologiske parken finnes dessuten haugevis med mindre templer spredt litt utover i området. Det best bevarte er Plaosan tempelet, hvor man garantert ikke vil finne mange andre turister.

Det buddhistiske Sewu tempelet rett ved Prambanan

Inngangsbilletten til Prambanan koster for tiden 171 000 Rupiah (ca. 100 norske kroner) for utlendinger (som betaler betydelig mer enn de lokale innbyggerne). Prambanan er en av de viktigste severdighetene i Indonesia, men området er såpass stort at antallet turister neppe vil føles plagsomt, i motsetning til ved Borobudur, som bare er et enslig tempel og hvor tettheten av besøkende kan bli svært høy. Dersom man har mulighet, bør man vurdere å time besøket sitt slik at man har anledning til å oppleve Ramayanaballetten. Denne spilles et par ganger i måneden i utendørsteateret rett ved Prambanan, slik at man har de største templene som bakgrunnskulisse.

Prambanan danner en fin bakgrunnkulisse for Ramayana balletten (foto av Arian Zwegers / Wikimedia Commons)

Prambanan ligger ca. 17 kilometer fra Yogyakarta, men det er relativt tungvint å reise dit med offentlig transport. Nesten alle turister besøker Prambanan på en dagstur fra Yogyakarta. Det finnes et utall reisebyråeri Yogyakarta som tilbyr forskjellige opplegg, både kun transport til templene og full guidet tur inne på området. Dermed kan man enkelt få med seg både Borobudur og Prambanan på samme dag, selv om de ligger i hver sin retning fra Yogyakarta.

The post Prambanan, Indonesia appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Tone Madsen.

For en stund tilbake bestemte jeg og to gode venninner oss for å dra på en lengre ferie for å oppleve noe mer spennende enn bare den typiske ”syden-ferien”.  Etter mye diskusjoner falt valget på Australia, hvor vi etter nøye planlegging bestemte oss for å oppleve noe av østkysten – nærmere bestemt en tre ukers ferie hvor vi startet i Melbourne og endte opp i Airlie Beach i Queensland. Ferien var spekket med fantastiske opplevelser, og her er noen av ferietipsene jeg vil dele med leserne.

Melbourne skyline (foto av PreciousBytes / Flickr)

Da vi ankom Melbourne fant vi oss et hostel midt i sentrum i et ganske så hipt område av byen, rett ved siden av Chinatown. Her ble vi kjent med spennende mennesker fra hele verden mens vi utforsket alt byen hadde å by på. Vi var så heldige å ha en kompis boende i Melbourne, og han hadde på forhånd lovet å vise oss rundt og ta oss med ut på det yrende utelivet byen tilbyr. Sammen ble vi en stor gjeng, og verten for kvelden var ikke i tvil om at vi måtte dra til Crown Casino for den ultimate utelivs-opplevelsen. Her ble vi nordmenn svært overveldet over det store komplekset, og vi frydet oss over flere etasjer med nattklubber og middagsservinger midt på natten. Ingen av oss hadde tidligere gamblet før, og vi ble raskt enige om at neste gang vi drar på kasino så vil vi øve oss litt først- for eksempel på nettstedet http://www.onlinecasinonorge.no.  Crown Casino er absolutt verdt et besøk, og ligger sentralt i byen.

Dagen etterpå dro vi til Melbourne Zoo, og vi fikk oppleve de australske dyrene på kloss hold, slik som kenguruer, koalabjørner og vombats. For noen vakre dyr!

Vombat i Melbourne Zoo (foto av Mondayne / Flickr)

Neste stopp på reisen var Sydney, og vi besøkte de mest kjente attraksjonene og nøt finværet i den store metropolen. På vei opp mot Airlie Beach stoppet vi ved de typiske stoppestedene for oss nordmenn; Byron Bay og Surfers Paradise. Byron Bay er et lite sted med svært mye karakter. Strendene er fantastiske, og gatelangs finner en hippier og alternative mennesker som spiller gatemusikk, og gir stedet det lille ekstra som så absolutt er verdt besøket.

Klassisk Sydney foto med operahuset og Harbour bridge

Vi ville også veldig gjerne dra på snorkling for å se litt av korallrevene som Australia er så berømt for, og da vi kom til Airlie Beach fant vi oss et lite uavhengig selskap som tok oss med på en tre-dagers seiltur. Blant de beste stoppestedene på turen var Whitsunday Islands; det blågrønne havet og de kritthvite strendene på øya var akkurat hva vi hadde forestilt oss! Selskapet vi dro med var veldig obs på å gi oss en lærerik opplevelse, og mye av informasjonen de gav oss handlet om korall-revenes fremtid og bærekraftig turisme. Vi var i ettertid svært glade for å ha valgt et ansvarlig selskap å reise med, siden korallrevene dessverre trues av klimaforandringer og forsøpling fra alle kanter. Uavhengige små selskaper som er bevisst på miljøet, anbefales på det varmeste dersom en tenker seg å dra på snorkleferie i Australia.

Airlie beach (foto av Dinaiz / Flickr)

Med småby-opplevelser, to store metropoler med Melbourne som absolutt favoritt, og avslutning til havs, kunne ikke ferien blitt bedre! Vi valgte å dra med fly innimellom de fleste stoppestedene, siden vi bare hadde tre uker til rådighet. Neste gang vi besøker Australia vil vi gjerne oppleve kontinentet med bil, og få en ekte road-trip følelse med mye bedre tid til rådighet. Australia har jo så mye mer å tilby enn sin berømte østkyst!

The post Melbourne – Byen over alle byer appeared first on Reisemagazinet.

Belgia er ikke blant nordmenns mest populære ferieland, til tross for at landet har en rekke severdigheter og attraksjoner som burde være av interesse. Det finnes faktisk noe for enhver smak i Belgia, men et av høydepunktene vil for mange være byen Gent. Den er nesten ukjent i Norge, men med sin store gamleby er Gent faktisk en av de triveligste og mest fotogene byene i Europa.

Graslei i Gents gamleby.

Gent ligger i Øst-Flandern som er i den flamske delen av Belgia, nærmere bestemt der hvor elven Leie renner ut i elven Schelde. Schelde fortsetter videre gjennom Antwerpen og renner ut i Nordsjøen helt sør i Nederland. Det skal ha bodd mennesker i området helt siden Steinalderen, men først i middelalderen ble Gent en viktig by takket være ullklærproduksjonen. På 1200-tallet var den faktisk Europas største by etter Paris.

St. Bavo katedralen i Gent

Som så mange andre byer, så har det vært opp- og nedgangsperioder for Gent gjennom historien. Som følge av diverse kriger mistet Gent sin betydning, men på 1800-tallet var den imidlertid tilbake med en stor tekstilindustri. Byen var dessuten så heldig å komme seg gjennom andre verdenskrig uten større skader. I dag har Gent ca. 240000 innbyggere hvor en stor andel er studenter.

Flotte bygninger overalt i Gent.

Det mest iøynefallende med Gent er hvor godt byen har bevart arkitekturen fra middelalderen. Gamlebyen dekker et stort område og er så nydelig at det er en fornøyelse å spasere rundt der. Ekstra behagelig er det fordi det meste av gamlebyen er helt bilfri. Det bør nevnes at en del av bygningene ikke er originale, men det ser uansett meget vakkert ut. Flere selskaper tilbyr forøvrig båtturer rundt på elven og kanalene i byen, noe som er en fin måte å få sett Gent på.

Kanaltur i Gent er en fin måte å få sett byen på.

Man kan godt besøke Gent og bare spasere rundt i gatene, men byen har også en del museer av interesse. For eksempel finnes det to kunstmuseer, et med flamsk kunst tilbake til 1500-tallet (inkl. bilder av Bosch og Rubens) og et museum for moderne kunst. Andre interessante museer er bymuseet og tekstilmuseet som gir tilbakeblikk på Gents viktige rolle innen klesproduksjon.

Fredagsmarkedet, en av Gents åpne plasser.

Den kanskje mest populære attraksjonen i Gent er slottet Gravensteen. Det er opprinnelig fra 1180 og ble bygget av diverse grever av Flandern. Gjennom årene har det hatt forskjellige bruksområder og etter hvert forfalt det fullstendig til en ruinhaug. Mot slutten av 1800-tallet kom man på bedre tanker og slottet ble sakte men sikkert fullstendig bygget opp igjen. Det kan nok diskuteres hvor autentisk slottet er etter all rekonstruksjonen, men ingen tvil om at det ser meget flott ut. Gravensteen inneholder en liten utstilling med blant annet torturinstrumenter og fra tårnet har man strålende utsikt over hele Gent.

Slottet Gravensteen i Gent

Som de fleste europeiske byer er det nok av katedraler i Gent. Den gotiske St. Bavo katedralen fra 1500-tallet er spesielt kjent for sitt berømte alter med et maleri av van Eyck brødrene: “The adoration of the mystic lamb”. Bildet er for tiden under restaurasjon, så enkelte deler av bildet mangler til en hver tid.  Gents gamle klokketårn på hele 91 meter ligger rett ved siden av katedralen. Det har også vært i bruk som vakttårn på grunn av den gode utsikten.

Utsikt over Gent fra Gravensteen slottet

Gent har absolutt noe for enhver smak og faktisk også et lite Red Light District med vindusprostitusjon. Man bygger neppe turen sin rundt dette, men det kan være interessant å besøke når man først er innom Gent. En liten del ligger dessuten i et verneverdig bygg “Glazen straatje” (Glassgaten), med svært spesiell arkitektur. Her kan det absolutt forsvares å ta seg en tur gjennom, selv om man ikke er interessert i tjenestene som tilbys bak vinduene. Dersom man ikke er fullstendig blottet for empati, vil man uansett kunne glede seg over at jentene kan arbeide med respekt og verdighet i trygge omgivelser. Dette står jo i skarp kontrast til den skammelige situasjonen i Norge, hvor sex-arbeidere utsettes for systematisk trakassering fra politiet og hån og stigmatisering fra media og politikere.

Den verneverdige «Glassgaten», en del av Gents Red Light District.

Gent er en universitetsby med mange studenter noe som har gjort den ganske livlig. Gamlebyen er full av restauranter, cafeer og barer. Det finnes en rekke hoteller i byen, men det er generelt ikke spesielt rimelig. Økonomisk kan det faktisk lønne seg å basere seg i Antwerpen eller Brussel og besøke Gent på en dagstur derfra. Byen ligger omtrent midt mellom disse og det går som regel flere tog i timen. Togtiden fra Brussel er 35 minutter, fra Antwerpen 55 minutter. Se ellers reiseplanleggeren til den belgiske jernbanen.

Det er nok av uterestauranter i Gent.

For å komme til Gent fra Norge er det mest naturlig å fly til Brussel og ta tog derfra. Det er gode flyforbindelser mellom Brussel og Norge.  Ryanair er normalt billigst med flygninger fra Rygge til Charleroi, som ligger i feil retning fra Gent og ca. 1 time med tog fra Brussel. For helgeturer har imidlertid SAS ofte ganske gode priser. Søk på Skyscanner, Momondo, Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Gent, Belgia appeared first on Reisemagazinet.

Hoi An i Vietnam er sannsynligvis en av de mest turistifiserte byene i verden, men har allikevel beholdt mye av sin sjarm og er definitivt et sted hvor det er verd å tilbringe noen dager. I tillegg til den berømte gamlebyen, som er på Unescos verdensarvliste, har man fra Hoi An enkel tilgang til flotte strender og til de gamle My Son ruinene i jungelen.

Hus ved elvebredden i Hoi An

Med since ca. 80 000 innbyggere er ikke Hoi An noen veldig stor by. Den befinner seg nær kysten omtrent midt i Vietnam og er spesiell fordi den ble et svaert viktig handelssted fra 1400-tallet og utover. Folk kom fra hele verden for å handle silke, porselen, te og mye annet, men det var foerst og fremst kinesere og japanere som kom til å sette sitt preg på byen. Mange av disse opprettet lokale baser og ble boende i Hoi An året rundt.

Gate i gamlebyen i Hoi An

På 1800-tallet bestemte en av keiserne at Vietnam skulle slutte å handle med utlendinger, noe som åpenbart var katastrofalt for Hoi An. Da man senere åpnet opp for handel igjen hadde dessuten mudder ført til at elvemunningen var for grunn til at moderne skip kunne komme frem. I stedet tok byen Da Nang, litt lenger nord, over rollen som den viktigste handelsbyen. Dermed skjedde det lite utvikling i Hoi An, noe som bidro til å bevare byen slik den var på 1800-tallet. Heldigvis fikk byen heller ingen skader under Vietnamkrigen.

Nok av båter ved elven i Hoi An

Gamlebyen i Hoi An dekker et relativt lite avgrenset område og med sin spesielle arkitektur og gamle bygninger er den Hoi Ans største attraksjon. Det er imidlertid ikke til å komme forbi at turismen i voldsom grad har satt sitt preg på byen. Turistmengdene er store og nesten hver eneste bygning i hovedgatene er enten museum, restaurant, bar, skredderbutikk eller suvenirbutikk. Til tider spiller man dessuten instrumental “feelgood” musikk som “Raindrops keep falling on my head” og “My way” fra hoeyttalere hengt opp rundt i byen, formodentlig for at folk skal komme i god stemning. Hvis man går inn noen av de trange sidegatene vil man imidlertid kunne observere at det faktisk bor vanlige folk i gamlebyen.

Bro over elven i Hoi An

Til tross for  turistpreget har gamlebyen absolutt sin sjarm og det er trivelig å spasere rundt, ikke minst fordi motoriserte kjøretøyer er utestengt det meste av dagen. I tillegg er det veldig lite mas og gnål fra selgere og andre plagsomme folk i Hoi An. På kvelden er gamlebyen lyst opp av røde lanterner og til tross for de store turistmengdene gir dette en spesiell stemning i byen. Det finnes forskjellige gateartister og mange lokale selger “papirbåter” med stearinlys som man kan sette ut i elven. En gang i måneden slår man dessuten av all strøm og bruker bare lanternene til å lyse opp gamlebyen.

Hoi An by night (foto av Charlotte Marillet / Flickr)

Gamlebyen har en rekke severdigheter som museer, gamle bolighus, templer og pagoder som kan besøkes. For å gjøre dette må man imidlertid forholde seg til et merkelig og ganske idiotisk billettsystem. I stedet for å betale på hvert sted, må man kjøpe billetter med 5 kuponger som kan brukes i attraksjoner av forskjellig kategori (museum, gammelt hus, tempel etc). Ingen av museene i Hoi An er av verdensklasse og folk med moderat interesse for gamle artifakter kan trygt stå over de fleste, om ikke alle. Mer spennende er de gamle husene, typisk bygget av velstående kinesiske handelsmenn. Der kan man få en guidet tur og kanskje overtales til å kjøpe noen suvenirer. Tan Ky huset er det mest interessante hvis man bare skal besøke ett hus. I tillegg finnes diverse møtelokaler hvor handelsmennene samlet seg for å gjøre forretninger. Det holder nok med å besøke ett av disse for de er ganske like.

Kinesisk tempel i Hoi An

Hoi An har en vanvittig mengde skredderbutikker som kan sy klær på oppdrag, gjerne med levering på dagen. Dersom man har behov for en ny dress eller kjole, så kan dette enkelt ordnes i Hoi An for en billig penge. Med flere hundre butikker i en så liten by er konkurransen knallhard og det er utrolig at så mange kan overleve. Jeg har ingen erfaring med disse skredderne, men det er sikkert en fordel å ha litt greie på hva man ønsker seg og hva slags stoff man vil bruke. De fleste butikkene setter sannsynligvis ut selve arbeidet til samme (lavt betalte) arbeidere uansett, så det spiller neppe noen stor rolle hvor man handler.

Det finnes hundrevis av skredderbutikker i Hoi An

Selve gamlebyen i Hoi An ligger rundt 5 kilometer fra kysten hvor det er riktig fine strender. Det har blitt bygget diverse “resorts” ute ved strenden, men det er lett å bo i selve byen og reise til stranden. Alle hoteller leier ut sykler, typisk for under 10 kroner dagen, eller man kan ta taxi eller leie scooter. Trafikken i Hoi An er ikke så ille som i større vietnamesiske byer så det er relativt trygt å bevege seg i trafikken. Det finnes en obligatorisk sykkelparkering med vakt ved stranden slik at sykkelen kan stå trygt.  Utenfor kysten ligger dessuten Cham-øyene hvor det er gode muligheter for blant annet snorkling.

Fine strander i nærheten av Hoi An

De gamle tempelruinene My Son ligger bare ca. 40 kilometer fra Hoi An. Disse stammer fra Cham-folket (som forøvrig ødela Angkor Wat), opprinnelig fra Indonesia, men nå en etnisk minoritet i Vietnam og Kambodsja. Dessverre ble My Son brukt som base av Viet Cong under Vietnamkrigen og ruinene ble derfor bombet av USA, noe som gjorde stor skade og la flesteparten av templene fullstendig i ruiner. Det jobbes en del med rekonstruksjon, men dersom man allerede har besøkt for eksempel Angkor Wat, blir man neppe imponert over My Son. En god guide kan imidlertid gjøre besøket relativt interessant. Å spasere rundt på egen hånd uten å ha peiling på hva man ser, tror jeg vil bli en stor nedtur.

Ruinene av My Son hindutemplene

Alle hoteller og turoperatører i Hoi An arrangerer turer til My Son. Typisk får man to timer i ruinene (noe som holder for de aller fleste).  Noen reiser grytidlig for å få med seg soloppgang, mens andre reiser på formiddagen. Ved å betale litt ekstra kan man ta båt det siste stykket tilbake til Hoi An. Normale priser for en dagstur er 35-50 NOK inkludert transport, guide og en enkel lunsj (men ikke inngangsbilletten på ca. 30 NOK).

Ruinene av My Son

En annen enkel dagstur er til Marble Mountains i utkanten av Da Nang, 20-30 minutters kjøring fra Hoi An. Dette er en gruppe små fjell laget av kalkstein og marmor. Området rundt er stappet med butikker som selger marmorstatuer i alle størrelser. Det største fjellet har diverse templer og huler man kan besøke. Det går en heis opp til toppen hvis man ikke vil gå den korte veien.

Marble Mountains mellom Da Nang og Hoi An

Som man forventer av en turistby som Hoi An finnes det et utall av restauranter og barer, alle med meny på engelsk. De fleste restauranter har store menyer med både vestlig og asiatisk mat. Hoi An har rykte på seg som et gourmetparadis, men jeg syntes stort sett det var ganske standard kost som ble servert alle steder jeg spiste. Hoi An har et par matspesialiteter som Cao Lau nudler og “Hvit Rose” som kan være verd å prøve ut. Alle restauranter tilbyr disse, men om de lages på “autentisk” vis er vel heller tvilsomt.  Mange restauranter tilbyr dessuten matlagingskurs for de som er interessert i å lære mer om vietnamesisk mat.

Ingen mangel på suvenirbutikker i Hoi An

Hoi An har enormt mange hoteller og for rundt 100-150 NOK får man god standard med aircondition og eget bad. Ved å betale enda litt mer kan man få det skikkelig luksusriøst, men det finnes også billigere opsjoner som sovesal for 30-50 NOK, for de som har knapt med penger.

Den japanske broen har et innebygget tempel

Hoi An ligger bare ca. 40-50 minutter kjoering fra flyplassen i Da Nang.  Det går ikke så mange internasjonale fly til Da Nang, så typisk ankommer man fra Hanoi eller Ho Chi Minh byen. Ellers er det mulig å ta buss eller tog fra samme byer, men den vietnamesiske infrastrukturen imponererer ingen så dette tar fryktelig lang tid. Søk på Skyscanner, Momondo, Finn, Kayak eller lignende for å finne de billigste flybillettene fra Norge og til Vietnam. Ofte kan det lønne seg å først fly til Bangkok og ta billigfly som AirAsia, VietJet eller JetStar videre til Vietnam.

The post Hoi An, Vietnam appeared first on Reisemagazinet.

Det er ikke bare den dramatiske beliggenheten som gjør byen Veliko Tarnovo til en av Bulgarias største attraksjoner. Historisk har byen vært sentral i kampen for bulgarsk uavhengighet og den regnes ofte som den mest “bulgarske” byen i landet. Som gammel hovedstad finnes det en rekke kulturminner fra storhetstiden og gamlebyen har en helt spesiell arkitektur.

Asen-monumentet med Veliko Tarnovo i bakgrunnen

Veliko Tarnovo har rundt 70 000 innbyggere og ligger sentralt i Bulgaria der elven Jantra (som etter hvert renner ut i Donau) tar noen kraftige svinger. I 1185 ble Veliko Tarnovo et senter for opprør mot det bysantinske imperiet (Østromerriket) og under ledelse av brødrene Petar IV og Ivan Asen løsrev et stort område seg. “Det andre bulgarske riket”, som det senere ble kalt, dekket dagens Bulgaria samt store deler av Balkan og opp mot Ukraina og ble styrt av tsarer fra Asen-slekten med Veliko Tarnovo som hovedstad.

Gamlebyen i Veliko Tarnovo ligger i en skråning og er relativt bratt (foto av camwears / Flickr)

I Bulgaria regnes denne historiske perioden som en gylden tid med et blomstrende kulturliv og bygging av mange monumenter som kirker, palasser og festninger. Senere skulle imidlertid riket slite med kriging både innbyrdes og mot andre riker. I 1393 inntok ottomanerne Veliko Tarnovo, etter tre måneders beleiring, og hele Bulgaria ble snart innlemmet i det muslimske ottomanske imperiet. Muslimene undertrykket naturligvis de kristne og jobbet hardt for å utslette den tradisjonelle bulgarske kulturen. Gjennom hele den ottomanske perioden var imidlertid Veliko Tarnovo et senter for kampen for bulgarsk selvstendighet og blant annet åsted for to mislykkede opprør. Til slutt ble det imidlertid russerne som i 1878 frigjorde Bulgaria fra det muslimske overherredømmet.

Gamlebyen har en spesiell arkitektur

Med en slik bakgrunn finnes det selvsagt mye av historisk interesse i Veliko Tarnovo. Byen er ikke så stor men det er allikevel mye å se, inkludert et stort antall museer, særlig med forbindelse til Bulgarias kultur og kamp for selvstendighet. Gamlebyen er bygget i bulgarsk renessansestil (fra 1800-tallet) og skiller seg veldig fra hvordan andre byer i Øst-Europa ser ut.

Tsarevets festningen

Hjertet av gamlebyen ligger i en bratt skråning og er relativt bratt, men det er uansett svært trivelig å bare spasere rundt i de trange brosteinslagte gatene. Dersom man har satt seg litt inn i historien på forhånd vil man dessuten komme over historiske referanser mange steder. For en god introduksjon til Veliko Tarnovo kan man bli med på en helt gratis omvisning i byen. Denne starter hver dag klokken 1100 fra Turistinformasjonen og der er bare å møte opp. 

Dessverre mest ruiner inne på Tsarevets festningen

Den mest iøynefallende attraksjonen i Veliko Tarnovo er nok den gamle middelalderborgen Tsarevets som ligger på en høyde rett utenfor den nåværende bykjernen. Det var herfra tsarene styrte landet under det andre bulgarske riket. Dessverre ødela ottomanerne hele festningen så veldig mye er i ruiner, til tross for et omfattende restaurasjonsarbeid i den senere tid. Før ottomanerne kom må festningen ha vært et imponerende syn, for anlegget er gigantisk og det tar sin tid hvis man vil utforske hele området. Blant annet har man funnet restene av et titalls kirker og klostre samt flere hundre andre bygninger.

Patriark-katedralen inne i Tsarevets festningen

Helt på toppen ligger Patriark-katedralen, en gang sete for den bulgarske patriarken under det andre bulgarske riket. Katedralen ble helt ødelagt av muslimene og er nylig rekonstruert fra grunnen av. Den brukes ikke som kirke lenger, men er åpen for publikum og har noen veggmalerier i en helt annen (modernistisk) stil enn hva man er vant med fra ortodokse kirker. Utenfor katedralen har man dessuten flott utsikt mot selve gamlebyen i Veliko Tarnovo (og alle andre retninger). Andre bygninger av interesse i Tsarevets er kongepalasset rett nedenfor katedralen og Baldwins tårn helt i hjørnet av festningen. På kvelden har man dessuten et lys og lydshow på festningen som illustrerer Bulgarias kamp for selvstendighet.

Lysshow på Tsarevets festningen (bilde av Klearchos Kapoutsis / Flickr)

Rett nedenfor gamlebyen tar elven en kraftig u-sving slik at det dannes en slags halvøy. Der er det bygget et stort monument for å hedre Asen-dynastiet som altså styrte det andre bulgarske riket. Monumentet stod ferdig til 800-års jubileet i 1985 for Asen-brødrenes opprør mot det bysantinske imperiet og er et riktig imponerende syn. Fra monumentet har man dessuten flott panoramautsikt opp mot gamlebyen i skråningen. Særlig ved solnedgang får man en nydelig lysvirkning på husene. Rett ved siden av monumentet ligger forøvrig et kunstmuseum med mange bilder fra Veliko Tarnovo og omegn.

Elven Jantra tar en kraftig u-sving rundt Asen-monumentet (bilde av BaboMike / Flickr)

Veliko Tarnovo har forøvrig ingen mangel på museer og historiske bygninger. Andre museer av interesse er “Museum of the Bulgarian Revival” og Arkeologisk museum (med artifakter fra romerriket) som ligger rett ved siden av hverandre. Ellers er byen full av kirker, noen av dem av historisk betydning, blant annet “Den hellige 40 martyrer kirken” som ble brukt som kongelige mausoleum og senere konvertert til moske av tyrkerne.

Museum of the Bulgarian Revival ligger i en gammel ottomansk politistasjon.

Ellers finnes det mye av interesse som kan besøkes på dagstur fra Veliko Tarnovo. Den lille landsbyen Arbanasi noen kilometer borte er kjent for sine mange klostre og kirker og er et populært utfluktsted. Personlig syntes jeg ikke den var all verdens interessant, men man har ihvertfall fin utsikt ned til Veliko Tarnovo derfra. En taxi koster bare rundt 10 kroner fra Veliko Tarnovo.

Flott natur rundt Veliko Tarnovo

En annen mulig dagstur er til Preobrazhenski klosteret som ligger rundt 7 kilometer fra Veliko Tarnovo. Det går en merket sti til klosteret hvis man har lyst til å spasere eller man kan ta buss eller taxi. Ellers går det an å leie sykkel og sykle rundt på landsbygda. Hele området har flott natur og egner seg godt for sykling. Andre mulige aktiviteter rundt Veliko Tarnovo er hesteridning, fjellklatring og besøke grotter.

Gate i Veliko Tarnovo

Som man kan forvente av en by som Veliko Tarnovo er det ingen mangel på suvenirbutikker. Ikke alt er billig juggel heller. Det selges også en del håndverk (keramikk, smykker, treutskjæring etc) av ganske høy kvalitet siden byen har lange håndverkstradisjoner, spesielt i Samovodska Charshiya gaten, sentralt i gamlebyen. Ellers er byen full av restauranter, kafeer og barer. Det ligger et universitet i byen og med sin store andel av studenter er den derfor ganske livlig.  Det er også godt utvalg av hoteller og for rundt 200 kroner får man bra standard.

Solnedgang over gamlebyen

For å komme til Veliko Tarnovo fra Norge er det mest naturlig å fly til Sofia eller Varna. Bussen mellom Sofia og Varna kjører gjennom Veliko Tarnovo, så det er veldig gode bussforbindelser fra disse byene. Norwegian har direktefly til Varna om sommeren og det finnes også enkelte charterfly på den tiden. Resten av året er det ingenting direkte, så da man bruke de tradisjonelle flyselskapene med mellomlanding i Europa og generelt dårlig forbindelse. Søk på Skyscanner, Momondo, Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Veliko Tarnovo, Bulgaria appeared first on Reisemagazinet.

Vietnam har blitt en riktig populær turistdestinasjon og med sitt store spekter av severdigheter og attraksjoner så er det mange gode grunner til å besøke landet. I Vietnam finner man både kaotiske storbyer, varierte naturopplevelser, flotte strender, kultur- og historiske minner fra både fjern og nær fortid, god mat og gode shoppingmuligheter. I tillegg er turistinfrastrukturen meget godt utbygget slik at det er svært enkelt for vestlige turister å oppleve landet.

Hanoi by night (foto av DAMFrederich / Flickr)

Vietnam er et spesielt land på mange måter. På en del områder er de sterkt påvirket av Kina og den franske koloniperioden, men samtidig er det aller meste unikt vietnamesisk. Akkurat som i Kina styres landet av et autoritært kommunistparti som ikke lenger har noen spesiell ideologi, bortsett fra å holde seg ved makten. Etter å ha vunnet Vietnamkrigen og gjenforent landet i 1975, startet kommunistpartiet dessverre med kollektivisering av all jordbruk og industri. Dette ble selvsagt en total fiasko og førte til at flere millioner vietnamesere flyktet fra landet. Etter å ha delvis gått over til kapitalisme og åpnet for utenlandske investeringer, gikk det naturligvis mye bedre og landet har fått en enorm velstandsøkning. Til tross for dette er Vietnam fremdeles et relativt fattig land, men på lang sikt kan det se lyst ut selv om veksten har dabbet av litt den siste tiden.

Severdigheter i Vietnam
Så, hva bør man se og gjøre i Vietnam? Det kommer selvsagt an på hva slags interesser man har. Det er fullt mulig å konsentrere ferien rundt et fåtall aktiviteter som bading, soling og avslapning, men her skal jeg se på høydepunktene for de som er interessert i å reise rundt og få med seg et bredt utvalg av de viktigste attraksjonene.

Siden Vietnam er langt og smalt så gir reiseruten gir seg nesten selv. Enten reiser man fra sør til nord eller fra nord til sør. Hovedstaden Hanoi i nord er et bra utgangspunkt for å utforske Vietnam og normalt bør man sette av flere dager her. Hanoi har en kaotisk men sjarmerende gamleby, interessante museer og ligger perfekt som base for å besøke andre severdigheter i Nord-Vietnam, enten på dagstur eller over flere dager.

Gamlebyen i Hanoi

Gamlebyen i Hanoi er full av butikker, gateselgere, hoteller, reisebyråer, templer, restauranter, tutende scootere og vietnamesere som sitter ute på fortauet på noen ukomfortable lave plastkrakker og spiser nuddelsuppe. På grunn av alt kaoset og støyen kan man vel knapt si at det er spesielt trivelig eller avslappende å spasere rundt der, men at det er en interessant opplevelse vil de fleste være enige om. Innsjøen Hoan Kiem ligger i gamlebyen og gir litt roligere omgivelser hvor man kan observere folkelivet.

Hanoi har en rekke museer av god kvalitet, blant annet innen historie og kunst. Mest spennende for turister er kanskje de museene som kommer inn på kommunismen og Vietnamkrigen, f.eks. Ho Chi Minh museet, Militærmuseet og Revolusjonsmuseet. Det kan være interessant å høre det vietnamesiske perspektivet på historien, men det er imidlertid mye propaganda som serveres så en god porsjon skepsis er nok nyttig. Kroppen til kommunistlederen Ho Chi Minh er dessuten blitt bevart og vises frem i Ho Chi Minh mausoleet. Et annet populært stopp for turister er Hoa Lo fengselet (populært kalt “Hanoi Hilton”), et gammelt fransk fengsel, hvor man under Vietnamkrigen oppbevarte krigsfanger og blant annet John McCain satt mange år i fangenskap.

Tempel ved Perfume Pagoda

Typiske dagsturer fra Hanoi er til Perfume Pagoda og Ninh Binh området. Perfume Pagoda er egentlig en rekke templer som ligger i huler i Huong Tich fjellet. Det er strengt tatt ikke allverdens imponerende, men verd å ta med seg hvis man har tid, og man får dessuten en behagelig rotur gjennom et vakkert landskap på veien dit.

Vakkert landskap i Tam Coc

Ninh Binh provinsen ligger i deltaet til Røde elven og har flott natur og også en del kulturelle severdigheter. Området Tam Coc kalles gjerne for “Halong Bay i rismarkene“ fordi landskapet minner om Halong Bay, bare at kalksteinsklippene ligger i rismarker istedenfor i havet. Her blir man typisk rodd rundt i båt gjennom rismarker og huler. Rett i nærheten ligger dessuten den gamle hovedstaden Hoa Lu hvor det finnes et par templer fra gammel tid. Nasjonalparken Cuc Phuong befinner seg også i dette området og har et variert plante- og dyreliv.

Halong Bay er Vietnams største turistattraksjon

Den aller mest populære attraksjonen i hele Vietnam er Halong Bay, ved kysten et par timers kjøring fra Hanoi. Dette er et område fullt av strender, laguner og huler og hvor tusenvis av kalksteinsøyer på spektakulært vis reiser seg opp fra havet.  Cruise med tradisjonelle junker er den mest populære måten å oppleve Halong Bay på og det finnes hundrevis av selskaper som tilbyr dette med forskjellig profil og varighet (1-3 dager er mest vanlig).  I tillegg til å reise rundt med båt kan man bade på strender, besøke huler, gå tur i jungelen på Cat Ba øyen, padle i kajakk og mye annet.  Se Reisemagazinets artikkel for mer informasjon og reisetips for Halong Bay.

Risterrasser i Sapa

Vietnam har mange etniske minoriteter som særlig bor i fjellene nord i landet. I nærheten av byen Sapa finnes det en rekke landsbyer og samtidig er landskapet med risterrasser svært vakkert. Dette området har derfor utviklet seg til en stor turistattraksjon, både for fotturer i fjellet og for å besøke og lære mer om de forskjellige etniske gruppene. Her kan man både ta enkle turer langs rismarkene i nærheten av Sapa eller bestige Fansipan, Vietnams høyeste fjell. Alle reisebyråer og hoteller i Hanoi kan ordne tilpassede opplegg med transport og hotell, guidede turer i Sapa osv. I tillegg er det enkelt å reise til Sapa og ordne alt på egenhånd.

Fint landskap mellom Da Nang og Hue.

Etter å ha besøkt Hanoi med omgivelser, Halong Bay og Sapa reiser de fleste turister ned til Midt-Vietnam. Der er det byene Hue og Hoi An, med tilhørende områder, på hver sin side av storbyen Da Nang, som trekker flest turister. Hele regionen er naturmessig svært vakker med fjell og nydelige strender nesten overalt langs kysten.

Inngang til citadellet i Hue

Hue er den gamle keiserbyen og har mange attraksjoner i forbindelse med keiserperioden. Blant annet har de sin egen forbudte by og keiserpalass, samt diverse keisergraver som kan besøkes enten med båttur langs elven eller til lands med sykkel eller scooter. Hue ligger dessuten i nærheten av den gamle DMZ (Demilitarisert sone som markerte grensen mellom Nord- og Sør-Vietnam under Vietnamkrigen) og kan brukes som utgangspunkt for å besøke historiske steder i forbindelse med Vietnamkrigen.

Ved elven i Hoi An

Hoi An er en gammel handelsby som er meget godt bevart. Den er riktignok svært turistifisert men har allikevel mye sjarm. Hoi An er et av de beste stedene i Vietnam for å slappe av. Trafikken er ikke så kaotisk (til tider er gamlebyen stengt for motoriserte kjøretøyer), folk er ikke masete og det er trivelig å vandre rundt eller sykle en tur. Her kan man også kjøpe billige skreddersydde klesplagg. Hoi An har dessuten en flott strand og ligger i nærheten av de gamle My Son ruinene.

Etter Midt-Vietnam kan man fortsette videre sørover til Ho Chi Minh byen. Aktuelle stopp på veien er byen Nha Thrang, Vietnams fremste ferieby og kjent for sin flotte strand og gode muligheter for dykking. En annen ferieby er Mui Ne, litt lenger sør. Noen reiser også innom Dalat, som ligger et stykke oppover i fjellene og har litt mer behagelige temperaturer enn resten av Sør-Vietnem.

Ho Chi Minh byen er nokså karakterløs.

Ho Chi Minh byen (Saigon) er ikke noen spesielt sjarmerende by. Den har den samme voldsomme trafikken og kaoset som Hanoi men ikke noen spennende gamleby å utforske. Dersom man må velge mellom Hanoi og Saigon, så er det ingen tvil om at Hanoi er mest spennende. Byen har imidlertid gode shoppingmuligheter og et par spennende markeder og et par museer. Nesten alle turister reiser til Cu Chi tunnellene som ble brukt av Viet Cong under Vietnamkrigen på dagstur. Fra Ho Chi Minh byen kan man også besøke Mekong-deltaet, kanskje helst over flere dager, enten på en guidet tur eller på egen hånd.

Praktisk informasjon
Vietnam er veldig godt tilrettelagt for vestlige turister og følgelig et svært enkelt land å reise rundt i. Alle vietnamesere som turister trenger å ha noe med å gjøre, vil kunne snakke engelsk mer enn bra nok. Takket være den franske koloniperioden har vietnameserne dessuten gått bort fra å bruke kinesiske tegn og over til det vietnamesiske alfabetet (som er omtrent det samme som vårt alfabet).  Hvis man ankommer Vietnam etter å ha reist i Kina, vil det sannsynligvis være en lettelse å oppleve hvor enkelt alt er å ordne i Vietnam.

Mye trafikk i Vietnam

Vietnam er et ganske trygt land å oppholde seg i, men vær forberedt på at trafikken i byene er forferdelig og potensielt farlig.  Det vanvittige kaoset har kanskje sin sjarm i begynnelsen men blir fort en lidelse. Det finnes relativt få lyskryss og veiene har tilsynelatende en uendelig mengde med tutende scootere og biler til enhver tid kjørende uten opphold. For å krysse veien må man bare gå sakte ut i kaoset og satse på at trafikantene kjører rundt deg.  Hvis man er engstelig bør man vente til noen lokale vietnamesere skal over samme veien og bruke dem som “skjold”. Utrolig nok fungerer systemet på sett og vis og flyten i trafikken er faktisk ganske bra, til tross for det store trafikkvolumet.

Vietnam har forøvrig et relativt dårlig rykte blant backpackere. Hovedproblemet skal være forekomster av svindel hvor utlendinger blir lurt til å betale mer enn de lokale for samme produkt eller tjeneste, gjerne beløp på opptil flere norske kroner. Selv hadde jeg ikke inntrykk av at dette var noe spesielt større problem i Vietnam enn ellers i Asia. Men vestlige backpackere har en tendens til å sutre og klage over alt som ikke er som i hjemlandet. Imidlertid finnes det mange backpackerhostel i Vietnam, hvor man kan henge sammen med andre vestlige backpackere og drikke seg fulle og dette veier nok opp for en del av ulempene med landet.

Cu Chi tunnelene er en populær dagstur fra Ho Chi Minh byen

Nordmenn trenger ikke visum til Vietnam, men får automatisk opphold i 15 dager. En forutsetning er imidlertid at man har en flybillett ut av landet innen denne perioden. I passkontrollen sjekker man ikke dette, men det er gode sjanser for at flyselskapet vil gjøre det.  For lengre opphold må man søke om visum på forhånd, enten fra den vietnamesiske ambassaden i Norge eller fra en ambassade i utlandet. (Sihanoukville er det klart beste stedet å ordne visum hvis man kommer fra Kambodsja). Selv om man ikke har visum kan man få med seg det beste av Vietnam på 15 dager. Isåfall vil jeg anbefale å konsentrere deg om Nord- og Midt-Vietnam og ta fly mellom disse stedene istedenfor tog eller buss.

Det meste av Vietnam er varmt hele året og kan egentlig besøkes når som helst. Regntiden faller imidlertid ikke på samme tid i hele landet. Nord-Vietnam har regntid mai-september, mens Midt-Vietnam har regntid oktober-november og Sør-Vietnam mai-oktober.  Normalt er egentlig ikke regntid noe stort problem, men siden Vietnam ligger på kysten kan tyfoner gi dårlig vær som varer over lengre tid. Unngår man tyfoner er den norske sommerferien en brukbar tid å reise på.  På denne tiden kan det riktignok bli forferdelig varmt i Nord-Vietnam, med opp mot 40 grader i Hanoi.  Sapa har svært behagelige temperaturer på den tiden, men mer utrygt for regn, mens i Midt-Vietnam er det stabilt varmt vær. Sapa kan i spesielle tilfeller få snø om vinteren og er generelt ikke veldig varmt.  Hanoi har nokså variable temperaturer i desember-januar, men sjelden særlig kaldt. Sør-Vietnam er alltid varmt og Midt-Vietnam også, dog mer behagelig på vinteren og  temperaturene der kan falle ned mot 10-15 grader på nattestid i desember-januar.

Gammelt krigsmateriell finner man mange steder i Vietnam.

Valutaen i Vietnam heter Dong og en norsk krone tilsvarer omtrent 3600 Dong (så det er ikke den aller enkleste valutaen å regne om til norske kroner i hodet). Mange hoteller og turoperatører oppgir dessuten priser i amerikanske dollar. Til tross for høy inflasjon i mange år, så er Vietnam fremdeles et svært rimelig ferieland.

Vietnam har mange fine strender

Mat og overnatting er spesielt god valuta for pengene i Vietnam. Man spiser seg god og mett for under 30 kroner og gjerne enda billigere hvis man går inn for det.  Ved å leve på nuddelsuppe kan man klare seg med 10-20 kroner pr. dag for mat. (Jeg vil ikke anbefale dette).  Dersom man ikke krever særlig høy standard kan man lett finne et rom for natten til rundt 10$. Men, da får man neppe aircondition eller eget bad. Mange steder kan man få riktig bra standard for 20$ natten. Turiststeder som gamlebyen i Hanoi er litt dyrere, men for 40-50$ får man topp standard. Det er mange hoteller og stor konkurranse så sjelden noe problem å finne et sted å bo.

Jeg har forøvrig aldri opplevd så bra service på hoteller noe sted i verden som i Vietnam. Selv på relativt enkle hoteller har det nesten ikke vært noen grense for hva de ansatte er villige til å gjøre for at gjestene skal ha et behagelig opphold. Enkelte hoteller har åpenbart som forretningsstrategi å gi så god og personlig service at de kommer i toppen på Tripadvisor. I Vietnam kan det derfor være lurt å bruke topphotellene fra Tripadvisor dersom man ønsker et uproblematisk opphold. Tripadvisor har blitt kritisert for lureri med falske anmeldelser, men hvis et hotell har hundrevis av positive anmeldelser og ingen negative, kan man være ganske sikker på at dette er reelt.

Hotellene selger nesten alltid turer, for eksempel til Halong Bay, Sapa etc, og de tjener en del penger i kommisjon på dette. Hvis man vil være helt sikker på å betale minst mulig for turene sine kan man gå rundt til de hundrevis av reisebyråene/turoperatørene og sammenligne priser. Dersom man bor på et pålitelig hotell vil mange finne det vel så behagelig å la hotellet ordne alle detaljer rundt turer, selv om dette vil koste litt ekstra.

Vietnamesisk mat

Vietnameserne spiser med pinner som kineserne og det er vanlig å bestille flere retter og dele på maten hvis man er flere til bords. Vietnamesisk mat kan på overflaten minne litt om kinesisk mat, men smaksmessig er det store forskjeller. Dersom man er redd for sterk mat, trenger man ihvertfall ikke frykte Vietnam. Sammenlignet med kinesisk mat er den vietnamesiske maten nemlig relativt smakløs. Ofte får man imidlertid “ingredienser” ved siden av og kan tilpasse smaken på retten.  Vietnamesiske spesialiteter er vårruller og nuddelsuppe, som fåes overalt. Det er veldig vanlig at restaurantene har meny på engelsk så sjelden noe problem å bestille (altså helt annerledes enn i Kina).

Nuddelsuppe (Pho) får man overalt i Vietnam

I motsetning til Kina, har ikke Vietnam hatt kapasitet til å ruste opp infrastrukturen sin, som er i ganske sørgelig stand. Det finnes nesten ikke motorveier i hele landet, toglinjene er gamle og togene kjører derfor med svært lav hastighet. Imidlertid er severdighetene stort sett gruppert inn i Nord, Sentral og Sør-Vietnam. Dersom man har dårlig tid, kan det derfor lønne seg å ta fly mellom disse områdene. Har man god tid, så er togene og bussene greie selv om de kjører sakte. Buss- og togstasjonene er relativt oversiktlige slik at det er enkelt å kjøpe billetter. (Hvis man kommer fra Kina vil man sikkert synes det er interessant å sammenligne de knøttsmå togstasjonene i Vietnam (til og med i storbyene) med de gigantiske stasjonene som nå finnes over hele Kina.)  Det finnes to billigflyselskaper, VietJet og JetStar, som flyr innenriks i Vietnam. Som regel kan man bestille kort tid i forveien og allikevel få svært rimelige billetter.

Det går selvsagt ingen direktefly fra Norge til Vietnam, men med flybytte i Europa og/eller Asia kommer man greit frem til Hanoi eller Ho Chi Minh byen.  Søk på Skyscanner, Momondo, Finn, Kayak eller lignende for å finne de billigste flybillettene. Merk at det kan være lønnsomt å fly fra Norge til Bangkok eller Kuala Lumpur og ta billigfly som AirAsia, VietJet eller JetStar videre derfra.

The post Reisetips for Vietnam appeared first on Reisemagazinet.

Romania har mye spektakulær natur og egner seg utmerket for å gå fjelltur. Et meget godt alternativ for turgåere er fjellkjeden Bucegi som er en del av Karpatene. Den ligger omtrent midt i Romania, rett sør for byen Brasov. Ikke bare er det et veldig naturskjønt område, men det er samtidig svært enkelt tilgjengelig med muligheter for både dagsturer og lengre vandringer med overnatting i fjellet.

Flott natur i Bucegifjellene

Prahovadalen går gjennom fjellkjeden fra Brasov og i retning sørover mot Bucuresti. Med kort mellomrom ligger turistbyene Busteni og Sinaia som begge er gode utgangspunkt for fjellturer.  Begge byene har gondolbaner som kan bringe turister opp til rundt 2000 meter. Det aller mest praktiske utgangspunktet er nok Busteni. Herfra kan man ta gondolen opp til Cabana Babele på fjellplatået hvorfra det finnes en rekke turmuligheter.

Over tregrensen

Det er selvsagt også mulig å bare ta gondolbanen opp, gå litt rundt på platået og så ta gondolbanen ned igjen. Ved Babele finnes et par artige steinformasjoner som er skapt av vær og vind.  Den ene ser ut som en egyptisk sfinx og et par andre minner om sopp.  Turgåere kan blant annet spasere ned igjen til Busteni, langs platået og ned til Sinaia eller ta en tur opp på Omu, Romanias høyeste fjell.  Stiene er stort sett rimelig godt merket så det er sjelden noe problem å finne frem.

Naturlig steinformasjon nær Cabana Babele

Et av høydepunktene hvis man spaserer fra toppen og ned i Prahovadalen er å passere gjennom mange forskjellige landskaper. På toppen er det lite vegetasjon bortsett fra gress. Etter hvert kommer man ned til tregrensen og ser forskjellige typer trær.  Veien snirkler seg mye frem og tilbake, så verken opp eller nedstigningen blir spesielt bratt eller hard på knærne. Det finnes hytter oppe på fjellet hvor man kan overnatte dersom man ønsker å gå mer enn dagsturer.

Gondolbanen har liten kapasitet men gjør oppstigningen betydelig enklere

Hvis man velger å ta gondolbanen fra Busteni og opp til Cabana Babele bør man være oppmerksom på et potensielt problem. Selve turen tar bare rundt 15 minutter men dessverre har gondolbanen svært dårlig kapasitet med totalt bare to gondoler. (Man kan jo skremmes av tanken på hva slags hjerne som tenkte ut at to gondoler var nok). Med andre ord er det minst 15 minutter mellom hver vogn. Det sier seg selv at det danner seg store køer og på populære dager er det mange timers ventetid. Folk stiller seg visst i kø mange timer før gondolbanen åpner.  Et alternativ er jo selvsagt å spasere opp (ned).  Billett til gondolbanen koster rundt 65 norske kroner en vei.

Ingenting å utsette på utsikten

Området har en rik flora og fauna som også inkluderer bjørner. Det er satt opp plakater som advarer mot nærkontakt med bjørn. Man skal imidlertid være svært (u)heldig for å se en bjørn.  Bjørnene har ikke noe ønske om å treffe mennesker, så hvis man ikke er ekstremt uheldig med vindretning etc, så vil bjørnene alltid trekke seg unna når man kommer. Folk har blitt drept av bjørner i området, men dette er svært sjelden og strengt tatt ikke noe man behøver å bekymre seg for.

Pass deg for bjørnen…

Det finnes en rekke hoteller i både Busteni og Sinaia, så det vil neppe være noe problem å finne et sted å overnatte. Som by er Sinaia betydelig triveligere enn Busteni siden gjennomgangstrafikken ledes utenfor hovedgaten. På den annen side er nok turmulighetene bedre fra Busteni. Hvis man ønsker å bo mer urbant, så er byen Brasov et godt utgangspunkt.  Der kan man enkelt ta buss eller tog til Busteni eller Sinaia. Togene går litt uregelmessig fra/til Brasov, men det skal uansett være bra nok forbindelser til en dagstur.

Lett å finne veien

Det er ganske enkelt å komme til Bucegifjellene fra Norge.  På sommeren flyr Wizzair direkte fra Torp til Bucuresti og derfra er det bare rundt to timer med tog (eller buss) videre til Sinaia eller Busteni. Ellers kan man søke på Skyscanner, Momondo, Finn, Kayak eller lignende etter de billigste flybillettene.

The post Fjelltur i Bucegifjellene, Romania appeared first on Reisemagazinet.

Den største kulturelle attraksjonen i Laos er utvilsomt byen Luang Prabang. Den har rundt 50 000 innbyggere og ligger omtrent midt i den nordlige delen av landet der hvor elven Nam Khan renner ut i Mekong. I tillegg til å være gammel hovedstad, med alt det medfører av kulturelle severdigheter, er den samtidig et veldig trivelig sted å oppholde seg, med en rolig atmosfære som gjør at man umiddelbart føler seg hjemme.

Kongepalasset i Luang Prabang

Som så mange andre byer har Luang Prabang en lang og komplisert historie. Det viktigste er at den i 1353 ble hovedstad i Lan Xang, det første Lao-riket. Hovedstaden ble senere flyttet til Vientiane, men indre stridigheter førte til at Lan Xang ble splittet og Luang Prabang ble hovedstaden i et svakt kongedømme. Disse søkte etterhvert beskyttelse hos Frankrike og ble et fransk protektorat. Etter at Frankrike trakk seg ut av koloniene sine ble kongen i Luang Prabang konge i det nydannede Laos, noe som varte frem til det kommunistene grep makten i 1975 og flyttet hovedstaden tilbake til Vientiane.

Pent og velstelt med koloniarktitektur i Luang Prabang

Luang Prabang har som nevnt en rekke attraksjoner og severdigheter men det er kanskje den unike atmosfæren som er byens største trekkplaster. Alt er relativt “laidback” – lite trafikkstøy, ingen tuk-tuk sjåfører eller innpåslitne selgere som maser og gnåler. Det er rett og slett en fornøyelse å bare oppholde seg i Luang Prabang, spesielt hvis man nettopp har ankommet fra et støyende og kaotisk sted som Hanoi eller Bangkok.

Ingen mangel på templer i Luang Prabang

En av de første tingene som vil slå besøkende til Luang Prabang er hvor utrolig flott og velstelt byen er (i hvertfall i de sentrale delene). Arkitektonisk er den en blanding av nyoppussede franske kolonivillaer, tradisjonelle Lao trehus og et utall med buddhistiske templer. Byen er ikke spesielt stor men man kan allikevel bruke flere dager på tilfeldig vandring. Med så mange templer som det finnes i Luang Prabang, skulle man tro at “tempeloverdose” var en akutt fare, men dette motvirkes av at hele byen er så gjennomført trivelig og avslappende.

Utsikt over Luang Prabang fra Phu Si høyden

Et par severdigheter er man nesten nødt til å få med seg i Luang Prabang. Aller viktigst er nok det gamle kongepalasset (Haw Kham) som ble gjort om til nasjonalmuseum av kommunistene. Palasset er faktisk bare fra 1904 så det er ikke så gammelt, men uansett meget flott. Bygningene er en blanding av Lao og fransk stil. Palasset har et rom med Lao kunst, inkludert buddhastatuen Pha Bang, som byen er oppkalt etter.  På samme område ligger det kongelige teateret og annenhver kveld fremføres en forestilling med tradisjonell Lao dans, som absolutt er verd å få med seg. Billettene koster fra rundt 60 kroner.

Tradisjonell Lao dans på det kongelige teateret

Omtrent midt i byen ligger Phu Si høyden hvor det befinner seg en rekke templer og buddhastatuer. Mest interessant er kanskje den flotte utsikten fra toppen og på ettermiddagen samler det seg ganske mange folk for å se solnedgangen derfra. På veien opp eller ned kan man dessuten se en grotte som angivelig inneholder Buddhas fotavtrykk(!). Mange vil bli overrasket over hvor stor Buddha må ha vært.

Munker samler inn mat tidlig på morgenen (foto av Benh Lieu Song / Wikimedia Commons)

I Luang Prabang er det tradisjon at de buddhistiske munkene går rundt ved daggry for å samle inn mat. Dette har imidlertid utviklet seg til å bli en stor turistattraksjon og mange turister står tidlig opp for å oppleve seremonien. Dessverre er det mange besøkende som viser liten respekt og forstyrrer munkene ved å stikke kameraer opp i ansiktene deres som om de var noen eksotiske dyr. Spesielt kinesiske turister (surprise!) er kjent for å være spesielt ukultiverte. Det selges mat langs “løypa” som man kan gi til munkene, men enkelte skruppelløse selgere har utnyttet dette til å selge gammel fordervet mat, som munkene blir syke av. Hvis man vil oppleve ritualet, gjør man nok alle en tjeneste ved å holde seg litt på avstand og fotografere litt diskret.

Pak Ou grottene

En fin måte å oppleve Luang Prabang på er ved å leie sykkel (ca. 30-50 kroner dagen avhengig av sykkeltype). Da får man litt større aksjonsradius og kan også besøke templer som ligger litt utenfor sentrum. Luang Prabang er også et godt utgangspunkt for turer i jungelen og besøk i tradisjonelle Lao landsbyer. Det finnes en haug med reisebyråer og turoperatører i byen som selger turer av forskjellig varighet, alt fra dagstur til flere dager med overnatting i landsbyer.

Kuang Si fossefallet er et flott syn

To populære (halv)dagsturer fra Luang Prabang er Pak Ou grottene og Kuang Si fossefallene. Førstnevnte ligger langs Mekong rundt 25 kilometer nord for Luang Prabang og inneholder en rekke Buddhaskulpturer. Hvis man har vært i de buddhistiske grottene i Datong eller Luoyang i Kina, blir man neppe særlig imponert over Pak Ou, men å reise dit med båt langs Mekong elven kan være en fin opplevelse (om enn noe støyende). Kuang Si fossefallene, rundt 30 kilometer fra byen, bør man imidlertid ikke gå glipp av. De ligger inne i en svært velstelt park og vannet fra fossen samler seg i diverse dammer hvor man kan bade. Parken inneholder dessuten en innhegning med truede bjørnearter.

Fine bademuligheter nedenfor Kuang Si

Sentrum av Luang Prabang har alle tilbud turister har behov for: cafeer, restauranter, hoteller, reisebyråer og massasjesteder. Dessuten finner man et stort nattmarked hvor man kan kjøpe forskjellige klesplagg, suvenirer etc. I pakt med atmosfæren i byen så er selgerne svært behagelige å ha med å gjøre. Det finnes også et stort matmarked med svært billig mat. Byen er imidlertid ikke noe partysted. Alle restauranter og barer må stenge senest 2300 og etter den tid er byen helt død og mørk. Mange vestlige backpackere unngår derfor Luang Prabang, noe som nok har bidratt til den trivelige stemningen i byen. Jeg er ikke noen tilhenger av åpningstidsrestriksjoner noe sted, men må innrømme at i Luang Prabang fungerer det faktisk ganske bra og bidrar til byens unike atmosfære.  En rekke massasjesteder tilbyr en times kroppsmassasje for 30-40 kroner. Kvaliteten varierer voldsomt uten at det er mulig å bedømme på forhånd.

Nattmarkedet i Luang Prabang

Det er ingen mangel på hoteller i Luang Prabang og generelt er de god valuta for pengene. For rundt 200 kroner får man svært bra standard, men man kan få enklere rom helt ned i 30-40 kroner.  For å komme seg til Luang Prabang har man mange muligheter. Det enkleste er åpenbart å fly inn, for eksempel fra Bangkok eller Hanoi. Søk på Skyscanner,  Momondo, Finn, Kayak eller lignende etter de billigste flybillettene fra Norge. Husk at det kan være billigere å fly med for eksempel Norwegian til Bangkok og kjøpe en separat flybillett til Luang Prabang.

Ingen mangel på buddhastatuer i Luang Prabang

Man kan også reise til Luang Prabang både over land og vann. Fra Huay Xai, ved grensen mellom Thailand og Laos går det båt til Luang Prabang. Typisk tar turen to dager med overnatting i den lille landsbyen Pak Beng. Imidlertid er det også mulig å ta hele turen med rask båt på en dag, dog dette har rykte på seg for å ikke være helt ufarlig.  Ellers går det buss fra hovedstaden Vientiane via Vang Vieng. Reisetiden er 10-11 timer fra Vientiane og 5-6 timer fra Vang Vieng.  Landskapet er svært vakkert på denne ruten.  Veien er i brukbar stand, men ganske svingete. Det er også bussforbindelser til Kina og Vietnam, med dårlig vei og svært lang reisetid.

The post Luang Prabang, Laos appeared first on Reisemagazinet.

Tbilisi er hovedstaden i Georgia og er en svært interessant og spennende by å besøke. Foreløpig er det få nordmenn som legger ferien dit, noe som nok delvis kan forklares med dårlige flyforbindelser og at Georgia forbindes mer med krig og konflikt enn som turistmål. Dette inntrykket er imidlertid fullstendig feil for Georgia er et svært trygt land og hvis man vil oppleve noe nytt er det ikke altfor vanskelig å komme seg til Tbilisi.

Utsikt over Tbilisi fra Narikala festningen

Mange byer og land har en turbulent historie, men Georgia har mer enn de fleste.  Med sin strategiske beliggenhet på Silkeveien, mellom Europa og Asia, har nesten alt som finnes av riker vært og okkupert landet. Både romere, persere, arabere, mongoler, tyrkere og russere har satt sitt preg. Tbilisi har i dag litt over en million innbyggere og er hovedsaklig bebodd av kristne georgiere, men det finnes faktisk over 100 etniske grupper i byen, inkludert jøder, armenere, aserbadsjanere og russere.

Deler av gamlebyen er nylig pusset opp

Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 var det en vanskelig tid i Georgia, preget av borgerkrig og mye kriminalitet og korrupsjon. Mange vil derfor kanskje bli overrasket over hvor moderne Tbilisi fremstår i dag. I den senere tid har det blitt bygget en rekke moderne bygninger og strukturer på forskjellige steder i byen. Eksempler er det nye presidentpalasset, den LED-opplyste fredsbroen over elven Kura (Mtkvari), gondolbanen og kontoret for offentlige tjenester.

Den nye Fredsbroen

Vendepunktet for Georgia var den fredelige Roserevolusjonen i 2003, hvor man fikk innført et reelt demokrati. Deretter skjedde det mye positivt, med en raskt voksende økonomi og et målrettet arbeid med å forbedre de offentlige tjenestene og få slutt på korrupsjonen. Blant annet ble det gjennomkorrupte politiet erstattet med en helt ny politistyrke, noe som har vært en stor suksess (man kan faktisk stole på politiet i Georgia). Dette symboliseres ved at alle politistasjoner nå har glassfasader for å vise transparens og offentlig innsikt. Det samme prinsippet ble brukt for det nye kontoret for offentlige tjenester, hvor den moderne bygningen er en attraksjon i seg selv.

Fullstendig innsikt til politiet i Georgia

Ellers er arkitekturen i Tbilisi en fin blanding av forskjellige stilarter. Naturlig nok har Sovjet-epoken satt sine spor, men sentrum og særlig gamlebyen er utrolig sjarmerende med en arkitektur som man ikke finner utenfor Georgia. Mange av husene er laget av tre og har spesielle balkonger. Noen er riktignok svært nedslitte, men mange har også blitt pusset opp relativt nylig. Gamlebyen er derfor et typisk sted hvor det er morsomt å bare vandre rundt uten noen spesiell plan. I tillegg finnes det selvsagt et utall av interessante ting av historisk og kulturell interesse. For å forstå den historiske konteksten og få større utbytte av de tingene man kommer over, kan det være lurt å lese seg litt opp på georgisk historie på forhånd.

Utenfor Sameba katedralen

Som man forventer av et kristent land finnes det en rekke historiske kirker i byen, men også en synagoge og en moske minner om at byen er multietnisk. Den viktigste kirken er den store Sameba katedralen som også er hovedsete for den georgiske ortodokse kirken. Den er bare noen få år gammel (ferdig i 2004) og inneholder hele 9 kapeller. Fem av disse ligger under bakken, så ikke glem å gå ned den innvendige trappen til den underjordiske avdelingen. Andre viktige kirker er Sioni katedralen, ødelagt og rekonstruert mange ganger, og Metekhi kirken, med statuen av Kong Vakhtang Gorgasali til hest, på en klippe ved elvebredden.

Gabriadze dukketeateret har et karakteristisk klokketårn

Navnet Tbilisi betyr egentlig “varmt sted” og skyldes at det finnes varme kilder i området. I dag finnes et helt område med en rekke badehus.  Det peneste utenfra er Orbelianibadet. Her kan man både bade i varme kilder og få massasje for en billig penge. Ellers i gamlebyen bør man særlig legge merke til Gabriadze dukketeateret som er dekorert med et merkelig klokketårn (bygningen er bare et par år gammel). Hver dag klokken 1200 og 1900 kan man få med seg et lite dukkeshow utenfor i tårnet.

Narikala festningen ligger over gamlebyen

Et av Tbilisis landemerker, Narikala festningen, ligger i en liten fjellside over gamlebyen. Nedenfra ser festningen ganske imponerende ut, særlig når den er opplyst om kvelden. Dessverre ble den ødelagt i et jordskjelv på 1800-tallet og strengt tatt er det ikke så mye å se inne i den, bortsett fra den nylig gjenoppbygde St. Nikolas kirken og rester av festningsmurene. Man bør imidlertid uansett ta seg en tur opp for å se den flotte utsikten over Tbilisi.

Ruiner av Narikala festningsmurene

Et annet symbol på Tbilisi står på samme høyde, bare noen hundre meter fra Narikala, nemlig den store  Mor Georgia statuen (Kartlis Deda). Hun holder et glass vin i venstre hånd for de som kommer som venner og et sverd i høyre hånd for de som kommer som fiender. Den nye gondolbanen (integrert med resten av offentlig transport slik at man kan betale med samme reisekort) går opp til festningen og statuen hvis man ikke orker å spasere. Fra festningen og langs toppen av fjellet går det forøvrig en sti med flott utsikt som ender nede i gamlebyen igjen.

Mor Georgia ønsker velkommen.

Frihetsplassen ligger i utkanten av gamlebyen og er blant annet åstedet for Roserevolusjonen. Midt i en rundkjøring står det en søyle med St. Georg som dreper dragen. Statuen er ganske ny (fra 2006) for under Sovjetperioden het stedet Leninplassen og hadde en statue av Lenin. Tidligere amerikansk president George W Bush holdt forøvrig en tale på Frihetsplassen i 2005. Med dette klarte han å sjarmere alle så mye at de oppkalte en stor aveny etter ham. (Et unntak var en mann som kastet en håndgranat som ikke detonerte).

Kong Georg slår dragen på Frihetsplassen

Fra Frihetsplassen går Rustaveli, en slags hovedgate plaget med mye trafikkstøy. Det ligger en del luksuriøse butikker samt et par museer som er verd å få med seg langs gaten, blant annet Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet og Museet for finere kunst. Fra Rustaveli er det ikke langt opp til Mtatsminda fjellet, hvor det ligger en slags fornøyelsespark med pariserhjul og diverse karuseller, samt et stort tv tårn og fantastisk utsikt over hele Tbilisi. Fjellsiden er relativt bratt, men en kabelbane bringer folk opp til toppen.

Pariserhjul i fornøyelsespark på toppen av Mtatsminda-fjellet.

Man trenger flere dager for å se alt som Tbilisi har å by på og i tillegg er det mange enkle dagsturer man kan gjøre fra byen, blant annet til den gamle hovedstaden Mtskheta og Stalins fødeby Gori. En god introduksjon til Tbilisi får man ved å delta på den daglige gratis guidede gåturen som starter fra Frihetsplassen. Det er bare å møte opp 1800. Etter dette har man bedre grunnlag for å utforske byen videre på egenhånd.

Fin arkitektur med balkonger i Tbilisi

Tbilisi har ingen mangel på spisesteder og særlig i gamlebyen er det mange cafeer, barer og restauranter. Alle turistrestauranter har menyer på engelsk, men av uforståelige grunner er det dessverre mange steder som ikke har hengt opp menyen utenfor. For enklere måltider finnes det et utall av små butikker/boder som selger “nasjonalretten” Khachapuri” (brød fylt med ost, kommer i mange varianter).

Khachapuri kommer i mange varianter og fåes kjøpt nesten overalt (foto av einalem / Flickr)

Georgia er et klart billigere land enn Norge, men sensasjonelt billig er det ikke. Det er for eksempel dyrere enn andre gamle østblokkland som Romania og Bulgaria. Skjønt, det kommer litt an på hvordan man sammenligner. Offentlig transport er svært rimelig, men mat kan være dyrt på turistrestauranter. Et måltid på McDonald’s (ikke at jeg anbefaler det, men det er en grei sammenligning) koster opp mot 60 kroner. Men dersom man lever på Khachapuri (anbefales heller ikke) trenger man ikke bruke mange kronene daglig.

Kong Vakhtang Gorgasali passer på.

Tbilisi har et effektivt transportsystem så å komme seg rundt er normalt svært enkelt. Dersom man bor i sentrum vil man dessuten sjelden ha bruk for lokaltransport da de fleste steder kan nås til fots. Uansett er lokaltransporten veldig godt integrert, hvilket innebærer at man kan kjøpe et reisekort og fylle på med penger, som så trekkes for hver reise, uansett om det er metro, buss eller minibuss (marshrutka). En tur med metroen koster under to norske kroner. Taxi er også billige selv om det kan være vanskelig å finne sjåfører som vil bruke taksameteret. I alle tilfelle betaler man neppe mer enn 40 kroner for å krysse hele byen med taxi.

Utsikt over bydelen med flere av Georgias offentlige bad med varme kilder

Georgia er ikke større en at det er mulig å basere seg i Tbilisi og besøke store deler av landet på dagsturer. Særlig dersom man leier bil har man mange muligheter siden flere av Georgias attraksjoner ligger på øde steder, hvor det enten er veldig begrenset eller ingen offentlig transport i det hele tatt. Man bør imidlertid være oppmerksom på at georgierne har en ekstremt aggressiv kjørestil, så å bevege seg i trafikken (enten som fotgjenger eller bilist) er utvilsomt det farligste man gjør i Georgia. Firmaet Reservedeler 24 kan forøvrig levere reservedeler til bilen, hvis det skulle være behov.

Ikke alt i gamlebyen er pusset opp ennå.

Som nevnt i innledningen er det dårlige flyforbindelser mellom Norge og Georgia. De mest aktuelle rutene er kanskje til Tbilisi med AirBaltic via Riga eller Wizzair til Kutaisi via Warszawa eller Katowice. Søk ellers på Skyscanner, Momondo, Finn, Kayak  etter de billigste flybillettene. Det finnes mange hoteller i Tbilisi, men generelt får man ikke så veldig god valuta for pengene. Et godt alternativ er å leie en leilighet, for eksempel via AirBnb eller Wimdu.

The post Tbilisi, Georgia appeared first on Reisemagazinet.

Cartagena er med god grunn Colombias største turistattraksjon. Byen ligger på den karibiske kysten, nord i Colombia og har en utrolig flott gamleby i spansk kolonistil, et livlig folkeliv og tropisk klima med gode muligheter for soling og bading året rundt. Atmosfæren i Cartagena er dessuten ganske spesiell og byen føles som en blanding av spansk småby, Miami Beach og Karibien.

Gate i Cartagena

Cartagena ble grunnlagt i 1533 av den spanske erobreren Pedro de Heredia og var en av de første spanske kolonibyene i Sør-Amerika. Byen ble raskt en viktig havn for leveranser av våpen og forsyninger, samtidig som den spanske flåten hentet ut gull, edelstener og andre skatter som de hadde plyndret. Med alle verdiene som dermed var lagret i Cartagena, er det ikke overraskende at byen var et fristende mål for pirater. For å beskytte seg mot piratangrep bygget man blant annet en bymur rundt hele byen og flere festningsverk.

Bymuren rundt gamlebyen i Cartagena

Cartagena spilte senere en viktig historisk rolle i kampen for uavhengighet og var i 1811 en av de første byene som erklærte seg uavhengig fra Spania. Spanjolene klarte imidlertid å gjenvinne kontroll over byen etter en lang beleiring hvor flere tusen sultet i hjel. Men i 1821 ble byen endelig frigjort av styrkene til frigjøringshelten Simon Bolivar.

Mange friske farger i gamlebyen i Cartagena

Dagens Cartagena er en relativt stor by med rundt en million innbyggere, men for turister er det egentlig bare to separate områder som er relevante: Gamlebyen med den tilstøtende forstaden Getsemani og det Miami Beach lignende strandområdet Bocagrande med nye høyhus. Turister har liten grunn til å bevege seg utenfor disse områdene og sikkerhetsmessig er det antagelig ikke så lurt heller.

Lett å få kjøpt suvenirer i Cartagena

Høydepunktet i Cartagena er gamlebyen som ligger innenfor bymuren og er utrolig godt bevart. Overalt finnes det fargerike hus med blomsterdekkede balkonger og den beste måten å oppleve bydelen på er trolig å bare spasere tilfeldig rundt og se hva man kommer over. Det finnes selvsagt en rekke museer og historisk viktige bygninger i byen. Mest interessant er nok Inkvisisjonspalasset, hvor syndere ble torturert for å tilstå sine “forbrytelser”, Santo Domingo kirken, den eldste i byen, og Klokketårnet ved en av inngangene til byen. Gamlebyen er ikke større enn at man før eller siden kommer forbi det aller meste. En fin opplevelse er å spasere rundt på bymuren, med utsikt til både havet og gamlebyen.

Klokketårnet ved inngangen til gamlebyen i Cartagena

Cartagena har også et fargerikt folkeliv, blant annet med mange innbyggere av afrikansk avstamning. Mange slaver ble nemlig brakt til Cartagena fra Afrika. Bydelen Getsemani, rett ved siden av gamlebyen, var et populært sted for dem å bo etter at slaveriet ble opphevet. Getsemani var lenge kjent for fattigdom og mye kriminalitet, men ser nå ut til å være på rett vei og er helt trygg å gå besøke. De fleste sentrale hotellene i Cartagena ligger faktisk der.

Bydelen Getsemani er ikke like fint pusset opp som gamlebyen

På toppen av en bakke, rett utenfor Getsemani og gamlebyen, ligger den store festningen Castillo de San Felipe de Barajas. Den ser ganske imponerende ut nedenfra og er en severdighet man bør få med seg. Imidlertid er det ikke så altfor mye å se når man først kommer inn, men har ihvertfall flott utsikt over hele Cartagena. Det finnes en rekke tunneller i festningen som var konstruert for at lyden skulle forplante seg best mulig og gjøre det enklere å høre fienden komme. Hvis man er “heldig”, treffer man på en gruppe ungdommer som kan demonstrere akustikken ved å løpe rundt og hyle og skrike i tunnellene.

Castelo de San Felipe de Barajas

En helt annerledes opplevelse gir Bocagrande, en tynn halvøy som strekker seg ut fra gamlebyen. Bydelen kan minne litt om en miniatyrversjon av Miami Beach. Her er det mange høyhus av nyere dato, hoteller, masse restauranter av alle typer, utesteder og nattklubber. Strendene er trekkplasteret i Bocagrande, men med sin vulkanske og grå sand er de dessverre ikke i verdensklasse. Vannet er imidlertid godt og varmt hele året og strendene mer enn bra nok for de fleste, men hvis man utelukkende er interessert i strandferie så finnes det bedre alternativer enn Cartagena (Boracay på Filippinene, for eksempell).

Stranden på Bocagrande

Som man forventer av en populær turistby er det ingen mangel på cafeer og restauranter i verken gamlebyen eller på Bocagrande. Rundt i byen vil man dessuten finne mange gateselgere som har mer eller mindre nyttige ting å selge. Med tropevarmen har man sannsynligvis størst glede av alle som selger nypresset juice. Cartagena har et rykte for innpåslitne og masete selgere, men jeg opplevde ikke dette som noe problem i det hele tatt.

Bocagrande skyline

Sikkerhet er noe man bør ta hensyn til i Colombia, men Cartagena er kjent som den tryggeste storbyen i landet. Den føles da også veldig trygg og som turist trenger man ikke ta spesielle forholdsregler. Man kan gå trygt rundt hele døgnet så lenge man oppholder seg i turistområdene.

Utendørsakvarium på Islas de Rosario

Det er et par dagsturer man kan gjøre fra Cartagena. Mest populært er stranden Playa Blanca og øyene Islas del Rosario. Playa Blanca (den hvite stranden) ligger på fastlandet, men det er tungvint å reise dit med offentlig transport, i hvertfall på dagstur. De fleste besøker derfor stranden med båt i kombinasjon med Islas de Rosario. En slik organisert tur inneholder typisk besøk i et slags utendørs akvarium på en av øyene og deretter lunsj og et par timers opphold på Playa Blanca. Det går båter av alle størrelser fra havnen på morgenen. De små båtene går raskere så man får bedre tid til sightseeing, men jeg vil ikke anbefale dem til folk som er engstelig for å kjøre i stor fart gjennom til dels høye bølger. På de store båtene kan det imidlertid være party atmosfære og man risikerer å måtte lide seg gjennom timesvis med grusomme latinamerikanske ballader. Godt hørselvern og ørepropper kan anbefales. Man kan kjøpe billetter enten direkte i havnen eller fra et av de mange reisebyråene i byen, eventuelt også fra hotellet. Typisk pris er 150-200 norske kroner.

Playa Blanca

Den andre populære ekskursjonen er til gjørmevulkanen Volcan de Lodo El Totumo. Det er ikke store vulkanen, men det spesielle er at den spyr ut gjørme istedenfor lava. Turister kan klatre ned i vulkanen og få seg et gjørmebad, noe som angivelig skal være godt for huden. Uansett er det en interessant opplevelse, føles litt som å bade i Dødehavet da man ikke klarer å synke uansett hvor mye man prøver. Også dit er det tungvint å komme med offentlig transport, så igjen besøker de fleste vulkanen på en organisert tur. Alle reisebyråer i byen tilbyr dette, fra 100 norske kroner og oppover.

Det kan bli trangt når alle skal gjørmebade inne i vulkanen

Når det gjelder overnatting er det essensielt to steder å bo i Cartagana: enten i Getsemani rett utenfor gamlebyen eller på Bocagrande. Jeg vil anbefale Bocagrande da man typisk får mye bedre valuta for pengene der. Hotellene i Getsemani er i gamle hus, naturlig nok, og standarden kan være lav uten at det er noe spesielt billig. På Bocagrande er hotellene nye og generelt billigere. Dessuten er det svært enkelt å reise inn til gamlebyen. Det går flere lokalbusser i minuttet (ca 5 kroner), hvor det bare er å hoppe på og betale, for deretter 5-10 minutter senere gå av i gamlebyen. Samtlige busser passerer gamlebyen, så det kunne ikke vært enklere. (Utrolig nok later reiseguiden Lonely Planet som om Bocagrande ikke eksisterer og anbefaler alle å bo dyrt i Getsemani). En annen fordel med Bocagrande er selvsagt nærheten til stranden.

Meget vakkert i Cartagena

Med sin beliggenhet nær ekvator er Cartagena naturlig nok tropisk varm hele året og kan besøkes når som helst. Den eneste forskjellen på klimaet er regntiden som varer fra mai til november (særlig oktober er svært våt). Man kan fly fra Norge og helt til Cartagena, typisk med to flybytter underveis. Det er sjelden spesielt billig og hvis man finner en billett til under 7000 kroner skal man være fornøyd. Søk  på Skyscanner, Momondo, Finn, Kayak eller lignende etter de billigste flybillettene. Flyplassen i Cartagena er nokså liten og ligger bare et par kilometer fra sentrum.

The post Cartagena, Colombia appeared first on Reisemagazinet.