Reisemagazinet har hatt en positive utvikling i antall lesere det siste året, med en økning i lesertallet på rundt 50%. I anledning det nye året, kan det være interessant med et tilbakeblikk på hva som var de mest populære artiklene i fjor. Tallene gir en indikasjon på hvilke reisemål folk er mest interessert i, men flere andre faktorer avgjør hvor mange som leser en artikkel. Rundt 75% av leserne kommer etter å ha søkt på noe konkret i en søkemotor (først og fremst Google), så antall visninger sier også noe om hvor synlig artikkelen er i Google for de relevante søkefrasene.

Uansett, her er Topp 10 listen for 2013 med antall visninger sammenlignet med 2012.

10. Petra, Jordan (1146 visninger, +435)

Klosteret ad-Deir i Petra

Artikkelen om den gamle oldtidsbyen Petra kaprer tiendeplassen i år også. Petra er utvilsomt en av de mest spennende attraksjonene i verden, og har noe for alle enten man er arkeologisk og historisk interessert, eller bare ønsker å føle seg som Indiana Jones.

9. D-dagsstrendene i Normandie (1206 visninger, +611)

Minnesmerke på Omaha Beach

Normandie er fullt av krigsminner fra andre verdenskrig, særlig relatert til de alliertes landgang på D-dagen. Folk med interesse for krigshistorie kan lett tilbringe mange dager der med å besøke museer og monumenter. Jeg er allikevel litt overrasket over at denne artikkelen er blant de mest populære. Det kan virke som om interessen for krigshistorie faktisk er betydelig, samtidig som det eksisterer få andre artikler på norsk om dette temaet fra et reiseperspektiv.

8. Reisetips for Vietnam (1266 visninger, ny)

Hanoi by night (foto av DAMFrederich / Flickr)

Artikkelen om Vietnam ble lagt ut i slutten av august, så at den allikevel kommer med på listen tyder på at Vietnam er et land mange er interessert i. Det hjelper nok også at artikkelen har oppnådd en meget bra plassering i Google slik at nesten alle som søker etter “Reisetips Vietnam” (eller lignende) ender opp med å klikke seg inn. Det kommer forøvrig mye mer reisestoff fra Vietnam i løpet av 2014.

7. Boracay, Filippinene (1326, -327)

Boracay

Fjorårets vinner er faktisk den eneste av svært få artikler som viser tilbakegang i lesertallet sammenlignet med 2012. Hva dette skyldes har jeg ingen god forklaring på. Boracay på Filippinene er fremdeles en “paradisøy” med noen av verdens beste strender.

6. Alhambra, Granada, Spania (1488 visninger, +791)

Nasrid-palasset i Alhambra

Den gamle maurerborgen Alhambra er en av Spanias største attraksjoner, så det er gledelig at artikkelen kommer inn på listen etter voldsom fremgang i lesertallet sammenlignet med i fjor. Anlegget gir en viktig påminnelse om at Spania ikke alltid har vært et kristent land. Alhambra kan relativt enkelt besøkes på en dagstur fra Solkysten, noe som nok forklarer en del av interessen.

5. Den kinesiske mur (1499 visninger, +280)

Den kinesiske mur

Bare en liten økning i lesertallet for artikkelen om den kinesiske mur, men den holder seg inne blant de mest leste artiklene. Den kinesiske mur er obligatorisk for alle som besøker Kina og er lett å besøke på en dagstur fra Beijing. Artikkelen gir reisetips og praktisk informasjon om de forskjellige mulighetene man har.

4. Sintra, Portugal (1761 visninger, +748)

Pena-palasset i Sintra

Fullt forståelig at mange er interessert i Sintra, som bør være obligatorisk hvis man er i Portugal. Den lille byen, rett utenfor Lisboa, har enormt mange severdigheter og attraksjoner, blant annet Maurerborgen, Nasjonalpalasset, det Disneyaktige Penapalasset eller den merkverdige hagen Quinta da Regaleira med “hemmelige” underjordiske ganger.

3. Reisetips for Kina – Del 1 (2097 visninger, +1127)

Inngangen til den forbudte by i Beijing

Kina er et spennende land, fullt av alle slags severdigheter og attraksjoner. Samtidig er ikke Kina verdens enkleste land å oppholde seg i. Det er ikke spesielt tilrettelagt for vestlige turister og nesten ingen kan snakke forståelig engelsk. Populariteten til artikkelserien tyder allikevel på at mange er interessert i informasjon for å kunne reise rundt i landet.

2. Reisetips for Thailand (2617 visninger, ny)

Kongepalasset i Bangkok (foto av Paul Brockmeyer / Wikimedia Commons)

Artikkelen om Thailand var ny i fjor og som forventet var interessen stor. Med opp til flere daglige direktefly fra Oslo har det dessuten aldri vært lettere å komme til Thailand. Landet har et stort utvalg av attraksjoner av alle typer, så det er ikke rart at Thailand er populært blant nordmenn.

1. Ronda, Spania (3654 visninger, +2127)

Ronda har en dramatisk beliggenhet

Den suverent mest populære artikkelen handler om den “hvite byen” Ronda, særlig kjent for sin dramatisk beliggenhet. Byen ligger nemlig på et platå og deles i to av en dyp kløft. Den høye broen Puente Nuevo forbinder de to bydelene og er et imponerende syn. Ronda er lett å besøke på en dagstur fra Solkysten, hvor mange nordmenn ferierer, noe som sikkert delvis forklarer hvorfor artikkelen er så mye lest.

Jeg ønsker alle lesere et godt nyttår!  Følg med i 2014 hvor det kommer mye nytt og spennende stoff.

The post Mest populære artikler i 2013 appeared first on Reisemagazinet.

Bangkok er normalt ikke en by som man umiddelbart blir glad i. For nye besøkende fremstår Thailands hovedstad gjerne som ubehagelig varm og forurenset, med altfor mye trafikk og et uendelig antall karakterløse bygninger uten sjarm. Ikke desto mindre er det relativt mye å se og gjøre i Bangkok, så over tid får mange et mer positivt inntrykk av byen.

Grand Palace i Bangkok (Foto av Christian Haugen / Flickr)

Bangkok ligger langs elven Chao Phraya, ikke så langt fra der denne renner ut i havet. Selve Bangkok har rundt 8 millioner innbyggere men hvis man inkluderer hele storbyområdet kommer man opp i 14-15 millioner. Thailand har egentlig ingen andre ordentlig storbyer (den nest største byen utenfor Bangkoks storbyområde er Hat Yai i Sør-Thailand med rundt 150 000 innbyggere). Bangkok er dermed Thailands ubestridte politiske, kulturelle, finansielle og industrielle sentrum.

Som regel tett trafikk i Bangkok

Byen ble først hovedstad i 1767 etter at burmeserne hadde ødelagt den gamle hovedstaden Ayutthaya. I moderne tid har byen vokst veldig raskt uten noen spesiell planlegging. Hver dag kommer det nye tilflyttere, særlig fra landsbygda men også fra nabolandene er det mange som søker lykken her. Denne voldsomme veksten har satt hele Bangkoks infrastruktur under sterkt press, noe man som turist særlig vil merke på de tilsynelatende evigvarende trafikkorkene.

Severdigheter og attraksjoner
Så, hva er det å finne på i Bangkok? Det er naturlig å begynne med Bangkoks klart mest populære attraksjon, nemlig Grand Palace (Kongepalasset) fra 1782. Palasset er egentlig et større kompleks med flere bygninger, hager og templer. En del av det er reservert for offisiell bruk men besøkende har allikevel adgang til ganske mye. Alt sammen er nydelig dekorert og ser svært imponerende ut, så selv folk med minimal interesse for buddhismen og Thailands kultur vil nok ha interesse av et besøk her. Den viktigste bygningen i komplekset er Tempelet for smaragdbuddhaen (Wat Phra Kaew), det helligste tempelet i Thailand. Selve smaragdbuddhaen er en liten statue av jade som kongen skifter “klær” på tre ganger i året i et viktig rituale.

Liggende Buddha i Wat Pho (Foto av DeadMeat Martin / Flickr)

Kongens residens er imidlertid ikke lenger Grand Palace men i Chitralada-villaen i Dusit palasset (i praksis er han gammel og syk og oppholder seg til daglig på sykehus). Dette palasset er også et stort kompleks som i tillegg til kongeboligen inneholder nasjonalforsamlingen, diverse offentlige bygninger, en rekke museer og en dyrepark. Å besøke Chitralada-villaen kan man bare glemme, men mange av de andre bygningene er åpne for publikum. Viktigst er det renessanseinspirerte Ananta Samakhon palasset og Vivanmek palasset. Sistnevnte er bygget i tre helt uten spiker. Relativt få turister finner veien til Dusit palasset sammenlignet med Grand Palace så atmosfæren er langt mer avslappet her.

Man trenger ikke oppholde seg lenge i Thailand for å oppdage at buddhismen spiller en viktig rolle i innbyggernes liv. Templer og buddhastatuer er naturlig nok spredd rundt over hele Bangkok, men for turister med moderat interesse for buddhismen vil nok de fleste se ganske like ut. To av dem bør man imidlertid få med seg, først og fremst Wat Pho, rett ved siden av kongepalasset. Dette er et av Thailands største og eldste templer, særlig kjent for sin store liggende Buddhastatue. Det andre viktige templet er Wat Arun, med stupaer dekorert av fargerikt porselen, i samme geografiske område men på andre siden av elven.

Wat Arun

Et annet hus som er verd et besøk tilhørte Jim Thompson, en amerikansk forretningsmann som slo seg ned i Thailand og bygget opp en betydelig silkeindustri. I Bangkok konstruerte han et hus, satt sammen av deler fra gamle Thai trehus, hvor han flyttet inn sammen med sin omfattende samling av asiatisk kunst. Ingen overdrivelse å si at huset hans skiller seg svært positivt ut fra den vanlige arkitekturen i Bangkok. Thompson selv forsvant i 1967 på mystisk vis i Malaysia og er aldri kommet til rette. I dag er huset hans gjort om til et museum.

Jim Thompsons hus ligger ved en av Bangkoks kanaler

En helt annen type opplevelse får man ved å besøke slangeparken til Queen Saovabha Memorial Institute. Her kan man ha nærkontakt med slanger under trygge forhold og de ansatte gir en del informasjon som faktisk er interessant. Blant annet har de et daglig show med “melking” av giften fra slanger og forteller om hvordan denne brukes til å lage motgift.

Muang Boran (Ancient City) er en park med “Thailand i miniatyr” som ligger rett utenfor Bangkok og lett kan besøkes på dagstur. Etter min mening så er dette en av de beste attraksjonene i hele Thailand. I parken har man bygget kopier i mindre skala (men fremdeles ganske store) av alle viktige kulturelle attraksjoner i landet. Parken dekker et stort området som kan utforskes på sykkel (sykkelleie er inkludert i inngangsbilletten). Veldig få turister besøker Muang Boran så man kan få følelsen av å ha nesten hele parken for seg selv. Dette er en severdighet man ikke under noen omstendighet bør gå glipp av.

Muang Boran er fint å utforske på sykkel

Shopping
For shoppinginteresserte så er det ingen overdrivelse å beskrive Bangkok som et paradis. Her finnes alt fra luksuriøse kjøpesentre til de enkleste markeder. Rundt Siam Square finnes store kjøpesentere som Siam Paragon (det mest luksuriøse) og CentralWorld. Ingen av disse er kanskje så spennende for turister som vil oppleve noe annerledes. Da har man sikkert større glede av det enklere MBK Center, i samme område, som fungerer mer som et innendørs marked.

Mye til salgs på Chatuchak Weekend Market

Det aller største markedet i Bangkok er Chatuchak Weekend market, men som navnet antyder er det bare oppe i helgen. Dette markedet er virkelig helt enormt og det er ikke å ta hardt i å si at man kan bruke hele dagen her uten å se alle bodene. Et annet populært marked er Sampeng lane i Chinatown. Dårlig plass og mange folk gjør imidlertid at dette markedet føles utrolig trangt, noe som forsåvidt ikke er et uvanlig problem i Bangkok. I alle gater med mye turister blir det nemlig satt opp uformelle boder på fortauet, hvor det enten selges mat, suvenirer eller andre mer eller mindre nyttige ting, med ulempen at det blir en lidelse å ta seg frem langs fortauet.

Trangt på Sampeng Lane markedet i Chinatown

Rekreasjon og naturopplevelser
Bangkok egner seg ikke noe særlig for å utforske til fots. Byen har altfor mye trafikk og tilfeldig spasering blir fort kjedelig da det ser nokså likt ut overalt. Imidlertid finnes det en del parker hvor det er trivelig å oppholde seg. Den største er Lumphini parken, en fredelig oase midt inne i byen. Herfra kan man faktisk gå til Benjakiti parken, flere kilometer unna, via en lang opphøyd gangvei, en ganske fin spasertur. En annen måte å unnslippe støyen og trafikken er å ta en gåtur langs kanalene som ofte er utstyrt med små gangveier. Idyllen er dog ikke akkurat total for det kan lukte ganske vondt der, men hvis man blir lei av å gå kan man hoppe på en av de rutegående kanalbåtene.

En spasertur langs kanalene i Bangkok kan være en fin opplevelse.

Et blikk på kartet over Bangkok viser at elven Chao Phraya ikke akkurat tar den korteste veien til havet. Et sted gjør den for eksempel en stor sving nordover, for deretter raskt å svinge sørover igjen. På den andre siden av elven fra sentrum dannes det dermed en stor halvøy. Bangkachao, som halvøyen heter, er utvilsomt den mest behagelige plassen i hele Bangkok og føles som en helt annen verden sammenlignet med det urbane kaoset i sentrum. Her er det både jungelvegetasjon, rismarker, små lokale templer og lokale markeder. Området kan utforskes til fots men det er enda bedre å sykle. Det er sykkelutleie ved den lille ferjeterminalen (dog ikke verdens mest fancy sykler) og flere turoperatører arrangerer også guidede sykkelturer her, f.eks. selskapene SpiceRoads og Follow Me.

Nesten jungel på Bangkachao

Forskjellige typer turisme
Man finner alle slags turister i Bangkok og på hver sin måte har de satt sitt preg på forskjellige deler av byen. Bangkok er ofte den første asiatiske byen som backpackere ankommer. De fleste av disse samler seg i området rundt Khao San Road, hvor det finnes hundrevis av relativt billige hoteller, restauranter, barer og suvenirboder. Backpackere er ofte opptatt av å oppleve det “autentiske” i den nye kulturen og tilbringer derfor mye av tiden sin på fylla i Khao San sammen med andre vestlige backpackere, fremfor å prioritere mindre autentiske ting som Bangkoks historiske og kulturelle attraksjoner.

Khao San Road – Backpackernes paradis

Sexturister har også satt sitt preg på et par begrensede områder av Bangkok. Etter Pattaya er nemlig byen Thailands fremste destinasjon for sexturisme. Uansett om man deltar aktivt eller bare er nysgjerrig, så kan fenomenet være interessant å observere. For størst mulig utbytte bør man imidlertid møte det hele med toleranse og et åpent sinn, så generelt vil jeg anta at rasister, fascister, hatefulle feminister og religiøse skrullinger neppe vil ha noen glede av å oppsøke de aktuelle områdene.

Det finnes essensielt tre “Red Light Districts” rettet mot utlendinger i Bangkok: Patpong, Nana Entertainment Plaza og Soi Cowboy. Patpong er i stor grad en turistfelle selv om det finnes en håndfull gogo barer, hvorav enkelte har forestillinger med relativt bisarre sexshow. Et interessant element er imidlertid en egen gate med bare “boy bars” som fungerer etter samme konsept som jentebarene. Dette tilbudet er mest populært blant homofile menn, men også enkelte kvinner tar turen innom. Nana Entertainment Plaza og Soi Cowboy ligger i gangavstand fra hverandre i bydelen Sukhumvit og er for mer seriøse sexturister. Førstnevnte er det beste stedet for ladyboys (dog de vanlige jentene er inntil videre i flertall), med 5-6 offisielle ladyboy-barer samt en del uoffisielle gatebarer, mens Soi Cowboy først og fremst dreier seg om genetiske jenter. I tillegg finnes det hundrevis av frilansere (jente/ladyboy som ikke er tilknyttet en bar) over hele området, særlig sent på natten.

Nana Entertainment Plaza – et av Bangkoks «Red light districs» (foto av dentarg / Flickr)

Hvis man ønsker å bli bedre kjent med en barjente (eller ladyboy) kan man kjøpe henne fri fra resten av arbeidsdagen ved å betale en “barfine”, typisk rundt 100 norske kroner. Dette er en kompensasjon til baren for tapt arbeidskraft – uten jenter i baren, kommer det heller ingen kunder. I tillegg må man bli enig med jenta om en pris for tjenestene hennes, som regel i størrelsesorden 100-400 norske kroner. For å minimere bruddet på den norske sexkjøpsloven (som også gjelder i utlandet – nei, det er ikke en spøk!), kan man forsøke å prute svært hardt på honoraret hennes. Man risikerer imidlertid da å bli oppfattet som en drittsekk av jenter som ikke er velbevandret i feministisk teori og norsk lovgivning. Hotellene i de aktuelle områdene har normalt ingen problemer med at man inviterer nye bekjentskaper med seg på rommet sitt, men enkelte steder krever en mindre ekstra avgift (“joiner fee”) for dette. I tillegg finnes det en rekke hoteller som leier ut rom på timebasis.

Sikkerhet
Bangkok er en veldig trygg by og man kan stort sett gå hvor som helst når som helst på døgnet. Det farligste er uten tvil trafikken. En del lureri er det riktignok men dette er relativt lett å avsløre. Thaier som oppsøker deg på gaten, snakker godt engelsk, har en onkel i Norge og som gjerne vil bli bedre kjent med deg, kan du være helt sikker på at driver med en eller annen form for svindel. Rundt Khao San og Kongepalasset vil man ofte treffe på tuk-tuk sjåfører som tilbyr seg å kjøre deg tilnærmet gratis rundt. Dette er helt ufarlig men involverer typisk å bli kjørt til diverse butikker med stort kjøpepress innimellom de attraksjonene man besøker.  Her er en oppsummering av lureri som man bør passe seg for. 

Transport
Til tross for trafikken er det relativt lett å komme seg rundt i Bangkok, selv om det ofte går sakte. Byen er full av billige taxier og dette er helt klart det enkleste alternativet. Normalt skal det ikke koste mer enn 20-30 kroner for en tur på tvers av byen. Ulempen er at man fort kan bli sittende fast i trafikken samt at en del sjåfører nekter å benytte taksameteret. En grei tommelfingerregel er å unngå taxier som står stille og venter på passasjerer, men heller selv stoppe en taxi som kommer kjørende på gaten. Tuk-tuk (essensielt en motorsykkel med “vogn” bak) kan gi en “eksotisk” opplevelse, men gitt hvor billig en ordentlig taxi er, så er det liten grunn til å benytte dem til transport. Til slutt finnes det også motorsykkeltaxier hvor man rett og slett sitter bak på en motorsykkel, typisk for å kjøre ned en lang gate eller andre kortere turer.

BTS (Skytrain) i Bangkok (Foto av jo.sau / Flickr)

Offentlig transport i Bangkok er ikke akkurat i verdensklasse, men med tiden har de ihvertfall klart å bygge en t-banelinje (under bakken) og to BTS (Skytrain) linjer på søyler over bakken. For turister er BTS klart mest nyttig for linjene dekker et par interessante deler av byen. I tillegg finnes det mange (overfylte) busslinjer, men systemet er vanskelig å skjønne og egentlig er buss ikke noe å kaste bort tid på når taxi er såpass billig.

Klima
Bangkok kan besøkes hele året. Byen er alltid varm men i det norske vinterhalvåret er det litt mer behagelig klima, nesten aldri regn og det hender til og med at temperaturen faller under 20 grader sent på natten. (Tidenes laveste målte temperatur er 9.9 grader en januarmorgen i 1955). Den norske sommerferien er også en god tid å besøke. Dette er i regntiden og lavsesongen, med de fordeler det medfører, samtidig som regnet normalt ikke er noe stort problem. Typisk kommer det en kortvarig kraftig regnbyge på ettermiddagen men de fleste dager er regnfrie (dog sjelden med blå himmel og sol). Under planlegging så ikke stol på yr.no for værvarsel for Bangkok. Denne tjenesten fungerer bra for Europa men er notorisk upålitelig for tropiske områder (faktisk helt uten verdi i det hele tatt) og spår enormt mye mer regn enn det faktisk kommer.

Under regntiden får man som regel svært kraftige men kortvarige regnbyger på ettermiddagen

Overnatting og flyforbindelser
Hoteller er god valuta for pengene i Bangkok (selv om det er den dyreste byen i Thailand). For 4-500 kroner får man skikkelig luksus og selv for en hundrelapp kan man finne noe akseptabelt. I en storby som Bangkok er det naturlig nok mange forskjellige steder man kan bo. Det kan være en fordel å bo i nærheten av BTS, for eksempel i Sukhumvit hvor det finnes svært mange hoteller. Backpackere vil ofte foretrekke å bo i Khao San området hvor hotellene jevnt over er enklere og billigere enn i Sukhumvit. En ulempe er at området ligger langt borte fra BTS og t-banen. Imidlertid befinner de store attraksjonene som Grand Palace og Wat Pho seg rett i nærheten.

Gatemat i Bangkok (Foto av Austronesian Expeditions / Flickr)

Bangkok er den byen i Asia med best flyforbindelser fra Norge. Med Norwegians nye direkterute er det nå blitt nesten daglig direkteavganger fra Gardermoen. Konkurransen er knallhard og det er ikke gitt at Norwegian er billigst, ihvertfall ikke siden man må legge på 500 kroner hver vei for å ta med seg bagasje. Prøv deg frem med søkemotorer som Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo for å finne de aller billigste flybillettene.

The post Bangkok, Thailand appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Marit Nyland og Liv Øverland Kornerud (foto).

Det er rart med det.  Nesten 30 år er gått. Plutselig har vi to godt voksne jenter tid til å gå i våre egne fotspor. En reise tilbake til Kreta for å gjenoppleve gode minner. Vi tenker å spise godt, drikke Mythos til lunsjen og gå på bouzoukiklubb om kveldene. Bade, sole oss. Ta noen utflukter, kanskje.  Vi var i Rethymnon på midten av 80-tallet. Hvorfor ikke fra tilbake dit? Det vi husker best, er stemningen, gresk folkemusikk og dans. Det er mest det som lokker oss tilbake akkurat dit.

Utenpå er vi kanskje litt forandret, innvendig er vi de samme; fnisete, impulsive og eventyrlystne. Kanskje på leting etter det vi tenker tilbake på som autentisk og spennende – en ferieopplevelse med gode minner, dans, musikk og glede. I 1985 var det charter og billigste usentrale hotell. Nå er det rutefly og et eventyrlig hotell i Gamlebyen.

Vi lo hele flyreisen fra Oslo til Chania. Vi fniste som to småjenter i taxituren over til Rethymnon, som er Kretas tredje største by. Vi smilte av glede over hotellet, Casa Vitae. Vakkert, hyggelig og veldig gresk. Autentisk, tenkte vi. So far, so good.

Hvor er stranda?
Vi går ut for å kjenne oss igjen. Rethymnon har en flott sandstrand midt i byen. Det husker vi, og det leser vi om på nettet og i reisebrosjyrene. Men hvor er den blitt av? Havet er jo der ennå, men vannet virker stillestående og skittent.  Sandstranda er tilgrodd av gras, og det er ingen solsenger. Ingen strandbar. Et par mennesker ligger og soler seg på pledd. En kvinne går en ettermiddagstur. Det er alt. Og dette til tross for at det er strålende sol, 30 grader i skyggen og midt på dagen.  Løfter vi blikket litt, ser vi at hele strandområdet er halvveis omringet av en molo, og det finnes en båthavn og en stor holdeplass for turistbusser. Bortenfor der ligger flere nye hoteller, og der er stranda. Og den er fin.  Byen er utvidet med mange nye hoteller, og bystranda er faktisk «flyttet» etter. Jaja, såpass må man tåle etter så mange år. Men vi er litt paffe, og føler oss ærlig talt litt snytt.

Innpiskere
Vi rusler videre inn i den Venetianske havna. Runder hjørnet og ser. Ved første øyekast er alt som før – restauranter, stille vann, sol, havbris og fargerike fiskebåter. En nesten ærbødig følelse tar oss begge – så utrolig rart å være tilbake igjen.

Men så blir vi overfalt av kelnere som fallbyr restaurantene. De lirer av seg en masse norske gloser og er minst like stressende som det vi har erfart i Tyrkia og på Gran Canaria. Og hvorfor skulle det ikke være sånn? Tiden har jo gått, hva hadde vi trodd? At vi stille og rolig skulle velge oss et spisested, hilse høflig på kelneren og så starte en samtale på famlende engelsk, kanskje til og med føle oss litt eksotiske?  Sånn som før. Vi blir likevel så paffe at vi setter oss rett ned på første og beste sted og bestiller en Amstel. Livet er godt, solen skinner og det er ferie.  Da skjer det noe underlig.  En ung kelner kommer med menyen. Han åpner den og viser oss noen gamle bilder fra restauranten. Han peker på en ung mann med stram bart som danser. «This«, sier han, «is Dimitri!» Ja, det er det så sannelig.

Visittkort fra 1985
Et lite tilbakeblikk til 80 tallet. Odysseas Taverna  var en koselig liten restaurant, beliggende  nettopp i den Venetianske havna. I sammenheng med denne, en fantastisk bouzoukiklubb med inngang fra strandpromenaden og gjennomgang fra havna.  Det var «live music every night». Musikken og dansen var fantastisk, de som jobbet der utrolig hyggelige. Joviale, ekte – syntes vi.  Stedet var trangt, nokså skittent og bråkete. Det var ingen dør til toalettet, bare et forheng. Men for en stemning og for en opplevelse! Det hendte noen sloss, det var en del løse individer der som hadde noen udefinerte oppgaver og fikk betaling i Mythos.  Av og til kom politiet og fikk penger.  Men vi elsket det. Etter hvert ble vi også kjent med de som jobbet der. Vi skal ikke si at vi var de eneste turistene der, på ingen måte. Men mange var det ikke.

Bozoukiklubb anno 1985

Og nå sitter vi litt spørrende og ser oss omkring. Stedet heter Mouragio Maria.  Men etter å ha orientert oss litt, ser vi at vi faktisk sitter nøyaktig der Odysseas var. Tilfeldig pisket inn.  Men stedet er utvidet i begge retninger til ett stort spisested. Og Bouzoukiklubben? Der er det lekerom. Snurre sprett er malt på en lyseblå vegg, det er gratis playstation og Mikke Mus slåss med en Condor på flatskjerm i taket.  Vi får i tillegg assosiasjoner til IKEA – det er et inngjerdet ballrom der.  Vi så forresten ikke et eneste barn der i løpet av ei uke.

Lekerom anno 2013

Det er norske flagg i taket inne i restauranten, og en TV skjerm fanger inn gjester fra det som tidligere var inngangen til bouzoukiklubben. Det står en innpisker der også, vi registrerer at de skifter på hvem som har den oppgaven. Eat, drink, NORSK? Ja, igjen – hva hadde vi egentlig trodd? At tiden hadde stått stille og at grekerne var like høflige og stolte som vi tidligere opplevde dem? At vi skulle føle oss litt spesielle?

I den grad vi hører noe bouzoukimusikk er den lav og kommer fra en liten neonfarget radio. DAB, sikkert.  Og hvorfor i all verden skulle den ikke det?

Havna har to ansikter, og ser vi ut mot sjøen er alt tilsynelatende som før. Helt til vi oppdager skuta til Kaptein Sabeltann. Vi tar en Ouzo til og ser en annen vei.

En liten spørrerunde
En kveld kommer vi i snakk med en ung mann fra Arendal. Han kan fortelle at han har reist til Kreta og Rethymnon  i 10 – 15 år, minst 4 ganger årlig. Det har vært store endringer i løpet av denne tiden.. Men han elsker øya og menneskene, sier han. Om han har vært på bouzoukiklubb? Nei, aldri. Har han hørt denne typen musikk? Nei. Hans greske venninne snakker om forskjellige folkesangere som gjester byen, men bouzouki? Nei. Kanskje  i Athen? Hun vet ikke.

Noen dager senere besøker vi Agios Nikolaos. På Dionysos restaurant, idyllisk beliggende ved den bunnløse innsjøen, kommer vi i snakk med innpiskeren, som viser seg å være en hyggelig kar til tross for den utrolig irriterende jobben han utfører.  Vi stiller det samme spørsmålet til ham. Han trekker på skuldrene. Den tradisjonelle, greske bouzoukimusikken er blitt borte, sier han. Han vet ikke hvorfor. Tidene forandrer seg, mener han. Før var det liv, musikk, sang og dans… Han sier at han liker musikken, før han igjen må konsentrere seg om det vi har erfart er greske restaurantansattes viktigste oppgave.  Piske inn flere kunder.

Vi vil gjerne vite mer. Han som serverer oss maten, vil også snakke. Fontas heter han. Jobber som kelner i turistsesongen, plukker oliven resten av året.  85% av alle grekere er på en aller annen måte involvert i olivenproduksjon, kan han fortelle. Han kan også berette at han pleide å danse folkedans før i tiden. Kretere skal danse, sier han. Ifølge legenden er Kreta dansens opprinnelsessted. Man skal danse av glede, man skal danse ut sin sorg og sine frustrasjoner.  Jeg pleide å danse på bordet, sier han. Men han danser ikke lenger.  Det har blitt vanskelig å drive klubber med levende dans og musikk, sier han. De er forstyrrende. Eierne må ha spesialtillatelse, og den er vanskelig å få. Det er også slik at denne typen dans og musikk framkaller sterke følelser i kreterne. Det kan bli urolig. Kanskje noen begynner å slåss. Det er dårlige tider, folk er frustrerte. Myndighetene er redde for konsekvensene, for det ulmer, sier han. Vi forstår at det er mange udetonerte bomber blant befolkningen. Dette er nok noe av grunnen til at kravene til å starte et sted blitt så strenge, det er nesten umulig. Dessuten har ikke folk penger, sier han. Og det å drive et sted med levende musikk koster en del, og folk kan ikke betale. Det finnes nok noen klubber i Athen, sier han.  Men færre enn før, kanskje halvparten?

Fontas blir ganske opprørt når han snakker.  Han er oppgitt over hvordan landet er blitt. Nå må folk bare tenke på penger, sier han. Hellas er jo, som vi sikkert vet, mer eller mindre konkurs? Før var vi gladere, lykkeligere. Vi har bare ett liv, hva bruker vi det til?  De har alltid jobbet mye, men nå består livet bare av å få endene til å møtes. Lønningene er lavere, skattene er høyere.  Det blir ikke tid til å leve, danse og være glad.  Men dette gjelder bare den lille mann. De som styrer, de er der ennå. De klarer seg.  Og de rike betaler ikke skatt. Det sier i alle fall Fontas.

Tilbake i Rethymnon slentrer vi igjen innom Mouragio Maria i havnen. Han som eier restauranten nå heter Dimitri. Han kommer hver dag kl. 1600. Han setter seg ved et bord og snakker av og til med hovmesteren. Ellers drikker han vann fra en plastflaske og følger med. Han er en stor, tung mann med et dystrert uttrykk i ansiktet. Det virker som de ansatte har en enorm respekt for ham.  Fotografen er talfør og våger seg likevel bort for å snakke litt med ham. Det viser seg selvfølgelig at han er hyggelig og at han ved et par anledninger faktisk smiler lurt. Han forteller at han kjøpte stedet i 2000, og da ble bouzoukiklubben lagt ned. Det ble for vanskelig , sier han. Stadige klager fra gjester på nærliggende hoteller over bråk natterstid. Turistene vil jo ikke annet enn å sove! Han sier det samme som Fontas, at det er vanskelig og dyrt å skaffe tillatelser. I tillegg må politiet ha penger. Også han snakker om de følelsene denne typen dans og musikk får fram i kreterne. Han snakker også om frustrasjon, drikking, slåssing. Han mener, som Fontas, at dette kommer av de dårlige tidene. At det kan bli bråk i gatene og på et utested, vil ikke myndighetene ha noe av.  Øya er mer enn noen gang avhengig av turistene, og derfor skal alt være idyll. Så det var blant annet derfor han fikk laget dette lekerommet. Det blir nesten ikke brukt, det er ikke noen penger å tjene på det.   Han lover å holde oss underrettet på Facebook (!) dersom han noen gang skulle få muligheten til å starte opp igjen. Så nå er vi venn med Dimitri på face.  »Give me five«, og audiensen over.

Før vi går, trekker en av de unge kelnerne på skuldene og sier: «Bouzouki? In christmas, maybe«. Og så ler han oppgitt og går.

Aldri på en søndag
Denne klassikeren fra  1959 med Melina Mercouri i hovedrollen som Ilya, fikk Oscar for beste filmmusikk. Tittelmelodien ble verdenskjent og alle nynnet på den. De fleste, inklusive grekerene selv, ser vel på denne melodien som det mest greske all musikk. Filmen ga også den greske kulturen et enormt oppsving, og turistene fikk for alvor øynene opp for dette fantastiske landet, for det unike i den tradisjonelle dansen og musikken. Filmens handling utspiller seg i havnebyen Pireus utenfor Athen, der prostituerte Ilya gleder sine selvvalgte kunder seks av ukens dager.  Men ikke på søndag, for da går hun i teateret og ser greske tragedier. Hun klapper like henrykt hver gang skuespillerne kommer ut på scenen etter ferdig spilt stykke.  For da vet hun at Medea ikke drepte barna sine likevel. Ilyas livsfilosofi er at alt går bra til slutt, og alle historiene hun forteller har samme slutt: … og så gikk alle og badet. Denne lykkelige avslutningen dikter hun også inn i alle de greske tragediene hun ser i teateret.

Nå mener vi riktignok ikke at fravær av den tradisjonelle dansen og musikken er en tragedie på linje med at Medea drepte sine barn. Men vi gjorde som i filmen.  Vi gikk for å bade. Vi glemte musikken og dansen, spiste en god lunsj og dro til stranda.  Den var riktignok ikke på samme sted, men sanda var lys, god og varm. Og havet var nøyaktig som før: avkjølende, rent og salt.

Men hvorfor i all verden viste kelneren oss bilde av dansende Dimitri fra Oddysseas på 80-tallet en gang, sånn uten videre? Nei, sannelig om vi vet.  Vi spurte ikke heller.  Det er vel flere enn oss som har en Dimitri på samvittigheten.

Marit Nyland (55) og Liv Øverland Kornerud (56) har vært venninner siden ungdommen. Marit er bibliotekar og jobber i skolen mens Liv er barne- og ungdomsarbeider og jobber i barnehage.  Begge har reist mye og har det som sin største hobby.

The post Stemningsrapport fra Rethymnon på Kreta appeared first on Reisemagazinet.

Spania har i flere tiår vært et av nordmenns mest populære reisemål. En stor del av turistene reiser først og fremst for å oppleve sol og varme, noe Spania har i store mengder, men landet inneholder også et utall av andre severdigheter og attraksjoner. Her gir jeg litt reisetips og praktisk informasjon for turister til Spania og ser på aktuelle reiseruter for å reise rundt og oppleve landet. Denne artikkelen ser kun på fastlandet (den iberiske halvøy) og ikke på verken de Baleariske øyene eller Kanariøyene.

Natt i Madrid (Foto av PromoMadrid / Max Alexander)

Spania har hatt en turbulent historie med mange store omveltninger og ble faktisk ikke et ordentlig demokrati før på syttitallet. Til tross for Eurokrisen er landet i dag stabilt og relativt velstående, men under overflaten består Spania av forskjellige regioner som er ganske ulike og med stor grad av selvstyre. I et par regioner som Catalonia og Baskerland er mange innbyggere allikevel ikke fornøyd og ønsker å løsrive seg helt fra Madrid for å bli selvstendige land.

Severdigheter og attraksjoner

Spania er altså et mangfoldig land. La oss se litt systematisk på noen av høydepunktene for turister.

Storbyer

De to viktigste byene i Spania er selvsagt Madrid og Barcelona. Begge har masse severdigheter og attraksjoner, samtidig som de faktisk er trivelige å oppholde seg i. Det er fullt mulig å basere hele ferien sin rundt en av disse byene og begge har jo i lengre tid vært populære for (utvidede) helgeturer, særlig etter at billigflyselskapene gjorde sitt inntog.

Toledo er en enkel dagstur fra Madrid

Hovedstaden Madrid er en forholdsvis ung by i europeisk målestokk. Her ligger flere kunstmuseer i verdensklasse og man har to gode fotballag med flotte fotballstadioner. Madrid er dessuten omringet av interessante steder som Toledo, El Escorial og Segovia som lett kan besøkes på dagstur.

Segovia er kjent for sin lange romerske akvedukt

Med sine katalanske karakter er Barcelona er ganske forskjellig fra Madrid. Byen ligger ved kysten og har en brukbar strand midt i byen, så her kan man kombinere kultur og rekreasjon. Barcelona har mye flott arkitektur, men det er særlig arkitekten Antoni Gaudi som har satt sitt preg på byen, mest kjent er den uferdige katedralen La Sagrada Familia. Det finnes en del gode museer  i Barcelona og man kan besøke OL-anleggene fra 1992 og selvsagt oppleve fotball på Camp Nou, Europas største stadion.

Den uferdige La Sagrada Familia katedralen i Barcelona

Nedover kysten fra Barcelona finner vi Valencia, en annen storby som særlig i de siste årene har blitt aktuell som turistmål. Den ble grunnlagt av romerne og er en av Spanias eldste byer, naturlig nok med en fin gamleby og mange katedraler og kirker. Den kanskje største attraksjonen er imidlertid det ganske nye “City of Arts and Sciences”, et område med flere museer relatert til kunst og vitenskap, inkludert akvarium og planetarium. Det har blitt veldig fint men har gitt byen mye gjeld som de sliter med nå som økonomien er dårlig.

Småbyer

Det er ingen mangel på koselige og pittoreske landsbyer over hele Spania. Faktisk er nesten hver eneste småby ganske trivelig og nesten alle mellomstore byer har et historisk sentrum som er ganske pent. De mest populære turistmålene er nok «de hvite byene« i Andalucia, hvorav mange er svært spesielle. Ronda, den mest kjente, ligger på kanten av en klippe og er kjent for sin store bro over kløften mellom de to bydelene, mens Setenil de las Bodegas, like i nærheten, har enkelte hus gravd ut i fjellet. Andre eksempler er Besalu i Catalonia, som har en utrolig flott middelalderbro ved inngangen til byen, og Santillana del Mar i Cantabria med en svært spesiell arkitektur, bare for å nevne noen.

Landsbyen Santillana del Mar

Strender

Med sin lange kystlinje har Spania selvsagt masse strender med ypperlige muligheter for soling og bading. Spesielt Costa Blanca og Costa del Sol har blitt bygget ut med rene turistbyer, hvor alt dreier seg om ferie og avslapning. For en litt mindre turistpreget tilværelse (relativt sett) finnes blant annet Costa Verde på nordkysten. Flere “ordentlige” byer som Barcelona, San Sebastian og A Coruna har dessuten fine strender nesten i sentrum.

Stranden i Malaga er ikke blant Spanias beste

Natur

Spania har en rekke fjellkjeder og en variert natur. For å gå fjelltur er Spania nesten perfekt og mange av turområdene kan enkelt nås med offentlig transport. De mest tilgjengelige fjellene er Sierra de Gredos og Sierra Guaderrama som ligger rett utenfor Madrid. Andre alternativer er Pyreneene og Picos de Europa i Nord-Spania samt Sierra Nevada i Sør-Spania. I en egen klasse når det gjelder turgåing kommer Pilegrimsveien til Santiago de Compostela som passerer gjennom hele Nord-Spania. Denne blir stadig mer populær, også blant folk som ikke har noen religiøs grunn for pilegrimsvandring.

Ingen mangel på fjell i Spania

Kulturminner

Spania har hatt en lang og turbulent historie som det vil føre for langt å komme inn på her. Tre perioder kan imidlertid være verd å merke seg. Den iberiske halvøy var en del av Romerriket fra ca. 200 f. Kr. og kom senere under muslimsk styre i en lang periode fra rundt 700 f. Kr. etter at maurerne fra Nord-Afrika hadde invadert. I en gradvis prosess (kjent som “La Reconquista”) klarte de kristne å gjenerobre landet, men først i 1492 fikk man kastet ut de siste muslimene. Det finnes i dag mange viktige kulturminner fra både romerne og den muslimske (mauriske) tiden.

El Escorial rett utenfor Madrid

Videre ble Spania en stormakt på 15-1600 tallet og klarte å kolonisere og utøve innflytelse på store deler av verden. Perioden er kjent som “den gyldne tid” i Spania på grunn av sitt blomstrende kulturliv og bygging av en rekke monumenter, katedraler og palasser. Mye av dette er godt bevart for ettertiden.

Fotball

Fotball er populært i Spania og det kan være interessant å se en spansk fotballkamp når man er i landet. Spanjolene er typiske medgangssupportere og stemningen på kampene er strengt tatt ikke allverden, men i det minste kan man glede seg over noen svært fine stadionanlegg. Real Madrid og Barcelona er de totalt dominerende klubbene, mye på grunn av et dårlig system for fordeling av inntektene til ligaen. Svært sjelden er det fullt på kampene, så nær sagt hvor som helst kan man bare møte opp og kjøpe billett rett før kampstart.

Camp Nou i Barcelona

Mat

Spania har en spesiell mattradisjon med tapas som, litt forenklet, er en “snack” eller en smårett/forrett. Det kan dreie seg om alt fra noe så enkelt som en skål med oliven eller potetgull til ganske sofistikerte retter. Tapas-tradisjonene varierer litt fra region til region. I enkelte barer får man automatisk en liten “tapa” hver gang man bestiller drikke. For hver runde blir tapaene bedre og bedre. Andre steder bestiller man både “tapas” og “raciones” (store tapas) fra menyen. Tapas er etter min mening best i Baskerland, hvor de er kjent som “pintxos”. Her er det også enklest å bestille og lett å skjønne hvordan ting foregår. Pintxoene står på brett på bardisken så det er bare å peke og velge. Bartenderen holder oversikt over hvor mange du har spist.

Pintxos bar i San Sebastian (foto av Sanfamedia.com / Flickr)

Når det gjelder hovedmåltidene, så spiser spanjolene på uvanlige tider sammenlignet med nordmenn, og gjerne middag midt på natten. Hvis man er utenfor turistområdene, vil det være nesten umulig å finne en åpen restaurant i tidsrommet 1700-2000. Restauranter har ofte 3-retters “Menu del Dia” (Dagens meny), helt ned i 6 euro inkl. drikke. Mer vanlig pris er 10-15 euro, som stadig er god valuta for pengene. De billigste menyene er ikke den store kulinariske nytelsen, men man blir som regel mett i hvert fall. Typisk kan man velge mellom 3-4 forretter, hovedretter og desserter. Forrett er typisk suppe eller salat, mens hovedretten er vanligvis et kjøttstykke med pommes frites. I Spania har jeg inntrykk av at man i stor grad får hva man betaler for. En dyrere Menu del Dia vil nesten alltid være bedre enn en billig.

Praktisk informasjon

Spania har altså noe for de fleste uansett hva slags interesser man har. I tillegg er landet relativt rimelig til å befinne seg i Vest-Europa, så det er ikke uten grunn at mange legger ferien dit. Her følger litt praktisk informasjon.

Transport

I perioden hvor økonomien var i voldsom vekst bygget Spania et glimrende transportnettverk. Det finnes derfor flotte motorveier som dekker det meste av landet. Den offentlig transporten er god med buss- og togruter som gjør det svært enkelt å reise rundt til de fleste stedene.

Langdistansebuss pleier å være meget god valuta for pengene i Spania. Typisk koster det rundt 30 euro for ca. 500 kilometer (en reise som typisk tar rundt 5 timer hvis det er motorvei). Enkelte avganger kan være dyrere men desto mer luksuriøse med meget god benplass, egen tv-skjerm og servering. Det er sjelden nødvendig å bestille bussbillett på forhånd, men er man helt avhengig av en viss avgang så kan det jo være lurt. Billetter kan enkelt kjøpes på brukervennlige billettautomater, i billettluken på bussterminalen eller på nettet. På lokalbusser kjøper man billett direkte av sjåføren.

Spanske lyntog (foto av Loco_2 / Flickr)

Spania har også bygget enkelte linjer med høyhastighetstog, først og fremst fra Madrid og ut til resten av landet. Disse togene er ganske dyre hvis man møter opp rett før avreise og kjøper billett på stasjonen. Men ved å være fleksibel med avgang og bestille noen dager i forveien kan man få gode priser, gjerne ned mot 40 euro for en tur Madrid-Barcelona (en tur som forøvrig bare tar 2 ½ time). Sjekk priser på nettsiden til Renfe, det spanske togselskapet. Det er også rimelig å fly innenriks i Spania da Ryanair og EasyJet har etablert mange innenlands ruter. Ofte vil dette være billigere enn å reise med høyhastighetstog.

Når det gjelder lokaltransport så pleier den også å være meget bra, bortsett fra i grisgrendte strøk hvor det kan være langt mellom bussavgangene. Storbyer som Madrid, Barcelona og Bilbao har dessuten t-banenettverk, men ellers egner de fleste spanske byer seg for å spasere rundt, i hvertfall de stedene det er aktuelt å besøke som turist.

Overnatting

Spania har stor variasjon i typen overnattingssteder. Man har både hotell, “hostal” og “pension”. Kategoriene er flytende og det er ikke alltid så stor forskjell på dem. Hoteller er typisk bygget for dette formålet og er gjerne det dyreste alternativet. Et “hostal” har ingenting med “hostel” å gjøre men er ofte mindre og gjerne familiedrevet, typisk en stor gammel leilighet som er gjort om til separate rom. I større byer kan det være forskjellige hostal i hver etasje i samme bygård. Disse gir ofte svært god valuta for pengene samtidig som man får normal hotellstandard. “Pension” er i det store og hele det samme som et “hostal”, men jeg har inntrykk av at disse gjerne kan være enda litt mindre og muligens enklere. I tillegg er leie av leilighet ved AirBnB, Wimdu eller lignende et godt alternativ.

Klima

Spania kan man besøke hele året. Sør-Spania har “sommertemperaturer” (sett med norske øyne) til langt ute i november. Vinteren er dessuten mild, sjelden med dagtemperaturer under 10 grader. Lenger nord kan man imidlertid få snø særlig i høyereliggende områder. Provinsen Galicia på vestkysten har mye regn og er Spanias klart “grønneste” region mens de store slettene sjelden får regn og har et tørt landskap.

Utsikt over byen Santoña på Costa Verde

Språk

Til å være et så populært turistland, er spanjolene forbausende dårlige i engelsk. Alt blir mye lettere i Spania hvis man kan snakke spansk, men ikke forvent at de blir spesielt imponert fordi du kan et par spanske fraser. Sannsynlig blir de heller oppgitt over at du ikke snakker flytende. Spansktalende over hele verden har dessverre inngått en hemmelig pakt om å alltid snakke i høyest mulig tempo for at utelukkende de som behersker språket flytende kan forstå. Merk at store deler av innbyggerne faktisk har andre førstespråk (katalansk, baskisk, galisisk etc) men alle kan naturligvis snakke spansk.

Reiseruter

La oss se på noen aktuelle reiseruter og ferieopplegg for å oppleve Spania. Dette er bare ment som inspirasjon og det finnes mange alternativer og eventuelt kombinasjoner av disse, alt avhengig av hva slags interesser man har.

Madrid og nærliggende områder

Det første opplegget involverer å basere seg i Madrid for å oppleve byen og nærliggende områder. Som nevnt tidligere finnes det mange attraksjoner i og rundt Madrid så man kan lett tilbringe lang tid der uten å kjede seg. Her har man heller ikke behov for bil, for alle steder kan enkelt nås med buss eller tog. Madrid ligger sentralt og er en veldig god base for å utforske området (selv om det ville vært billigere å bo et annet sted).

Det kongelige slottet i Madrid

På en sånn tur vil jeg anbefale å sette av et par dager til selve Madrid. Litt avhengig interesser, kan man bruke et par dager på å spasere rundt i byen, besøke noen kunstmuseer, et par parker, det kongelige slottet og andre attraksjoner. Fotballinteresserte bør legge turen til fotballsesongen. Ved å tilbringe to helger i Madrid, f.eks. reise ned på fredag og hjem på mandag en uke senere, kan man få med seg to fotballkamper siden Atletico Madrid og Real Madrid som regel har hjemmekamp annenhver helg. Se Reisemagazinets artikkel om Fotballkamp i Madrid for mer detaljert informasjon.

Inne på Santiago Bernabeu i Madrid

I tillegg bør man sette av flere dager til enkle dagsturer i området rundt Madrid. For eksempel kan man besøke den fascinerende byen Toledo, byen Segovia med sin lange romerske akvedukt, kongepalasset San Lorenzo de El Escorial eller gå fjelltur med utgangspunkt i El Escorial eller Cercedilla.

Barcelona til Bilbao langs Pyrenneene

Denne turen går i delvis tynt befolkede områder og er klart mest praktisk å gjennomføre med egen bil. Man starter med å fly til Barcelona og tilbringer noen dager der. Deretter har man mange mulige alternativer, avhengig av interesser og hvor god tid man har. En mulighet er å reise en kort tur nordover og besøke Girona som er en fin mellomstor by, for deretter å kjøre vestover i nedre del av Pyrenneene til Baskerland.

Dramatisk beliggenhet for Castelfollit de la Roca

På denne turen vil man komme forbi noen virkelig dramatiske landskaper og nasjonalparker samt en rekke koselige småbyer man kan stoppe i. Allerede etter kort kommer man forbi middelalderbyen Besalu som har en fantastisk flott bro over til gamlebyen. Derfra er det ikke langt til småbyen Castelfollit de la Roca som har en dramatisk beliggenhet på kanten av en bratt klippe. Videre er mulighetene mange men man bør ihvertfall stoppe ved slottet Castillo de Loarre og Los Mallos de Riglos, noen veldig dramatiske klipper i provinsen Aragon.

Fjellformasjonene Los Mallos de Riglos

Fremme i Baskerland er alle de store byen som Pamplona, San Sebastian og Bilbao verd å besøke. Førstnevnte er riktignok mest kjent for tyrefekting og den idiotiske San Fermin festivalen, hvor man kan løpe med okser, men byen er langt mer enn dette. San Sebastian har en fantastisk beliggenhet, omringet av små grønnkledde fjell og med en flott strand midt i byen, samtidig som den er kjent for sin gode sjømat. I Bilbao har man satset sterkt på kunst og veldig mange strukturer og bygninger har fått en kunsterisk utforming.  Mest kjent er naturligvis Guggenheim-museet, et museum hvor selve utstillingene faktisk er av liten interesse sammenlignet med selve bygningen. Aller flottest er imidlertid «Puppy», en enorm blomsterdekket statue av en hund, som står rett utenfor museet.

Utsikt over San Sebastian

Fra Bilbao er det mulig å fly direkte hjem til Norge med Norwegian. Man trenger selvsagt ikke avslutte reisen i Bilbao, og har man tid kan man fortsette i mange retninger. Noen av mulighetene er å reise videre langs kysten mot Santiago de Compostela, innover i landet mot Madrid, eller tilbake til Barcelona på den franske siden av Pyrenneene. Fjellene er flotte på begge sider av grensen, men det mest dramatiske landskapet finnes på den spanske siden.

Blomsterhunden «Puppy» utenfor Guggenheim-museet i Bilbao (Foto av kombipom / Flickr)

Rundtur i Sør-Spania

Det er nok sol og varme som trekker flest turister til Sør-Spania men det finnes også en rekke kulturelle severdigheter. Andalucia var det området i Spania som var lengst under muslimsk styre og har naturlig nok rikelig med kulturminner fra denne perioden. Med utgangspunkt i for eksempel Malaga, hvor det er gode flyforbindelser til Norge, er det lett å utforske området.

Inne i Nasrid-palasset i Alhambra

Storbyene Granada, Sevilla og Cordoba er naturlige stoppesteder på en rundreise. I Granada finnes den berømte maurerfestningen Alhambra, av mange regnet som Spanias største severdighet. Sevilla har blant annet Spanias største katedral, opprinnelig bygget som moske og hvor minareten fremdeles står som en del av katedralen. Cordoba er særlig kjent for «La Mezquita”, en moske med veldig mange søyler og buer og som senere er gjort om til kirke.

Søyler og buer i La Mezquita i Cordoba (foto av nXpected / Flickr)

Også romerne har satt spor etter seg, særlig i Merida i provinsen Extremadura, ikke så langt fra grensen til Portugal. Det er særlig de godt bevarte ruinene av det gamle teateret som imponerer folk. I tillegg har vi den gamle romerbyen Italica, i Santiponce rett utenfor Sevilla og romerske broer i mange forskjellige byer, blant annet både Merida og Cordoba.

Det romerske teateret i Merida

Fine småbyer finnes overalt i Spania, men “de hvite byene” i fjellene i Andalucia er blant de mest fascinerende. Alle kjennetegnes av hvitmalte hus og trange svingete gater, men samtidig har hver by sine spesielle særpreg og de kan være ganske forskjellige fra hverandre. Ronda, den mest kjente, ligger på kanten av en klippe hvor de to bydelene forbindes av en veldig høy bro mens i Setenil de las Bodegas er mange av husene gravd ut av fjellet. For å besøke et mangfold av byene er det mest praktisk med egen bil for kollektivtransporten er ikke den aller beste til de minste landsbyene. Med plasseringen oppe i fjellene er sommerklimaet betydelig mer behagelig enn nede ved kysten og området er utmerket for forskjellige aktiviteter som turgåing, sykling, hesteridning, klatring og lignende.

Puente Nuevo i Ronda

Det er veldig enkelt å komme seg til Spania fra Norge. Både Norwegian og Ryanair har flere direkteruter og i tillegg finnes muligheter for å fly med andre flyselskaper via en annen flyplass i Europa. Prøv deg frem med søkemotorer som Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo for å finne de aller billigste flybillettene.

The post Reisetips for Spania appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Terese Nordgård.

I Desember 2013 besluttet jeg og kjæresten min at vi trengte en pause fra alt julestress hjemme i Norge, så vi booket en ukes reise til Lisboa, Portugals hovedstad og største by. På tross av sesongen hadde vi flott vær og fikk opplevd masse, så hvis noen av dere drømmer om en reise til denne spennende byen, eller hvis dere bare har lyst å vite litt mer og kanskje bli inspirert til en ferie, da skal jeg prøve å gi mitt bilde på storbyen her!

Lisboa by night med Castelo de Sao Jorge (foto av K_Dafalias / Flickr)

Lisboa er en stor by med en befolkning på litt over to millioner, men egentlig får man ikke følelsen av å være i en storby som New York eller London. I steden kan du bevege deg rundt i en by med masse historie, og siden byen er en av de eldste i Europa finner du mange gamle bygninger og attraksjoner, som forteller denne historien. I tillegg kommer du veldig nærme det store Atlanterhavet, og derfor er du sikret et behagelig klima hele året.

En uke var helt klart ikke nok til å oppleve hele byen, siden det er så mye å se, men jeg skal gjøre et forsøk på å fortelle om noen av tingene jeg opplevde og så mens jeg var der.

Berardo-museet
Uansett om en er interessert i kunst eller ikke, bør man finne tid til å besøke Berardo-museet. Her kan du se noen fantastisk verk av verdenskjente kunstnere som Picasso og Miró. Du kan se både malerier og skulpturer og du kan lett få tiden til å gå her. Utstillingen er stor og variert, så det tar en god tid å komme gjennom de 2-300 verk som er utstilt. Det er en spennende opplevelse, som man lærer masse av, og det hadde vært dumt å gå glipp av muligheten for å se en utstilling som denne!

Oppdagelsesmonumentet
Oppdagelsesmonumentet er fantastisk stort og flott der det rager 50 meter opp i luften. Monumentet er utformet som et skip og sjøfarere som sammen krysset Stillehavet allerede på 1500-tallet. Det er vanskelig ikke å legge merke til monumentet, siden det er så høyt, og siden hele området med fortau rundt monumentet er dekorert i vakker mosaikk. Det går an å komme både oppå og inn i monumentet, der du enten kan få en fantastisk utsikt eller se historiske utstillinger og film om Lisboas historie.

Oppdagelsesmonumentet i Lisboa (foto av Carmyaramyofme / Flickr)

Castelo de São Jorge
Går du en tur rundt i Lisboa, kan du nesten ikke unngå å legge merke til det mauriske slottet Castelo de  São Jorge. Det ligger på toppen av en 110 meter høy bakketopp og det er faktisk en veldig vakker tur opp! Når du har kommet deg opp kan du nyte en utrolig utsikt, som du ikke finner mange andre steder. Du kan videre se utstillinger fra Portugals historie, ta et besøk på restauranten eller bare vandre rundt på slottet og i hagen og ta til deg all historien fra slottet, som dateres helt tilbake til 500-tallet. Slottet er en av Lisboas største turistattraksjoner og med god grunn!

Castelo de Sao Jorge (foto av Jorbasa / Flickr)

Edward VIIs Park
Opplev Lisboas største park og bli imponert over, hvor vakker en hage kan bli! Her får du en liten pause fra den tett befolkede storbyen og kan nyte parkens innhold og en vakker utsikt over byen. I parken kan du finne små dammer, kaktus, palmer og andre tropiske planter. Så er du glad i natur og trenger kanskje å komme litt unna byens stress, da er dette det rette stedet å besøke.

Andre attraksjoner
Lisboa tilbyr også masse andre ting enn fantastiske historiske attraksjoner, vakre bygninger og parker. Byen har som mange andre storbyer et flott utvalg av butikker til shopping, og for en som meg var det er stort pluss. Du kan bruke mange timer på butikkene som ligger samlet i sentrum eller rundt i byen, og når du har behov for å sitte kan du besøke en av mange restauranter. Du finner noe for enhver smak, når det gjelder mat: lokal, tradisjonell mat, vanlig fastfood og internasjonale restauranter med mat fra alle verdens land. Spisestedene finnes i alle prisklasser, og er du glad i fisk og lam har du gode sjanser for å forelske deg i den portugisiske maten.

Lisboas sjarmerende gamle trikker (foto av f0ff0 / Flickr)

Siden Lisboa ligger så nærme havet har du også god mulighet for å dra en tur på stranden – og dette kan kanskje nesten bli en nødvendighet om du drar på sommeren, der temperaturen kan være ganske høy! Hører du til den yngre generasjonen, eller har du bare lyst å komme litt ut, så er utelivet også veldig fint i byen. Det finnes små, lokale steder og det store utestedet Lux, som tiltrekker seg kjente Hollywood stjerner, og så har du alt i mellom de to kategoriene.

Kort sagt har Lisboa rike muligheter for å oppleve masse forskjellig, noe som gjør at den passer for alle. Så uansett hvilken ferietype du liker best, blir du ikke skuffet over denne flotte, allsidige storbyen!

Terese Nordgård er 26 år gammel og bor i utkanten av Oslo med kjæresten sin, Andreas. Hun  jobber i en bank og har økonomisk utdannelse, men elsker å reise og har opplevd mange forskjellige kulturer og møtt nye folk. Bloggen hennes kan kan besøkes på www.dklivsstil.no

The post Lisboa, Portugal appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Cecilie Hansen.

Ønsker du å oppleve Norge på sitt aller vakreste, anbefaler jeg en tur til Forsand kommune i Ryfylke, nærmere bestemt til den imponerende Preikestolen! Her ruver den 604 meter høye klippen over fantastiske Lysefjorden, med et 600 kvm stort utsiktspunkt som vil ta pusten fra deg! Det er ikke klatringen opp den 3,8 km lange fjellstien som forårsaker dette, men den usannsynlig flotte utsikten over fjellene, fjorden og Ryfylkes grønne heier, en perle av norsk natur.

Preikestolen og Lysefjorden (foto av fakepeterpan / Flickr)

Den enkleste ankomsten til denne lille, store skjønnheten er med leiebil fra Stavanger. På den måten får du også opplevd Rogaland på nært hold. Området er kjent for sin ville og vakre natur med høye fjell og dype daler og hvor vakre, grønne elver og fjorder utgjør en stor del av villskapen. Veien tar deg fra havgapet og til bunnen av dype fjorder, omkranset av majestetiske fjelltopper, som følger deg fra start til slutt på denne eventyrlige kjøreturen.

Preikestolen fra en annen vinkel (foto av mcxurxo / Flickr)

Preikestolen er Ryfylkes desidert mest populære besøksmål, og det er også mulig å overnatte i området, i en fjellstue eller lignende, slik at du får tid til å besøke alle områdene av interesse. Leiebilen gir deg muligheten til frihet og gjør det mye enklere å planlegge aktivitetene som frister siden du ikke er avhengig av noen andre enn deg selv og bilnøklene. Enda koseligere kan det bli sammen med en god venn eller kanskje din bedre halvdel? Lag en liten ferietur ut av det. Besøk de stedene som alltid har appellert til deg, om ikke annet så i drømmene dine. Oppfyll en av de største norske fantasiene, som mesteparten av Norge deler med deg – bestig Preikestolen! Nyt utsikten, og sug opp den spesielle atmosfæren i dette vakre området!

Stien opp til Preikestolen (foto av gunnsteinlye / Flickr)

På motsatt side av fjorden finner du Kjerag, et annet nydelig utsiktspunkt, med sin svimlende 1.000 meters høyde over fjorden, et populært utgangspunkt for mange basehoppere opp gjennom årene. Også dette er innen rekkevidde når du har funnet veien inn Lysefjorden. Et besøk til Kjerag og Kjeragbolten, med utgangspunkt i Øygardsstølen, er en fantastisk opplevelse for enhver naturentusiast!

På vei til Kjeragbolten

Det sies at fjelluft gir deg god søvn, og det samme sies om å oppholde seg ute i frisk luft en stund, så hvorfor ikke ta en pause fra bylivet og hverdagen. Ta den flotte turen opp Rogalands vakreste og mest fascinerende fjelltopper! Med leiebil står det deg fritt til å bli en ekstra dag eller to, eller kanskje enda flere, samtidig som du selv kan teste om fjelluft og aktivitet virkelig gir en dyp, givende søvn, som fornyer både kropp og sjel.

Det klassiske motivet på Kjeragbolten

Vi setter alle stor pris på en utfordring og en herlig opplevelse. Lite kan vel sammenlignes med å benytte seg av turstiene oppe i høyden for virkelig å nyte naturen som tilbyr oss et avbrekk fra hverdagen. Vestlandet gir deg de fantastiske fjordene, med sine majestetiske fjell og mulighetene til å klatre nærmere skyene, mens du suger inn den friske, klare fjelluften og nyter utsikten, som av mange betegnes som en av de vakreste i verden.

The post Biltur rundt Stavanger appeared first on Reisemagazinet.

Hue er en av Vietnams mest interessante byer, særlig kjent for sin rolle som hovedstad under det tidligere keiserdømmet og for å ha vært åsted for et av de blodigste slagene under Vietnamkrigen. Hue har omtrent 340 000 innbyggere og ligger omtrent midt i Vietnam, et par timers kjøring nord for Da Nang og enda litt lenger fra Hoi An.

Byporten til gamlebyen (citadellet) i Hue

Hue deles i to av Parfymeelven som renner ut i Sørkinahavet like nedenfor byen. De fleste turistattraksjoner inne i byen ligger nord for elven mens et flertall av hoteller og restauranter ligger i den nyere bydelen på andre siden. Turister kommer essensielt for å besøke tre populære severdigheter: Gamlebyen (Citadellet) med Keiserbyen, keisergravene og Thien Mu pagoden i utkanten av Hue og krigsminner fra Vietnamkrigen i den gamle demilitariserte sonen (DMZ).

Thien Mu pagoden i bakgrunnen, Vietnams høyeste

Litt kjennskap til historien er nødvendig for å få fullt utbytte av Hues historiske og kulturelle severdigheter. Frem til begynnelsen av 1800-tallet hadde Vietnam stort sett vært splittet i forskjellige keiserdømmer som ofte var i krig med hverandre. I 1802 klarte imidlertid Nguyen-dynastiet fra sør å få kontroll over hele landet.  (At nesten alle vietnamesere heter Nguyen til etternavn har sammenheng med dette). Den første keiseren kalte seg Gia Long og flyttet hovedstaden til Hue hvor en stor fortifisert keiserby ble bygget opp. Utover 1800-tallet fikk imidlertid Frankrike gradvis større innflytelse og Vietnam endte til slutt opp som en fransk koloni med keiseren uten reell makt.

Mye interessant å se langs Parfymeelven i Hue

Etter andre verdenskrig ville mange vietnamesere kvitte seg med det franske styret. Under ledelse av Ho Chi Minh klarte kommunistene å ta makten i Nord-Vietnam og landet ble igjen delt.  Snart brøt det ut krig mellom nord og sør når kommunistene forsøkte å legge resten av Vietnam under seg. Med sin plassering nær den gamle “grensen” mellom Sør- og Nord-Vietnam, hadde Hue en viktig strategisk beliggenhet. Under det vietnamesiske nyttåret (Tet) i 1968 gikk Nord-Vietnam og Viet Cong til et overraskende storangrep på Sør-Vietnam (Tet-offensiven) og okkuperte blant annet Hue. Kommunistene satte umiddelbart i gang med å massakrere sivile “forrædere”, noe som fortsatte helt til USA fikk drevet dem ut fire uker senere. På grunn av de mange kulturminnene i byen var amerikanerne innledningsvis tilbakeholdne med bruk av tunge våpen. Men etter å ha tatt store tap gikk de til slutt mer hardhendt til verks, noe som dessverre førte til at store deler av byen ble ødelagt.

Gammelt amerikansk krigsmateriell finner man flere steder i og rundt Hue.

Gamlebyen ligger på nordsiden av elven og er omringet av en lang bymur med en vollgrav. Det meste på innsiden er helt vanlig bybegyggelse men av størst interesse for turister er restene av den gamle Keiserbyen, omgitt av en ny vollgrav og stor mur. Inngangsbilletten koster ca. 30 kroner og det finnes bare en inngang (helt i sør), men flere utganger. En rekke masete folk vil sannsynligvis prøve å styre deg bort fra billettkontoret for å selge guidet omvisning i Hue eller lignende.

Lite igjen av «Den forbudte byen» inne i Keiserbyen.

Mye av Keiserbyen ble altså dessverre ødelagt under slaget om Hue og kommunistene var i utgangspunktet ikke interessert i å restaurere minner fra keisertiden. Senere er de imidlertid kommet på bedre tanker og et stort restaurasjonsarbeid er både utført og pågår. I den viktigste delen av Keiserbyen, “Den forbudte by”, hvor bare keiseren med familie fikk slippe inn, har det dessverre foreløpig skjedd lite. Best bevart i Keiserbyen er en rekke templer og residenser for keiserfamilien i det sørvestlige hjørnet. Ellers inneholder området blant annet en fin hage og det kongelige teateret med daglige forestillinger. Litt overraskende er det relativt få turister som besøker Keiserbyen, så den er et behagelig sted å spasere rundt et par timer og se hva man kommer over.

Inne i Keiserbyen i Hue

Keiserne var typisk ikke veldig opptatt av folket men desto mer opptatt av seg selv. De fleste mente at de fortjente det aller beste, også etter sin død. Mange penger ble derfor brukt på deres gravsteder som typisk er store parkmessige områder med flere templer, palasser og andre bygninger. Keisergravene ligger ikke samlet men er lokalisert på forskjellige steder i utkanten av Hue, sør for Parfymeelven. Av totalt syv graver er det tre som er i god stand og som derfor er populære for turister å besøke.

Fra mausoleet til keiser Tu Duc

Den største keisergraven tilhører Tu Duc (død 1883) og har både et tempel- og et gravområde. Førstnevnte område har en liten innsjø og flere palasser og paviljonger og er et trivelig sted å spasere rundt. Khai Dinh (død 1925) har det minste men arkitektonisk flotteste gravstedet. Det ligger i en bratt fjellside med mange trapper og er flott dekorert med alle slags detaljer i forskjellige stilarter. Graven til Minh Mang (død 1841) er er en slags mellomting av gravene til Tu Duc og Khai Dinh. Den er mindre enn graven til Tu Duc men det er lagt stor vekt på symmetri slik at alle templene, paviljongene og palassene ligger langs en akse som leder mot selve gravkammeret (som man imidlertid ikke får komme inn til).

Mausoleet til keiser Khai Dinh

Keisergravene kan enklest besøkes på en guidet busstur. Alternativt kan man leie taxi, sykkel eller motorsykkel for å komme seg dit på egenhånd. (Vær klar over at det kan bli en tung sykkeltur siden det som oftest er varmt i Hue). Hvis man ikke har hastverk, så vil jeg anbefale å gjøre en dagstur ut av det og besøke gravene med dragebåt. Da får man nødvendigvis også med seg et cruise på Parfymeelven, noe som kan være både avslappende og interessant. Alle hoteller kan fikse et opplegg med dagstur for en billig penge (fra rundt 100 kroner), eller man kan selv gå ned til havna og forhandle med båtoperatørene (kan bli enda billigere). En båttur inkluderer normalt lunsj, skyss med motorsykkel fra elven til gravene, samt besøk i Thien Mu pagoden (den høyeste pagoden i Vietnam).

Minh Mang mausoleet

Selv uten større interesse for krigshistorie kan det være interessant å besøke området rundt den tidligere grensen mellom Nord- og Sør-Vietnam. Dette var ikke noen ordentlig grense men en såkalt demilitarisert sone (DMZ) hvor man i teorien var enige om ikke å krige. Det beste alternativet er å reise til området på en organisert dagstur eller i taxi med privat guide. Å gjøre det hele med offentlig transport fra Hue vil være et håpløst og tidkrevende prosjekt.

Krigskirkegård fra Vietnamkrigen

Typiske stopp på slike turer er blant annet diverse krigskirkegårder, restene av den amerikanske Khe Sanh militærbasen og et museum på den gamle grensen ved Ben Hai elven. Det definitive høydepunktet er imidlertid Vinh Moc tunnellene, en underjordisk landsby nær grensen, hvor vietnameserne gravde ut et stort nettverk av tunneller for å beskytte seg mot amerikanske bomber. Man hadde blant annet “sykehus” inne i tunnellene og flere barn ble født der nede.

Nede i Vinh Moc tunnelene

Alle hoteller i byen kan ordne et opplegg for en DMZ-tur med utgangspunkt i Hue. De mest omfattende bussturene starter veldig tidlig fra Hue (rundt 0600) og vender tilbake ved 1800-1900 tiden. Typisk pris er 60-100 kroner. Dersom man er veldig interessert i Vietnamkrigen vil jeg anbefale en privat omvisning i stedet. Selv om dette er litt dyrere, vil man selv kunne velge hvilke severdigheter man vil besøke og hvor lang tid man skal tilbringe der, samtidig som en privat guide kan gi betydelig bedre informasjon og kanskje også ha personlig erfaring fra krigen.

Den store flaggstangen rett utenfor Keiserbyen

De fleste hoteller og restauranter i Hue befinner seg på sørsiden av elven og det er følgelig her de fleste turister blir boende. Denne bydelen har ellers ikke så mange turistattraksjoner, men et fint sted er en park og elvepromenade hvor det på kvelden samler seg ganske mange boder / selgere. I gatene i nærheten er det stort utvalg av restauranter og barer, både med vietnamesisk og vestlig mat. Vær klar over at det generelt er relativt mye mas fra selgere, båt-, taxi- og motorsykkelsjåfører når man går rundt i Hue. Isolert sett er de ikke noe problem, men det er så mange av dem at man går fort lei.

Mausoleet til Khai Dinh

Hue kan besøkes hele året. På vinteren kan riktignok temperaturen innimellom falle ned mot 10 grader, men normalt er det stort sett varmt. Det er spesielt varmt i perioden juni-august og den verste regntiden er i perioden oktober-november.   Overnatting er generelt billig i Hue og det finnes mange hoteller å velge mellom. Fra 200 kroner og oppover får man veldig bra standard, men dersom man ikke har høye krav til comfort kan man få enkle rom (gjerne uten aircondition) svært billig. Som ellers i Vietnam anbefaler jeg å sjekke anmeldelsene på Tripadvisor hvis man bestiller hotell på forhånd. Enkelte hoteller (og ikke nødvendigvis de dyreste) har som strategi å tilby så fantastisk service at de kommer i toppen der. Det bør man utnytte.

Den gamle «grensen» mellom Sør- og Nord-Vietnam

Hvis man er i Hanoi eller Ho Chi Minh byen kan man enten ta buss, tog eller fly til Hue. Det billigste er buss og tog som tar ca. 12-14 timer fra Hanoi og enda mer fra Ho Chi Minh byen.  Særlig bussreisen kan bli en ganske ukomfortabel reise.  Her finnes togtidene mellom Hanoi og Hue og her mellom Hue og Ho Chi Minh byen. Dersom man har dårlig tid er det klart best å ta fly til Da Nang og reise videre derfra til Hue. VietJet og JetStar har relativt billige flybilletter internt i Vietnam. Det går en shuttlebuss fra flyplassen direkte til Hue (se rutetider her) men det er relativt få daglige avganger. For 3-400 kroner kan man få transport med taxi fra flyplassen og rett til hotellet i Hue. Dette er nok enklest å bestille på forhånd via hotellet. Mange hoteller kan dessuten tilby transport for omtrent samme pris mellom Hue og Hoi An (på andre siden av Da Nang) med stopp på interessante steder langs veien (som går gjennom et meget pent landskap).

Park inne i Keiserbyen

Prøv deg frem med Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo eller lignende for å finne de billigste flybillettene fra Norge og til Vietnam. Merk at det ofte kan det lønne seg å først fly til Bangkok og deretter ta billigfly som AirAsia, VietJet eller JetStar videre til Vietnam.

The post Hue, Vietnam appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Kent Eide.

Vi nordmenn har de siste 10-15 årene blitt stadig mer glad i å reise rundt i verden.  Å oppdage nye steder og suge til seg alle de herlige impulsene som finnes der ute har nærmest blitt den nye folkesporten.

Kredittkort er nyttige (foto av mueritz / Flickr)

Den store reisevirksomheten medfører også en del utfordringer på en rekke punkter og når vi skal krysse landegrensene må vi tenke på både forsikringer, øvrige papirer, vaksiner og mer til. Mange ser imidlertid ut til å glemme hvordan man skal forholde seg til bruken av penger, både før turen og ute på oppdagelsesferden. Dermed kan man fort gå i fellen og ende opp med tapte penger, forargelse og mye ekstraarbeid.

Uansett om man drømmer om en eksotisk ferie til Kambodsja eller en storbyweekend i Wien så er det nødvendigvis slik at reisen må betales. Særlig flybilletter og pakketurer må som oftest betales på forhånd. Mange er imidlertid ikke klar over er at de faktisk risikerer å sette mye penger over styr ved å betale ferien på vanlig vis med en giro gjennom nettbanken. Med denne metoden risikerer man faktisk å tape alle pengene man har investert hvis reiseselskapet eller flyselskapet går konkurs, et scenario som slett ikke er uvanlig. I slike tilfeller vil man riktignok kunne rette et krav mot selgeren av turen, men sannsynligvis vil det være lite penger igjen etter at alle kreditorene har fått sitt – ergo er pengene borte.

Hvis man derimot har betalt for ferien med kredittkort er kjøpet regulert gjennom Finansavtalelovens paragrafer som omhandler kjøp på kreditt. Her er loven helt tydelig på at dersom varen du har kjøpt aldri blir levert som følge av en konkurs, har du rett til å få utbetalt hele kjøpesummen fra kredittyter – såfremt at du har betalt med kredittkortet ditt.

Et kortsiktig lån som du tar ved å bruke kredittkortet ditt vil derfor kunne berge deg for store beløp, for alle vet at en ferie for en hel familie kan bli nokså kostbar. Du vil riktignok ikke berge selve Kambodsjaferien din, men du vil få tilbake pengene du har betalt for turen.

Selv om kredittkortet er uvurderlig når du skal bestille reisen er det også en meget god reisekamerat når du først har ankommet reisemålet. Man kan nemlig ikke ta for gitt at alle kortterminalene i utlandet er like sikre som i Norge, og ene og alene av den grunn anbefales det å bruke kredittkort også ved betaling i butikkene. Skulle du være uheldig å bli utsatt for kortmisbruk eller svindel så går det ikke ut over din egen konto – det er nemlig banken som må ta tapet. Du slipper naturligvis også å dekke tapet som banken måtte ha som en følge av dette.

Som du ser er kredittkortet et nyttig redskap i forbindelse med ferieturer og du kan spare deg selv for mye arbeid, penger og irritasjon ved å benytte deg av det.

The post Trygg reise med kredittkortet appeared first on Reisemagazinet.

Fjellet Sanqingshan i den kinesiske provinsen Jiangxi har noen av verdens mest spektakulære fjellformasjoner. Overalt ser man granittspirer som reiser seg opp mot himmelen, noen steder dekket med trær og annen vegetasjon som vokser på “umulige steder”. Til tider kan man oppleve en nesten magisk stemning dersom skydekket legger seg akkurat under fjelltoppene som dermed gir inntrykk av å reise seg opp fra skyene.

Mange topper på Sanqingshan

Sanqingshan er naturlig nok et flott sted å gå fjelltur og har dessuten fordelen av å foreløpig ikke være så veldig kjent (relativt sett) internt i Kina. Dette medfører (inntil videre) at man i større grad kan oppleve fred og ro enn på mer kjente fjell som Huangshan, hvor det generelt er langt flere støyende kinesere. For de som foretrekker uberørt natur kan det imidlertid komme som en nedtur at det er bygget trapper og stier som kan følges. På den annen side, uten disse menneskelige inngrepene ville det kun vært fjellklatrere som kunne utforsket Sanqingshan og Kinas andre berømte fjell.

Ingenting i veien med utsikten

Den høyeste toppen på Sanqingshan er på rundt 1820 meter, så det er ikke akkurat verdens høyeste fjell vi snakker om. Til gjengjeld har fjellkjeden veldig mange topper og som alltid har kineserne vært ute og gitt dem fantasifulle navn. For eksempel kan man oppleve “Oriental gudinne”, “Gigantisk boa-slange”, “Tusen topper som kjemper om å være best” og “Tre drager som skynder seg mot sjøen”. Ikke alle navnene er like håpløse og spesielt “Gigantisk boa-slange” passer meget bra. Det skal forøvrig være høy biodiversitet i området med over 2000 forskjellige planter og hundrevis av dyrearter. Men strengt tatt skal man ha flaks for å se mye annet enn ekorn.

Gigantisk boa-slange på Sanqingshan

Sanqingshan dreier seg ikke bare om vakker natur men har også en religiøs betydning i taoismen (også kalt daoismen). Taoismen er en religion/filosofi som stammer fra Kina og er vanskelig å få tak på uten å gjennomføre detaljstudier (og kanskje ikke en gang da). Målet med livet skal være å oppnå harmoni med Tao, et begrep som ikke kan forklares med ord. Navnet Sanqingshan betyr  “de tre renes fjell” og henspiller på de tre fjelltoppene Yujing, Yushui og Yuhua som skal symbolisere taoismens tre høyeste guddommer. Nå må det imidlertid sies at man egentlig ikke ser så veldig mye til taoismen oppe på fjellet. Det ene taoistiske tempelet som finnes ligger slik at man må gå en liten omvei for å komme dit.

Taoistisk tempel på Sanqingshan

Man trenger ikke være i spesielt god form for å utforske Sanqingshan, men det kan være en fordel å ikke ha høydeskrekk. Noen steder er gangstiene nemlig bygget i betong på utsiden av den stupbratte fjellsiden og med flere hundre meter rett ned kan det være nervepirrende for noen og enhver. Imidlertid er ikke alle stiene slik, så selv folk med angst for høyder kan utforske store områder uten problemer. Sanqingshan er ikke større enn at man på en lang dag rekker å få sett det aller meste. Fjellet er relativt oversiktlig og lett å finne frem på selv om kartene og skiltene som finnes ikke er veldig gode.

Ikke noe sted for folk med høydeskrekk

Det finnes to ankomstpunkter til Sanqingshan, enten fra øst eller fra sør. Fra begge steder går det gondolbane opp til nettverket av turstier oppe i fjellet. Fra sør går det også en gangsti, men unntatt for treningsformål har det liten hensikt å spasere opp da landskapet ikke blir videre spektakulært før nær toppen. I alle tilfeller må man betale ca 150 kroner i inngangsbillett til fjellet (gondolbanen koster ekstra). Det er lurt å ta med niste hvis man har tenkt å tilbringe hele dagen i fjellet for unntatt i nærheten av gondolbanene er det begrenset med spisemuligheter.

Spesielle fjellformasjoner overalt

Hvis man ønsker å tilbringe flere dager på Sanqingshan så finnes det mange overnattingsalternativer, enten oppe på fjellet eller nede rundt gondolbanene. Å bo nede er betydelig billigere og man har større utvalg av restauranter og ting å bedrive på kvelden. Til gjengjeld må man betale inngangsbillett og gondolbanen hver dag. Det er også mulig å besøke fjellet på dagsturer fra byen Yushan, men dette er en typisk generisk kinesisk by uten så veldig mye interessant for turister og det tar rundt halvannen time med buss opp til gondolbanene.

Den behagelige måten å oppleve Sanqingshan på

Sanqingshan kan besøkes hele året. På sommeren er dagtemperaturen normalt rundt 20 grader, mens på vinteren kan temperaturen krype under null. På høsten har man størst sjanse for å unngå regn. Dersom det er meldt regn, tåke og dårlig sikt hele dagen er det strengt tatt liten vits i å besøke fjellet. Men, litt morgentåke bør ikke være grunn til bekymring. Som i alle fjell kan værsituasjonen endre seg veldig fort og plutselig har tåken lettet.

Enda flere fjellformasjoner

Sanqingshan ligger i Jiangxi provinsen rundt 500 kilometer sørvest for Shanghai. For å komme til Sanqingshan må man først ta seg til byen Yushan og derfra ta buss opp i fjellet. Fra Shanghai går det tog til Yushan men dette er ikke hurtigtog så reisen tar opp til 7-8 timer. Det kan være mer praktisk å ta ett av D-togene (Kinas nest raskeste) til nabobyen Shangrao (4-5 timer, 4 daglige tog) og buss eller lokaltog derfra til Yushan. Sjekk togtider her. Det enkleste er antagelig å ta buss fra Shanghai til Yushan, noe som tar rundt 5-6 timer.  Søk ellers på Skyscanner,  Finn,  Kayak,  Momondo eller lignende for å finne de billigste flybillettene fra Norge til Kina.

The post Fjelltur på Sanqingshan, Kina appeared first on Reisemagazinet.

Sol-Måne innsjøen er Taiwans største innsjø og et av landets vakreste naturområder. Den har en omkrets på rundt 29 kilometer og ligger omtrent midt på Taiwan, ca to timers kjøring fra storbyen Taichung. Navnet skal den ha fått fordi den østlige delen av innsjøen angivelig ligner på solen mens den vestlige skal ligne på en halvmåne (kineserne liker som kjent å pønske ut fantasifulle navn).

Utsikt over Sol-Måne innsjøen

Sol-Måne innsjøen er ikke så kjent utenfor Taiwan men er et populært reisemål for taiwanesere som først og fremst har fokus på rekreasjon og å komme seg vekk fra det urbane miljøet de lever i til daglig. Den vakre naturen med skogdekkede fjell rundt innsjøen gir gode muligheter for dette, samtidig som det finnes forskjellige kulturelle severdigheter og en rekke sportslige aktiviteter man kan ta del i.

Gangpromenade langs innsjøen.

Innsjøen er dessuten hjemstedet for Thaofolket, en liten etnisk minoritet på Taiwan (mindre enn 500 medlemmer). Disse har riktignok i all hovedsak forlatt sine gamle tradisjoner og jobber stort sett alle i turistindustrien. Imidlertid har de ennå sin religion med dyrking av åndene til forfedrene sine. Åndene skal holde til på den lille øya Lalu ute i innsjøen og denne anses derfor som hellig og er forbudt område for turister.

Thao folket underholder

Turistsenteret ved Sol-Måne innsjøen er det lille tettstedet Shuishe på den nordlige bredden. Selve byen er ikke noe spesielt interessant, men mange turister kommer uansett innom her siden den er endestasjonen for busser fra Taichung. Her kan man få turistinformasjon og det finnes mange suvenirbutikker, restauranter og hoteller. I landsbyen Itashao, Thaofolkets hjemsted, lenger øst, har man mye av det samme men i mindre skala.

Shuishe er ikke noe spesielt trivelig.

Av kulturelle severdigheter er det først og fremst templene rundt innsjøen som er interessante. Mange av templene har en flott beliggenhet oppe i fjellsiden med tilsvarende god utsikt. Det største er Wenwu-tempelet fra 1938 (og utvidet i 1969) som er en erstatning for to templer som ble oversvømt etter at byggingen av en demning på 1930-tallet økte vannstanden. Tempelet brukes faktisk både til taoisme og konfusianisme. En annen bygning verd å se er Ci-En pagoden som president Chiang Kai-Shek bygget til ære for sin mor i 1971.

Wenwu-tempelet

Nær Itashao finnes en lang gondolbane (nesten 2 kilometer) som går opp i fjellsiden til “Formosan Aboriginal Cultural Village”. Dette er en slags blanding av fornøyelsespark, etnografisk museum for Thaofolkets kultur og europeisk hage. Mange tar gondolbanen frem og tilbake kun for å oppleve utsikten over innsjøen. Det finnes også en rekke andre parker i nærheten, blant annet en fuglepark, en sommerfuglpark og en påfuglpark.

Utsikt fra gondolbanen (foto av Ee Shawn / Flickr)

Hvordan man bør tilbringe tiden sin ved Sol-Måne innsjøen avhenger selvsagt av interesser og hvor lang tid man har til rådighet. Besøkende på dagstur vil typisk ta båt på kryss og tvers av innsjøen, spasere litt rundt på de forskjellige stoppene, besøke et par templer og ta gondolbanen tur-retur for ekstra god utsikt. Man kan også ta turistbusser (hop-on hop-off) rundt til forskjellige steder av interesse. Det offisielle nettstedet har en full oversikt over attraksjoner og severdigheter. Ikke alle er like interessante, men kan være trivelig å stikke innom hvis man tilbringer lengre tid ved innsjøen.

Utsikt i nærheten av Shuishe

Turgåere har en rekke muligheter for vandreturer av forskjellig lengde rundt Sol-Måne innsjøen. Mange nøyer seg med å spasere rundt på promenadene som går langs deler av innsjøen og se ut over landskapet. Flere steder er det dessuten laget andre små turstier, gjerne med plakater som gir informasjon om områdets flora og fauna. Lengre vandrestier går oppover i fjellene, blant annet en 8-timers rundtur opp til Mt. Shuishe og en 3-timers tur opp på Mt. Maolan. Turistkontoret kan hjelpe med nærmere informasjon og kart.

Utsikt fra øst over Sol-Måne innsjøen

Et alternativ til turgåing er å leie sykkel og sykle rundt i området, for eksempel rundt innsjøen. Det må sies at ikke hele strekningen er spesielt tilrettelagt for syklister, og særlig mellom Shuishe og Wenwu tempelet må man dele veien med et stort antall turistbusser. Deretter blir det  imidlertid mindre trafikkert og etterhvert finnes det faktisk en egen dedikert sykkelsti med diverse infoplakater om kultur og natur. Veien går litt opp- og nedover men hvis man er i normal form bør det ikke være noe problem å sykle helt rundt.

Sykkelsti rundt Sol-Måne innsjøen

Sol-Måne innsjøen ligger på 748 meters høyde og har et behagelig klima året rundt. Særlig på sommeren, hvor det kan være veldig varmt nede ved kysten, er innsjøen et behagelig tilfluktssted. En spesielt god tid å besøke skal være under blomstringen av kirsebærtrærne i februar og mars. Da avholdes det også en stor kirsebærfestival i fornøyelsesparken.

Skumring ved innsjøen. Legg merke til den hellige Lalu øya midt i vannet. (Foto av Martin Chen / Flickr)

Hotellene ved innsjøen kan være relativt dyre på de mest populære tidspunktene. I helgene vil det være vanskelig å finne noe brukbart til under 500 kroner, mens det er billigere på ukedager. Hvis man ikke har høye krav til komfort finnes det campingplasser hvor man kan slå opp telt for ca. 100 kroner dagen. Et alternativ er å basere seg i Taichung og besøke innsjøen på dagstur. Det er greie bussforbindelser fra Taichung til innsjøen med avgang minst en gang i timen og reisetid på rundt to timer. Med høyhastighetstoget er det faktisk også mulig å besøke Sol-Måne innsjøen på en dagstur fra hovedstaden Taipei, men det blir en lang dag med mye reising og er ikke noe jeg anbefaler. (Bussen fra Taichung stopper ved høyhastighetstogstasjonen som ligger langt utenfor sentrum av Taichung, så det er lett å bytte fra tog til buss).

The post Sol-Måne innsjøen, Taiwan appeared first on Reisemagazinet.

Brugge er en av Europas aller vakreste og best bevarte middelalderbyer. Med sine kanaler, middelalderarkitektur og brostensbelagte gater er byen en fornøyelse å utforske. Riktignok er mange av husene ikke originale (kanskje til og med bygget på 1900-tallet), men alt er uansett gjort på en stilren måte, så det er ganske fortjent at Brugge er en av Belgias største turistattraksjoner.

Markt i Brugge

Brugge ligger nordvest i Belgia, nesten ute ved kysten. Med rundt 120 000 innbyggere er Brugge den største byen i den flamsktalende provinsen Vest-Flandern. Rundt 20 000 av innbyggerne bor i den historiske gamlebyen, som altså er ganske stor. Historisk har Brugge mye til felles med Gent litt lenger øst i landet. Begge byene ble opprinnelig velstående på grunn av en stor tekstilindustri, men for Brugge tok lykken slutt på 1500-tallet da kanalen ut til sjøen mudret igjen og varene ikke kunne fraktes ut. Etter dette flyttet mye av handelen seg til Antwerpen og på 1800-tallet var Brugge blitt en irrelevant by med en nedgang i folketallet på 75%.

Pent langs kanalene i Brugge

Den økonomiske tilbakegangen skulle ironisk nok føre til et oppsving for Brugge som turistdestinasjon. Utover 1800-tallet ble nemlig rike eruropeere fascinert av byen som knapt hadde forandret seg siden middelalderen. Brugge var dessuten heldig som unnslapp skader under første og andre verdenskrig. I dag er turisme den klart viktigste industrien for Brugge og mye av inntektene har systematisk blitt brukt til å renovere flere gamle middelalderbygninger og promotere byen.

Flotte hus på markedsplassen i Brugge

Brugge har egentlig ingen ekstreme severdigheter men helheten er uansett utrolig flott. Den beste måten å oppleve Brugge vil for mange være å spasere litt tilfeldig rundt i gamlebyen for å se hva som dukker opp. Store deler av gamlebyen innenfor bymuren er dessuten bilfri, men det finnes nok av hestedrosjer som kjører folk rundt. Et annet alternativ er å reise rundt med kanalbåt. Det går guidede båtturer hele tiden.

Mange fine plasser i Brugge

På sin vandring vil man før eller siden ganske sikkert komme innom sentrum av gamlebyen bestående de to store plassene Markt og Burg. Mest iøynefallende på Markt (markedsplassen) er nok det høye klokketårnet Belfort fra 1200-tallet når byen var på sitt mektigste. Tårnet er kanskje det viktigste symbolet på Brugge og står på Unescos verdensarvliste. For 8 euro kan man (vanligvis sammen med mange andre – lang kø i høysesongen!) klatre opp en smal trapp i tårnet for å få fin utsikt over Brugge og samtidig ta en titt på de totalt 48 klokkene. Markt domineres ellers av den store bygningen til provinsdomstolen og en rekke uterestauranter.

Utsikt til klokketårnet Belfort

Rett ved siden av Markt ligger plassen Burg som er Brugges administrative sentrum og domineres av det store gotiske rådhuset fra 1376, forøvrig Belgias eldste. Plassen er en blanding av stilarter for på siden av rådhuset står sorenskriverkontoret i renessansestil. Aller viktigst på Burg er allikevel katedralen Det hellige blods basilika. Det er egentlig ikke store katedralen men innendørs finnes en beholder med et tøystykke som angivelig skal inneholde noen dråper av blodet til Jesus (derav navnet på katedralen). Hver Kristi Himmelfartsdag har man en parade hvor dette relikviet bæres gjennom gatene i Brugge.

Utenfor den hellige blods basilika

En annen viktig kirke er “Vår kjære frue kirken”, en av de høyeste mursteinsbygninger i verden, men mest kjent på grunn av Michelangelos marmorstatue “Madonna med barn”. Ved siden av kirken ligger det gamle Sint-Jans hospitalet som nå er konferansesenter og delvis kunstmuseum. Kunstinteresserte kan ellers glede seg over Groeningemuseet som stiller ut en rekke kunstverkere fra flamske og belgiske malere, særlig fra storhetstiden på 14-1500 tallet.

Gate i Brugge

Som mange andre belgiske og nederlandske byer har også Brugge en Begijnhof. Begijnerne var en religiøs bevegelse for kvinner i middelalderen. Disse bodde sammen i en begijnhof, omtrent som i et kloster, men ikke under fullt så strenge regler. Begijnerne har forlatt Brugges begijnhof som nå beboes av benediktinernonner, men bygningene er fremdels de samme. Den befinner seg litt utenfor sentrum og består av hvite bygninger som ligger rundt en gressplen. Selv om det kan være mange turister innom så fremstår stedet som en fredelig og rolig oase. Mange svaner går rundt og området er særlig fint på våren når påskeliljene blomstrer. Et av husene fungerer som museum og er åpent for publikum.

Brugges Begijnhof

Som man forventer av en populær turistby er Brugge full av cafeer, restauranter og barer. De belgiske spesialitetene øl, pommes frites, sjokolade og vafler kan man få overalt. Dersom man ønsker å vite mer om disse delikatessene har man kommet til riktig by for Brugge har både ølmuseum, sjokolademuseum og pommes frites museum! I familiebryggeriet Brouwerij de Halve Maan kan man oppleve ølbryggeprosessen på nært hold. De har guidede turer hver time og til slutt får man selvsagt smake på ølet. Fra taket av bryggeriet har man dessuten flott utsikt over Brugge. I sjokolademuseet Choco-Story får man en oversikt over sjokoladens historie og hvordan sjokolade lages og Frietmuseum gir det samme for poteten.

Belgiske vafler er lett å få finne i Brugge

Hotellprisene i Brugge er relativt høye sammenlignet med Belgia forøvrig. I høysesongen (juli og august) er det ekstra dyrt og det kan være vanskelig å finne ledige rom. Byen kan imidlertid  enkelt besøkes på dagstur med tog fra Antwerpen eller Brussel. Togtiden er rundt en time fra Brussel og 1 time og 20 minutter fra Antwerpen, med ganske hyppige togavganger. Sjekk ruteplanleggeren til den belgiske jernbanen for nøyaktige togtider.

Kanalturer er populært i Brugge

For å komme til Brugge fra Norge er det mest naturlig å fly til Brussel og ta tog derfra. Det er gode flyforbindelser mellom Brussel og Norge. Ryanair er normalt billigst med flygninger fra Rygge til Charleroi, som ligger i feil retning fra Brugge og ca. 1 time med tog fra Brussel. For helgeturer har imidlertid SAS ofte ganske gode priser. Søk på Skyscanner, Momondo, Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Brugge, Belgia appeared first on Reisemagazinet.

Bogotá er Colombias hovedstad og med sine rundt 7 millioner innbyggere er den også en av Sør-Amerikas største byer. Strengt tatt er den ikke verdens triveligste by men dens posisjon som landets kulturelle, industrielle og økonomiske sentrum, kombinert med en del interessante attraksjoner, gjør det verd å tilbringe minst et par dager i Bogotá hvis man først er i Colombia.

Plaza de Bolivar i Bogota

Bogotá ligger på en høyslette i hele 2625 meters høyde over havet. Byen strekker seg ganske langt i nord-sør retning mens i øst er den begrenset av en av fjellkjedene i Andesfjellene. Fjellkjeden er synlig fra nesten overalt i byen, noe som gjør det veldig enkelt å orientere seg i Bogotá. Byen preges ellers av store sosiale forskjeller med relativt velstående bydeler i nord og fattige områder i sør.

Utsikt over Bogota fra Monserrate (foto av Luis Jou Garcia / Flickr)

Det bodde rundt en halv million innfødte på høysletten, særlig fra en relativt utviklet stamme kalt Muisca, da en spansk ekspedisjon ankom på 1500-tallet. For å kolonisere området grunnla spanjolene Bogotá i 1538, opprinnelig under navnet Santa Fe de Bogotá. Først kort tid etter uavhengigheten fra Spania i 1819 forenklet man navnet til bare Bogotá. Byen ble hovedstaden i Gran Colombia, en kortlivet statskonstruksjon som omfattet dagens Colombia, Ecuador, Venezuela og Panama.

Fargerike gater i La Candelaria

De fleste av Bogotás severdigheter befinner seg i gamlebyen La Candelaria, den historiske bydelen som ble grunnlagt av spanjolene. Området har flere universiteter, biblioteker, kirker og museer. Her er det lave fargerike hus i spansk arkitektur og generelt ganske pent selv om bydelen, i likhet med resten av Bogotá, skjemmes av mye stygg graffiti. La Candelaria er et fint sted å spasere rundt og på dagtid skal det være helt trygt. Om natten er det sannsynligvis mer risikabelt.

Deler av La Candelaria gir en småbyfølelse

Sentrum av Bogotá er den store Plaza de Bolivar, en åpen plass som domineres av Bogotás største katedral, Catedral Primada. Den nåværende bygningen stod ferdig i 1823 etter at tre tidligere kirker hadde blitt ødelagt av forskjellige årsaker. Plassen preges alltid av mye folkeliv (for ikke å snakke om dueliv). Herfra strekker La Candelaria seg østover i skråningen opp mot fjellet, mens en rekke offentlige bygninger, blant annet Presidentpalasset Casa de Nariño, Kongressen og Høyesterett ligger rett rundt plassen. Det er mulig å komme inn i presidentpalasset men man må reservere seg på internett først.

Fjellkjeden er synlig fra nesten overalt i Bogota

Bogotá største severdighet er utvilsomt Gullmuseet, Museo del Oro, som man ikke finner maken til noe annet sted i verden. Før spanjolenes ankomst hadde de innfødte en rik tradisjon med bruk av gull til kunst og dekorasjon. Spanjolene ble sjokkerte over hvordan de innfødte brukte store mengder gull uten å ha noen anelse om verdien, og dette gav opphav til myten om El Dorado, en hemmelig by laget av gull inne i jungelen. På Gullmuseet får man vite det meste som er verd å vite om gull fra forskjellige perspektiver og det er utstilt en stor mengde gullobjekter laget av forskjellige stammer. Totalt skal museet ha over 55000 objekter i samlingen sin, men av plasshensyn er bare 6000 er utstilt til enhver tid.

Ett av mange gullsmykker på Gullmuseet i Bogota

Kunstinteresserte vil utvilsomt sette pris på Museo Botero, hvor malerier og skulpturer av den colombianske kunstneren Fernando Botero og andre kjente kunstnere (Picasso etc) vises frem. Få nordmenn vil ha hørt om Botero, men verkene hans er utstilt over hele verden og er såpass spesielle at man umiddelbart ser hvem som har laget dem. Typisk fremstiller han mennesker med veldig “runde” overdrevne former. Inngang er dessuten helt gratis, så selv folk uten kunstinteresse har ingenting å tape på å gi museet en sjanse.

Fernando Boteros tolkning av Mona Lisa (Foto av Jack Zalium / Flickr)

Et annet gratis museum er Politimuseet. Det høres kanskje ikke altfor spennende ut, men er faktisk riktig interessant og gir et godt innblikk i Colombias voldelige historie. Alle besøkende får en privat guidet omvisning av vernepliktige soldater(!) og dersom man snakker spansk eller får en guide som kan brukbart engelsk (ikke alle kan det), så er det mye å lære. Blant annet har de en egen utstilling om den beryktede narkobaronen Pablo Escobar. Fra taket har man dessuten flott utsikt over La Candelaria.

Utsikt over La Candelaria fra taket av Politimuseet

Nesten overalt i Bogotá har man utsikt til toppen av fjellet Cerro de Monserrate hvor det ligger en kirke. På en dag med fint vær anbefales det sterkt å besøke toppen. Selve kirken er riktignok ikke spesielt spektakulær, bare fra 1917 (etter at en tidligere hadde blitt ødelagt i jordskjelv), men allikevel et viktig pilgrimsmål på grunn av en Jesus-statue som angivelig skal kunne utrette mirakler. Det går både gondolbane og funikular opp til toppen eller man kan gjøre som pilegrimene og gå til fots. På grunn av en del tidligere problemer med ran og overfall er det imidlertid litt uklart hvor trygt det er å ferdes langs stien til toppen. På søndager er mange pilegrimer ute og går og da skal turen i hvert fall være uproblematisk. Merk at uten akklimatisering kan gåturen i seg selv bli tøffere enn forventet da kirken ligger på hele 3152 meters høyde.

Kirken på toppen av Monserrate

Hele Colombia har et frynsete rykte sikkerhetsmessig og kanskje særlig Bogotá. Folks inntrykk er imidlertid mye basert på tilstanden for 10-15 år siden og sikkerhetssituasjonen har forbedret seg drastisk etter at den høyreorienterte presidenten Álvaro Uribe kom til makten i 2002. Drapsraten har for eksempel gått ned med 80% fra 1993 til 2013 og Bogotá er i dag blant de tryggeste storbyene i Sør-Amerika. Når det er sagt, så er drapsraten fremdeles minst 25 ganger høyere enn i Norge (16.7 drap pr. 100 000 innbyggere i 2013). Mye av kriminaliteten foregår imidlertid i slummen langt borte typiske turistområder. I sentrum og La Candelaria er det dessuten ekstremt mange politifolk i gatene på dagtid så det bør det ikke være noe problem å bevege seg rundt helt normalt. I de rike nordlige bydelene kan man til og med gå ubekymret rundt på kveldstid. For å redusere risikoen for ran ytterligere kan det være lurt å oppføre seg litt diskret. Sannsynligvis kan alle se at man er turist uansett, men å ha et dyrt speilreflekskamera dinglende rundt halsen hele tiden vil tiltrekke unødvendig oppmerksomhet.

Bogota har mye stygg graffiti, men også noen verk av høy kvalitet.

Utenfor La Candelaria (og de mer velstående boligområdene i nord) er derfor ikke Bogotá noen typisk by hvor turister anbefales å spasere tilfeldig rundt. Uten lokalkunnskap risikerer man fort å ende opp i et mindre trygt område. En trygg måte å få oversikt over hele Bogotá er å ta den daglige guidede sykkelturen til Bogotá Bike Tours (pris ca. 100 kroner). Den varer i hele 5-6 timer og går rundt til de viktigste severdighetene utenfor La Candelaria, inkludert et par områder man neppe uten videre bør oppsøke på egen hånd. Blant annet er man innom tyrefekterarenaen Plaza de Toros de Santamaria, hovedkirkegården hvor mange berømte er gravlagt og bydelen Santa Fe med det største “Red light district” i Bogotá. Hvis man ønsker å utforske slummen i Bogotá, kan dette gjøres helt trygt ved å klikke seg inn på et tilfeldig område sør for sentrum i Google Streetview. De har kartlagt nesten hele byen.

Den gule La Candelaria katedralen

Colombia er et nokså progressivt land til å være i Sør-Amerika. Blant annet er prostitusjon helt lovlig og det finnes flere såkalte “toleransesoner” hvor man kan kjøpe sex, både av jenter og transseksuelle. Den viktigste toleransesonen er i bydelen Santa Fe nær sentrum, men området er veldig forfallent og har ikke mye sjarm. På dagtid er stedet relativt livlig og med betydelig tilstedeværelse av politi, men etter mørkets frembrudd bør man nok være ekstremt forsiktig der. Imidlertid sies prisnivået å være fra 50 norske kroner og oppover, så interesserte kan glede seg over at eventuelle “brudd” på den norske sexkjøpsloven (som også gjelder i utlandet – nei, det er ikke en spøk!) blir nesten neglisjerbare.

Innendørs marked i Bogota

Bogotá er ikke kjent for sitt flotte klima, snarere tvertimot. På grunn av den høye beliggenheten er det aldri spesielt varmt i Bogotá. Stort sett hver dag er temperaturen 15-20 grader på dagtid med relativt kjølige kvelder. Høyest målte temperatur noensinne er bare 26 grader. I tillegg får byen veldig mye regn. I den verste regntiden (april-mai, september-november) kommer det regn nesten hver dag, dog ikke enorme mengder og normalt ikke kontinuerlig regn. Selv utenfor regntiden, kan man forvente regn hver tredje dag i gjennomsnitt. En annen konsekvens av den tynne luften i Bogotá er at man i begynnelsen blir andpusten av selv den minste anstrengelse.

Frukt har man mye av i Bogota og Colombia generelt

Det er veldig enkelt å komme seg rundt i Bogotá med offentlig transport. Det finnes riktignok ingen metro men byen har et system med ekspressbusser som kalles for Transmilenio og fungerer nesten på samme måte. Rutene betjenes av lange leddbusser med egne bussfiler og holdeplassene har sperringer for å komme inn. En billett koster rundt 4-5 norske kroner og rutenettet er relativt lett å finne ut av. Systemet fungerer bra men like effektivt som et metrosystem er det ikke. I rushtiden er bussene så mange at de blir stående i kø selv om de har hele veien for seg selv og det blir også en del venting ved kryssende veier.

Transmilenio bussnettet dekker store deler av Bogota.

Bogotá er ellers full av billige taxier som utgjør et godt alternativ til trengselen på Transmilenio. En tur vil sjelden koste mer enn 30-40 kroner, hvis man ikke skal krysse hele byen. Eneste potensielle problem med taxiene er at det har vært enkelte tilfeller med kidnapping av vestlige turister. Det er ingen grunn til å bli fullstendig paranoid, men hvis man skal være helt trygg kan man bestille taxi istedenfor å finne en på gata. Dette kan gjøres helt uten spanskkunnskaper ved å benytte den glimrende og gratis smarttelefon-appen Tappsi til å bestille. Last ned Tappsi på forhånd (Android, iPhone) og gjennomfør en meget enkel registreringsprosess (trenger ikke oppgi kortnummer). Ved behov for taxi, så finner Tappsi aktuell posisjon med GPS, og man trenger bare å trykke på en knapp for å bekrefte bestilllingen. Deretter kommer nesten umiddelbart beskjed om at en taxi er på vei, nummerskilt og navn på sjåføren, samt en tosifret kode som må oppgis for at sjåføren skal få startet taksameteret. Normalt er taxien der innen 1-2 minutter. Ulempen er at dette koster litt penger uten lokalt simkort med datatrafikk inkludert eller tilgang til wifi. Tappsi fungerer forøvrig i alle Colombias storbyer.

Ganske landlig utenfor kirken på Monserrate

Det går selvsagt ingen direktefly fra Norge til Colombia. Ofte må man via både Europa og USA for å komme frem til Bogotá. Normalt er flybillettene ikke spesielt billige heller. Hvis man finner en flybillett nede i 5-6000 kroner bør man være meget fornøyd. Søk på Skyscanner,  Momondo,  Finn  eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Bogotá, Colombia appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Astrid Øvstetun.

Argentina er et digert land, innenfor deres landegrenser kan det lett plasseres ti europeiske land. Det argentinske landskapet sprer seg fra snøkledde, høye fjelltopper til den langstrakte pampaen nesten uten et eneste tre. Fra klamme, fuktige regnskoger til tørre, varme fjellområder med store, uttørkede laguner av salt.

Buenos Aires (Foto av Miguel Cesar / Flickr)

Allikevel er det noe som går igjen i alle storbyene og små landsbyene som befinner seg spredt utover dette enorme landet, alle er stolte av den typiske argentinske, saftige biffen og den verdensberømte, velsmakende rødvinen. Argentinere er utrolig flinke til å tilberede kjøtt, det eneste de trenger er et stort stykke biff, enkelt og greit, uten noe dilldall. Det har blitt fortalt historier om argentinere som reiser til utlandet og får servert et kjøttstykke gjemt under sauser og bak poteter og hvordan de sender tallerken tilbake til kjøkkenet.

Grillmat i Argentina (foto av recetasgourmet.com.ar / Wikimedia Commons)

Buenos Aires er et naturlig punkt å slå seg til noen dager, kjenne storbyen på pulsen. Du kan vandre gatelangs i overfolkede, smale gater og oppleve tango. Tango ble i utgangspunktet danset i bordeller og lugubre kneiper med jordgulv, men i dag fyller den storbyenens gatehjørner med romantikk og tradisjon. Det er umulig å kjede seg i Buenos Aires: hver bydel har en egen sjarm som er verdt å bli kjent med, hver natt har en unik stemning som er verdt å utforske. Det er nesten umulig å velge hvor man skal gå og ikke minst hvor man skal spise. Buenos Aires er full av argentinske, tradisjonelle ”parrillas” og andre herlige restauranter fra alle mulige verdensdeler. En av de mest besøkte casinoene i Sør-Amerika, ligger akkurat her, vuggende på bølgene til den urolige Rio de la Plata, inne i en storslåen elvebåt, hvor poker, som Unibet poker og blackjack spilles til langt utpå natt.

The post Don’t cry for me Argentina appeared first on Reisemagazinet.

Sighisoara er en av de aller best bevarte middelalderbyene i hele Europa. Den befinner seg i provinsen Transilvania, omtrent midt i Romania, og med sine brosteinsbelagte gater, flotte og fargerike bygninger, gamle kirker og befestet gamleby er byen en fornøyelse å utforske.

Sighisoara med klokketårnet i bakgrunnen

I likhet med en rekke andre byer i området, har Sighisoara en ganske spesiell bakgrunn. Den ble nemlig opprettet av tyske innvandrere (særlig håndverkere og handelsmenn) som på 1100-tallet ble invitert ned av kongen av Ungarn. Årsaken var at kongen ønsket hjelp til å befeste utkanten av territoriet sitt mot ottomanerne. Tyskernes harde arbeid gjorde at byen ble ganske velstående noe som gav dem mulighet til å befeste byen og reise en rekke flotte byggverk. Sighisoara har i dag rundt 26000 innbyggere, men bare en håndfull av disse er etniske “tyskere”. Imidlertid finnes det en relativt stor ungarsktalende minoritet som ellers i Transilvania.

Fargerike hus i gamlebyen

Ved ankomst til Sighisoara skjønner man fort at gamlebyen var relativt godt beskyttet med sin plassering på en bakketopp og omsluttet av en bymur på nesten en kilometer. Med sine mange tårn ser Sighisoara fremdeles akkurat ut som man forventer av en middelalderby, selv om det nå bare er 9 tårn igjen av de 14 opprinnelige. For turister er gamlebyen (citadellet) det mest interessante i Sighisoara, selv om deler av området utenfor bymuren også er ganske fint. Det finnes en rekke museer i byen men ingen av disse er i verdensklasse og for de fleste turister er høydepunktet å bare spasere rundt i gatene og utforske byen.

På torget i Sighisoara

Klokketårnet fra 1300-tallet som man passerer under ved hovedinngangen til gamlebyen, er imidlertid verd å avlegge et besøk. Det er det klart mest fotogene av de gjenværende tårnene og man bør særlig legge merke til de malte trefigurene som blant annet indikerer ukedag. Inne i klokketårnet er et lite historisk museum over 7 etasjer med en del utstilte artifakter. Turister vil er sannsynligvis ha størst glede av utsikten over byen øverst i tårnet, men museet har også en modell av Sighisoara i middelalderen som er morsom å sammenligne med dagens by. I tillegg kan man se trefigurene i klokken bakfra og observere urverket når klokken slår.

Sighisoara utenfor gamlebyen sett fra klokketårnet

Transilvania har blitt verdensberømt på grunn av Bram Stokers roman Dracula (en bok som alle har hørt om, men som nesten ingen har lest). Inspirasjonen for den fiktive romanfiguren skal ha vært  Vlad Tepes, en usedvanlig brutal transilvansk fyrste som kjempet mot tyrkerne. Han ble spesielt kjent for å spidde sine motstandere levende. Vlad Tepes skal stamme fra nettopp Sighisoara og det finnes i dag en restaurant (Casa Dracula) i huset hvor han angivelig ble født.

Vlad Tepes skal ha blitt født i Sighisoara

Sighisoara har selvsagt flere kirker som kan være verd å ta en titt på. Klosterkirken i gotisk stil ligger i nærheten av Klokketårnet, mens på helt på toppen av bakken finnes den gotiske Bergkirken fra 1300-tallet med en tilhørende tysk kirkegård. Inni kirken er det flere altere fra andre tyske kirker i nærheten som ikke lenger er i bruk på grunn av for få tyske innbyggere. Det går forøvrig en ganske spesiell tildekket trapp opp til Bergkirken. Ved elvebredden utenfor gamlebyen ligger dessuten den store St. Treime ortodokse kirken.

Nedenfor inngangen til gamlebyen

Sighisoara er nokså liten og man kan se det meste av byen på et par timer. Men det er også fullt mulig å tilbringe flere dager for å besøke noen av museene og utforske byen nærmere. Byen er dessuten en flott base for å besøke andre attraksjoner i nærheten, for eksempel andre “tyske” byer som Brasov eller Sibiu. Det finnes et stort antall hoteller i Sighisoara så bortsett fra under middelalderfestivalen i juli vil det aldri være noe problem å finne et sted å sove. Hotellene gir generelt god valuta for pengene og man får bra standard for 2-300 kroner. En fordel ved å overnatte er at mange turistgrupper kommer innom byen på dagtid i turistsesongen så på kvelden er atmosfæren ganske annerledes. Som i turistbyer flest er det heller ingen mangel på restauranter, cafeer og barer i Sighisoara.

Nok av suvenirer å få kjøpt i Sighisoara

Mange turister baserer seg i Brasov og besøker Sighisoara på dagstur, noe som også går helt fint, enten med buss eller tog. Buss er helt klart mest praktisk med avganger omtrent hver time og reisetid to timer. Tog er også mulig men har færre avganger og tar opp mot tre timer. Sjekk avgangstidene her. For å komme fra Norge til Romania er det mest praktisk å fly med Wizzair fra Torp til Bucuresti. De har avganger to dager i uken og billettene kan ofte være svært rimelige. Man kan deretter ta tog eller buss videre fra Bucuresti.

The post Sighisoara, Romania appeared first on Reisemagazinet.

Artikkel av Monika Hansen.

Jeg var så spent på å skulle besøke Malta. Faktisk var jeg redd for å bli skuffet, men det har seg slik at Malta er det minst kjedelige stedet på kloden. Så, hva er det du kan finne på der?

Malta er en av jordas vakreste steder. Ved Asurvinduet på øya Gozo ble bryllupet til Daenerys Targaryen i TV-serien Games of Thrones filmet. Det Maltesiske Arkipelagoet er fylt med alt fra enorme sletter til hvite klipper, ørkenlandskap og endeløse vinranker. Det er skjønnhet i alle retninger. Når du er på Malta kan det føles som om du er delvis i Nord-Afrika og delvis i Midtøsten. Den barokke arkitekturen minner om den du finner i Sør-Amerika, og det kan føles som om du befinner deg i en Britisk koloni.

Malta er en gullgruve for fotografer, spesielt Mdina. Denne byen er utrolig vakker og er også den best bevarte på øya. Mdina ble valgt som sted for filmingen av Kings landing i sesong 1 av Games of Thrones. Gladiator, Montecristo og Troja ble også filmet på øya. Maltesiske kirker, kjent for sin detaljrike dekor, er alle i barokkstil. Den mest kjente er St. Johns katedral i Valletta. Her er det gull over gull, endeløst med skulpturer og det eneste kjente, signerte maleriet av kunstneren Caravaggio: halshuggingen av St John, malt i hans særegne, teatralske stil.

Maltesisk historie er UTROLIG. Virkelig. Flere hendelser under Beleiringen av Malta er så storslagne at de har vært direkte inspirasjon for ett av de største fantasy-slagene som noen gang er filmet: beleiringen av Elm’s deep i Ringenes herre. Fra de forhistoriske templene som er eldre enn pyramidene til Maltas heroiske motstand under 2.verdenskrig, er Maltesisk historie fantastisk og forlokkende.

Mange kommer til Malta og klager på at det ikke er ordentlige strender der. Selv om den populære Sliema stranda er steinete finnes det sandstrender på nordsiden av øya, fantastiske steder å tilbringe en solfylt dag. Mellieha er et fint, men populært, strandsted på Malta, men de beste strendene finner du i Gozo, den lille øya oppe i nord. Det finnes flere nydelige grotter og overheng, som den over, i området rundt Marsalforn. Jeg trodde ikke det kom til å være så mange aktiviteter med muligheter til å utforske, men der tok jeg feil! Turer, kjøring med ATV og snorkling, er noe av det man kan gjøre på øya, men det mest kjente er nok dykking. Malta, spesielt Gozo, er ett av de beste dykkestedene i Europa.

Festing i Paceville kan vare hele natten gjennom. Du kan ta deg en drink ved den Skandinaviske baren «Nordic», men om du vil oppleve det latinske bør du prøve Havana club. Vil du ha en koseligere kveld kan du nyte gjestfriheten ved PortoMaso Casino og, om du setter pris på profesjonaliteten deres, ta nytte av deres erfarne croupier online.  Du kan også treffe på seriøse pokerspillere som har tilholdssted på øya, som Franske Gaëlle Baumann, som fikk 7. plass i WSOPEs kvinneturnering i 2013 og 10. plass i WSOPs 2012 hovedarrangement. Beliggenheten er fantastisk og lokalene er velutstyrte.

Malta er ett av de mest katolske landene jeg noen gang har vært i. Malteserne tar på seg sine fineste antrekk og drar inn mot bykjernen i mens mennene drar en enorm tre-helgen gjennom gatene, omgitt av opprømte barnehyl og flyvende konfetti på alle kanter. Fyrverkeriet pågår til midnatt og begynner igjen klokken 8 om morgenen.

Malta er mediterransk, så du kan vente deg mye fisk, oliven, hvitløk, kapers og tomater. Noen av rettene er Italiensk-inspirerte; andre er helt unike. Heldigvis er det lite Britisk preg over maten. Når det kommer til penger vil Malta gi deg en hyggelig overraskelse. Jeg vil si prisene er like gode som i Portugal, med måltider for under €10 (NOK 83). Jeg anbefaler Jubilee på stranda i Gzira, og også Oblico om du vil ha Italiensk mat.  Du får billig pastizzi (bakverk fylt med ricotta) og pizza (pit-sa, firkantede biter av pizza) for mindre enn en euro per stykk! Ikke nøl, de smaker nydelig.

The post Reisetips for Malta appeared first on Reisemagazinet.

Angkor Wat er det største religiøse monumentet i verden og nasjonalsymbolet for Kambodsja. Tempelkomplekset er landets desidert største turistattraksjon og avbildet på det kambodsjanske flagget. Men Angkor Wat er bare ett av flere hundre templer i samme område, alle med sine spesielle særtrekk. Å besøke og utforske Angkor-ruinene er utvilsomt en av de største kulturelle opplevelser man kan ha.

Angkor Wat (bilde av Chi King / Flickr)

Den detaljerte historien bak Angkor-templene går langt tilbake i tid men har i utgangspunktet liten betydning for dagens situasjon og er antagelig ikke så fryktelig interessant for de fleste besøkende. Hvis man faktisk tar seg bryet med å sette seg inn i historien vil man imidlertid oppdage at det hele er et ganske fascinerende storpolitisk spill, med forskjellige riker i regionen som har prøvd å ekspandere og ta knekken på hverandre. Men, man kan fint ha glede av å besøke Angkor-templene uten et fnugg av kunnskap om historien bak. Sentralt i historien står Khmer-riket som oppstod på 800-tallet og vokste til Sørøst Asias mektigste rike i løpet av 1100-tallet. På den tiden bygget man blant annet Angkor Wat som fungerte som statstempel og mausoleum. Ikke så lenge etter at tempelet var ferdig, så ble hovedstaden ødelagt og kongen drept av erkefienden Champa (fra nåværende Vietnam – man kan besøke Chamruinene My Son i nærheten av Hoi An). Den nye Khmer-kongen Jayavarman 7 gjenerobret etter hvert byen, kastet ut Chamfolket og bygget en ny hovedstad Angkor Thom og en rekke flotte templer. I 1431 ble Angkor beseiret av Siam (fra dagens Thailand, med hovedstad i Ayutthaya, rett nord for Bangkok), og Khmer-folket flyttet nedover mot dagens Phnom Penh. Angkor-templene ble deretter gradvis oppslukt av jungelen, selv om de ikke ble helt glemt av lokalbefolkningen. På 1800-tallet ble Angkor Wat kjent i vesten etter at den franske eventyreren Henri Mouhot kom dit og etterpå skrev en illustrert bok om besøket sitt. I nyere tid har myndighetene gjort mye arbeid med restaurasjon av templene, fjerne overgrodd vegetasjon etc.

Mange flotte utskjæringer

Totalt skal det finnes mange tusen ruiner i området, hvorav 72 er store. I tillegg skal det ha eksistert et utall trebygninger, blant annet et kongelig palass, men disse har selvsagt råtnet bort med tiden. Man har altså en stor jobb foran seg hvis man har ambisjoner om å se alt sammen. Mange turister nøyer seg med de mest kjente attraksjonene som Angkor Wat, byen Angkor Thom (med mange forskjellige strukturer) og det overgrodde jungeltempelet Ta Prohm.

Elefant-terrassen i Angkor Thom

Angkor Wat betyr ganske enkelt tempelbyen. Komplekset var opprinnelig dedikert til hinduguden Vishnu, men etter at Khmer-kongen skiftet religion har det fra 1300-tallet fungert som buddhistisk tempel. Det er fremdeles i aktiv bruk, noe man fort vil merke når man ankommer. Angkor Wat er bygget av sandsteinsblokker som har blitt hogget ut mer enn 50 kilometer borte og deretter fraktet til byggestedet på flåter. Når det gjaldt ingeniørkunst var de gamle khmerene åpenbart ikke tapt bak en vogn. Som så mange hindutempler er Angkor Wat bygget som en representasjon av det hellige mytiske fjellet Meru, hvor hindugudene angivelig skulle holde til. De fem tårnene symboliserer fjelltoppene, mens murene og vollgraven symboliserer havet som omgir fjellet, så det hele er en slags miniatyr av universet. Man tror at trehus stod tett i tett rundt tempelet, men disse har selvsagt gått i oppløsning for lenge siden. Spesielt verd å merke seg ved Angkor Wat er den overdekkede passasjen på utsiden hvor det er en flere hundre meter lang vegg med steinutskjæringer. Bildene forteller flere historier fra hinduistisk mytologi, men man trenger nesten en guide for å få maksimalt utbytte, hvis man ikke virkelig har satt seg inn i hinduismen på forhånd.

Mange ansikter å se i Bayon.

Ruinene av Angkor Thom ligger like i nærheten og denne byen skal ha hatt minst enn million innbyggere i sin storhetstid. Ved ankomst legger man først merke til den fantastiske byporten og man kan bare forestille seg hvor imponerende dette må ha virket på besøkende i gamle dager. Hovedattraksjonen i Angkor Thom er statstempelet Bayon, spesielt kjent for sine mange tårn med flere hundre steinansikter. Ingen vet sikkert hvem som faktisk er avbildet, men en teori sier at det er en blanding av kongen Jayavarman 7 og Buddha. Rett ved siden ligger tempelet Baphuon som har det klassiske Meru fjell utseendet. Her er det gjort et imponerende stykke restaurasjonsarbeid over en 50-års periode for tempelet skal ha vært nesten helt ødelagt. Andre interessante ruiner er den lange Elefant-terrassen hvor kongen stod for å motta hans (forhåpentligvis) seirende hærstyrker og “Den spedalske kongens terrasse” (navnet er åpenbart kommet i ettertid) med fine utskjæringer.

Inngangen til Angkor Thom

Jungeltempelet Ta Prohm ligger i nærheten av Angkor Thom og her er det faktisk mangelen på restaurasjon som gjør ruinene spesielt fascinerende. Det er selvsagt ryddet litt, men mange store trær som har vokst sammen med ruinene er blitt stående og gjør det hele ganske så atmosfærisk. Ta Prohm ble brukt som kulisser i filmen Lara Croft: Tomb Raider noe som sterkt har bidratt til at tempelet har blitt allment kjent. Det kanskje aller fineste tempelet er imidlertid Banteay Srei, et hindutempel bygget i rød sandstein, som ligger et stykke unna. Templet er ikke veldig stort og grandiost (sammenlignet med andre Angkor-templer) men har noen utrolig flotte utskjæringer med mange detaljer.

Ta Prohm (bilde av lecercle / Flickr)

Det aller morsomste tempelkomplekset å besøke er faktisk et som få turister kommer innom. Beng Mealea ligger nærmere to timers kjøretur fra Siem Reap og er faktisk ikke en gang inkludert i Angkor Wat billetten (inngang koster 5$ ekstra). Beng Mealea er ikke spesielt godt bevart og akkurat som for Ta Prohm er det i stor grad blitt overlatt til jungelen. Det spesielle med denne ruinen er imidlertid at man kan klatre og gå rundt akkurat som man vil. Her har man alle muligheter til å oppdage “hemmelige” passasjer og ganger. Fraværet av andre besøkende gjør dessuten hele atmosfæren ganske spesiell. Det finnes neppe noe sted i verden hvor man i samme grad har muligheten til å føle seg som Indiana Jones. Vaktene hjelper gjerne til med å utforske noen av stedene for det er overhodet ikke trivielt å finne veien gjennom de forfalne ruinene.

Templene er stort sett omringet av jungel

Det sier seg selv at man ikke rekker over alle Angkor ruinene på et par timer. Derfor er det lurt å planlegge besøket sitt på forhånd for å utnytte tiden optimalt. Med bare en dag tilgjengelig så rekker man innom Angkor Wat, Angkor Thom og kanskje Ta Prohm i løpet av en hektisk dag. Tre dager er allikevel minimum av hva jeg anbefaler. Da kan man ta det litt rolig og allikevel inkludere mange mindre kjente templer, spesielt Beng Mealea som man ikke under noen omstendighet bør gå glipp av. Alle Angkor templene har sine egne karakteristiske særtrekk, så man går ikke lei (“templed out”) så fort som man kanskje skulle tro. Gjør derfor ikke feilen å tro at bare de mest kjente ruinene er verd å oppleve. Personlig syntes jeg Angkor Wat var et av de minst spennende templene å besøke, men her er sikkert meningene delte.

Beng Mealea er i ruiner men morsomt å utforske

Angkor Wat ligger ca. 6 kilometer far byen Siem Reap, som er basen for alle turister som besøker Angkor-templene. Det er ekstremt enkelt å ordne transport fra Siem Reap og rundt til de forskjellige ruinene. Mest vanlig er det å benytte tuk-tuk eller taxi. Siem Reap er full av tuk-tuk sjåfører og man blir hele tiden påminnet om at samtlige gjerne ønsker å kjøre deg rundt til ruinene. Typisk koster dette rundt 15$ pr. dag (man må kanskje forhandle litt). Taxi (fra 30$ pr. dag) er definitvt mer behagelig i og med at man kan slappe av i aircondition mens man kjøres rundt. For templer langt unna er det i praksis bare taxi som er aktuelt. Verken tuk-tuk sjåførene eller taxisjåførene vil som regel kunne tilby noe annet enn bare selve transporten. Hvis man i tillegg ønsker guiding må man betale ekstra for en guide. Det finnes mange potensielle guider utenfor hvert tempel.

Ikke alltid lett å finne frem i Beng Mealea

En annen mulighet er å leie sykkel (koster bare ett par dollar for en hel dag) og sykle på egen hånd rundt i området. For de nærmeste ruinene som Angkor Wat og Angkor Thom er ikke avstandene større enn at dette går greit, selv for folk med lite sykkelerfaring. Men man bør være oppmerksom på at å sykle i den kambodsjanske varmen kan være utmattende, så det er viktig å ta med mye vann. Husk at du også skal ha overskudd til å ha glede av å gå rundt i ruinene. (Man er enten gal eller ekstremt godt trent hvis man prøver å sykle til Beng Mealea i tropevarmen).

Elefantridning er også en mulighet ved Angkor-templene.

Gitt at vi snakker om en av verdens største attraksjoner, så er Angkor ruinene relativt billige å besøke. Et dagspass koster 20$, ett 3-dagers pass koster 40$ og en uke 60$. Jeg vil igjen anbefale å bruke minimum tre dager i området, selv om man bare har moderat interesse for gamle ruiner. Ved billettkjøp blir man utrolig nok avfotografert og får bildet sitt printet på billetten. Dette er antagelig for å forhindre videresalg, men virker som en overreaksjon på hva som må være et minimalt problem, spesielt når prisene er såpass lave. Billetten gjelder for de fleste ruinene (men altså ikke Beng Mealea) og blir inspisert av vakter på hvert sted. Hvis man kjøper billetten sin etter klokken 1630 så får man lov til å se solnedgangen fra Phnom Bakheng uten at billetten allikevel begynner å løpe før dagen etterpå. I praksis sitter man da sammen med noen hundre vestlige turister på et tempel på en bakketopp og skuer utover jungelen. Hvis man har mulighet til å få dette med seg, er det en grei nok opplevelse, men så voldsomt spesielt er det heller ikke.

Klar for solnedgang

Siem Reap hadde neppe tiltrukket seg mange turister uten Angkor-templene i nærheten, men det er en helt grei by å slappe av i på kvelden etter å ha gått rundt i varmen hele dagen. Byen i seg selv har ingen turistattraksjoner av betydning men det finnes et par markeder som kan være artige å besøke. Siem Reap har uansett all turistinfrastrukturen det er behov for med et godt utvalg av hoteller, barer og restauranter (faktisk heter en av gatene “Pub Street”), butikker og massasjesteder. Dessverre er det veldig mye mas fra lokale innbyggere når man går rundt i Siem Reap. Ordene “Tuk-tuk?  Massage? Tuk-tuk? Lady boom-boom? Massage? Tuk-tuk?” vil man høre kontinuerlig og det kan bli slitsomt og irriterende i lengden.

«Pub street» i sentrum av Siem Reap

I Siem Reap kan man få hotellrom til veldig lave priser, gjerne fra rundt 50 kroner. Man bør imidlertid ikke ha for store forventninger til de billigste hotellene og aircondition kan man bare glemme. Fra rundt 200 kroner og oppover får man veldig bra standard, ofte med svømmebasseng. I Siem Reap finnes det tuk-tuker overalt så det spiller ingen rolle om man bor i nærheten av sentrum (“Pub street”) eller i utkanten av byen. En tur med tuk-tuk koster uansett 1$ hvis man ikke skal veldig langt av gårde.  Som ellers i Kambodsja er maten veldig billig. Til og med på turistrestauranter får man gode måltider for 3-5 $ og en halvliter øl for maksimalt 1 dollar. Dersom man blir sulten under tempelvandring på dagtid finnes det alltid noen enkle restauranter i nærheten av templene.

Typisk kambodsjansk måltid til 5$.

Angkor templene kan besøkes når som helst på året. Høysesongen er desember-februar hvor været er på sitt beste og man slipper den aller verste varmen og fuktigheten. For nordmenn passer det egentlig utmerket å besøke i den norske sommerferien. Dette er regntid og lavsesong, men regntid betyr ikke at det regner hele tiden. Mange dager er helt uten regn og når det regner så er det typisk veldig intenst og kortvarig (kanskje en times tid på ettermiddagen). Til gjengjeld slipper man de største hordene av turister, men med unntak av Beng Mealea, vil man ikke akkurat få området for seg selv.

Inne i Angkor Wat

Man må typisk fly via Bangkok for å komme til Siem Reap fra Norge. Dersom man kan finne en billig flybillett med Norwegian (eller et annet selskap) til Bangkok kan det lønne seg å kjøpe billetten videre til Siem Reap separat. Typisk er billigselskapet AirAsia klart billigst med billetter for et par hundrelapper. Søk ellers på Skyscanner,  Momondo,  Finn  eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Angkor-templene i Kambodsja appeared first on Reisemagazinet.

Biarritz er en ferieby på Atlanterhavskysten, helt nede i sørvest-Frankrike. Noe populært feriemål for nordmenn er den foreløpig ikke, men franske turister strømmer dit om sommeren og Biarritz kan være et aktuelt alternativ hvis man er interessert i å prøve noe nytt. I tillegg til flotte strender er Biarritz et godt utgangspunkt for å utforske både fransk og spansk Baskerland.

Sentrum av Biarritz sett fra sjøen

Biarritz ligger i Biscayabukten, bare noen kilometer fra Spania. Tradisjonelt har hvalfangst og fiske vært byens hovednæring, men dette endret seg på midten av 1800-tallet etter at keiser Napoleon 3 begynte å tilbringe ferien sin der. Han kjøpte opp en del land og fikk bygget et palass på stranden til bruk som sommersted sammen sin spanske kone. Napoleons nærvær gjorde at Biarritz ble trendy som feriested blant aristokratiet og de velstående. Dette var starten på turisttilstrømningen til byen og i dag er turisme den viktigste næringsveien.

Havnen med katedralen i Biarritz

Biarritz har omtrent 25000 innbyggere og er først og fremst en by for avslapning og rekreasjon. Hele byen inngir en atmosfære av luksus og det er ikke “rølpested” selv om nattelivet skal være livlig. Den åpenbare attraksjonen er helt klart de mange strendene, både midt i byen og ellers langs kysten. Biarritz har dessuten svært gunstige bølgeforhold året rundt for surfing, noe som har gitt byen en sterk surfekultur, blant annet med en surfeskole. Man vil kunne se surfere holde på nesten hele året, uansett hvor kaldt det er.

Surfing hele året i Biarritz

Hvis man ikke vil ut i vannet, finnes det en lang promenade langs kysten hvor det er fint å spasere. Rett utenfor sentrum finnes et flott landskap med spesielle klippeformasjoner som følge av mange år med erosjon fra bølgene. Ute i havet står flere klipper igjen som små øyer og det er laget en gangbro ut på enkelte av “klippeøyene”. Pass på, plutselig kan en stor bølge komme helt overraskende og gjøre deg klissvåt. På den andre kanten av byen ligger et fyrtårn hvor man kan klatre opp og få fin utsikt over hele området.

Bro ut på de små klippeøyene i Biarritz

Biarritz har ikke det helt store kulturtilbudet men det finnes faktisk et par museer selv om det neppe er disse som trekker besøkende til byen. Sjømuseet med akvarium og Sjokolademuseet er trolig de mest interessante for turister. Midt i byen langs strandpromenaden ligger det store Casino Barriere de Biarritz. De tilbyr forskjellige spill som poker, blackjack, rullett og en rekke spilleautomater. Vil du forberede deg for kasinospilling i Biarritz kan du ta turen innom norgesautomater.net. Her finnes nettutgaver av alle de klassiske kasinospillene hvor du kan prøve spillene gratis, samt mye annen nyttig informasjon. Klikk her for å gå direkte til nettsiden.  I tillegg kan du få et gledelig gjensyn med de gamle spilleautomat-klassikerne som en gang var å finne i butikker og kiosker rundt om i Norge.

Strandpromenaden med det store casinoet

Videre finnes det et stort spekter av aktiviteter man kan tilbringe tiden med i Biarritz, for eksempel hesteridning, snorkling eller fisking. Kanskje aller mest attraktivt er imidlertid golfspilling. Byen har minst 10 golfbaner innen en radius av 50 kilometer og det relativt behagelige klimaet gjør det mulig å spille golf hele året. Prisnivået er ikke så avskrekkende heller (ihvertfall for de fleste golfspillere som vel uansett har god økonomi). For eksempel kan man kjøpe et golfpass som gir rett til 4 runder golf for bare 200 euro i lavsesongen. Dessuten finnes det “golfhoteller” hvor man kan få kombipakke med rom og golftid.

Kysten ved Biarritz

Selv om Biarritz ligger i Fransk Baskerland, er det baskiske innslaget egentlig ikke noe man merker så mye til. For et bedre innblikk i baskisk kultur, bør man heller besøke nabobyen Bayonne, regionens uoffisielle hovedstad økonomisk og kulturelt. Her kan man for eksempel se den typiske baskiske arkitekturen, besøke det gamle citadellet eller lære mer om baskisk kultur på Baskermuseet. Byer er ellers er kjent for sin skinke og sjokolade, samt for å ha gitt navn til bajonetten.

Baskisk arkitektur i Bayonne (foto av Franck Barre / Flickr)

Det finnes også en rekke andre interessante steder rett i nærheten av Biarritz. St. Jean de Luz er enda en ferieby, særlig populær blant pensjonister. Landsbyen St. Jean Pied de Port, hvor man finner starten på Pilegrimsveien til Santiago de Compostela, ligger heller ikke langt borte. Dersom man har bil er det også lett å besøke den spanske kystbyen San Sebastian, faktisk greit synlig i horisonten fra Biarritz. Togforbindelsene til den spanske grensen er imidlertid elendige.

Landsbyidyll i St. Jean Pied de Port (foto av Gael Chardon / Flickr)

Biarritz er ikke den aller billigste byen å feriere i. Dersom man har god råd kan man overnatte i Napoleons gamle palass, som nå er gjort om til hotell. Med priser på 4-500 euro for det billigste rommet er det ikke noe sted for backpackere. Søk ellers på Hotelscombined eller lignende etter aktuelle hoteller. Det finnes flyplass i Biarritz, men flyforbindelsene til Norge er elendige og reisen tar nesten hele dagen med flere flybytter til tross for den relativt korte distansen. Det enkleste er å ta fly til Bordeaux (hvor flyforbindelsene er bedre) og reise videre med tog til Biarritz (ca to timer, hyppige avganger). Søk uansett på  Skyscanner,  Momondo,  Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Biarritz, Frankrike appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Tom Johansen.

New Zealand regnes som et av de vakreste stedene i verden. Med storslått natur er øyriket et populært reisemål, samtidig som det er et flott sted for en litt annerledes strandferie. New Zealand er delt inn i to hovedøyer, helt enkelt kalt Nordøya og Sørøya. Wellington er hovedstaden men Auckland, helt nord på nordøya, er den største byen med rundt 1,4 millioner innbyggere.

Auckland skyline (foto av Sids1 / Flickr)

Maori-folket grunnla Auckland på midten av 1300-tallet, før europeerne kom til byen rundt fem hundre år senere og satte sitt preg på byen. Med den rike historien til Auckland er det vel verd å gjøre seg kjent med byens kultur. Forøvrig anbefales det å ta en spasertur for å lære om kulturarven i landsbyene rundt byen. Birkenhead Village er da stedet å dra til, der du kan nyte avslappende omgivelser og nydelige utsikt, samtidig som du lærer litt av historien bak byen og møter lokalbefolkningen. Skulle tørsten komme finnes det også en rekke små, koselige kaféer og spisesteder.

Utsikt mot Auckland fra havnen i Birkenhead (foto av Sandy Austin / Flickr)

Rett utenfor Auckland ligger Hauraki Gulf, som har en av de mest varierte marineparkene i verden. Rundt en tredjedel av verdens hval- og delfinarter finnes utenfor Auckland, noe som naturligvis åpner for en fantastisk opplevelse dersom du tar en hvalsafari! Som ved alle andre typer safari, er det ingen garanti for å se noen dyr, men sannsynligheten er allikevel relativt høy. Typisk opplever man delfiner på over 90% av turene, mens hval dukker opp på rundt 75% av turene. Dersom man skulle være så uheldig å ikke se verken delfiner eller hval, får muligheten til å dra på en ny tur til helt gratis ved en senere anledning.

Hvalsafari i Hauraki Gulf (foto av Ron Knight / Flickr)

New Zealand er kjent for å produsere meget god vin, så hvorfor ikke ta en liten smak mens du allikevel er der? Med guidede turer kan du besøke over 20 forskjellige vingårder om du ønsker, eller du kan plukke ut noen spesielle om du heller ønsker det. Turene varierer fra en hel dag med vinsmaking, der du får prøve den mest varierte kolleksjonen av vin fra New Zealand, eller du kan tilbringe en halv dag eller kun et par timer om du foretrekker det. Turene kan legges opp helt etter ditt ønske!

New Zealandsk vin (foto av Sandy Austin / Flickr)

På kveldstid i Auckland er det flere ting som er nydelig å gjøre, men én ting som skiller seg ut, er å dra til landets høyeste bygning – Sky Tower. I tillegg til rundt 20 restauranter, finner du blant annet et casino der, hvor du kan sitte å spille på et av de 100 bordene, eller 1600 spilleautomatene samtidig som du har 360 graders utsikt over byen. Lokale trekker frem Sky Tower som et av de absolutte stedene en turist MÅ besøke. Mens du venter på muligheten til å spille i casinoet i Sky Tower, kan du gjøre deg kjent med spillene på et online casino.

The post Auckland, New Zealand appeared first on Reisemagazinet.

Med sin blanding av natur og kultur er Rhindalen et av Tysklands flotteste områder. Landskapet preges av elven Rhinen og skogkledde bølgende daler med nydelige små landsbyer, vingårder, gamle borger og slott. Hele området er dessuten svært enkelt tilgjengelig for utforskning, enten til fots eller med motorisert transport.

Grønt og fint langs vingårdene

Rhinen er en av Europas viktigste elver. Fra sin spede begynnelse oppe i de sveitsiske alper legger den gradvis på seg inne i Tyskland når sideelver som Neckar, Main, Mosel og Ruhr renner inn i den. Fremme i Nederland er Rhinen ganske bred og stor når den splitter seg i flere utløp og renner ut i Atlanterhavet. Det meste av landskapet langs den tyske delen av Rhinen er relativt flatt. Unntaket er nettopp Rhindalen (egentlig Øvre Mellomrhindal) som befinner seg mellom Wiesbaden og Bonn, hvor elven renner gjennom en relativt trang kløft.

Typisk utsikt over Rhindalen

Rhinen har alltid vært viktig for transport av varer, noe man også ser i dag på alle de lange lekterne som ferdes opp og ned elven. Den trange Rhindalen var et perfekt sted å kreve inn skatter og avgifter fra handelstrafikken, noe som i middelalderen førte til at en rekke borger ble bygget på begge sider av elven. Ruinene av disse står fremdeles og bidrar til å gi hele dalen en slags “eventyratmosfære”.

Rhindalen er full av borger og slott

Rhindalen kan oppleves både med bil, kollektivtransport eller til fots. Med bil er det bare å kjøre langs elven og stoppe når man får øye på noe interessant, enten det er en gammel borg, flott landsby eller annen attraksjon. Merkelig nok er det ingen broer over Rhinen på denne strekningen, men det finnes en rekke ferjer hvis man vil krysse over til andre siden. Nesten alle landsbyene i Rhindalen er trivelige, men Rüdesheim am Rhein og Bacharach på hver sin side er kanskje mest kjent. Begge har nok av gammel tysk arkitektur i bindingsverkstil.  Den største borgen er Burg Rheinfels ved St. Goar på vestre bredde.

Mye fin arkitektur i landsbyene

Utforsking av Rhindalen til fots går atskillig langsommere men kan gi opplevelsen en helt ny dimensjon. Det finnes en haug med vandrestier i området, alt fra enkle småturer, gjerne med bestemte tema, til lange vandringer over flere uker. To store turløyper på flere hundre kilometer følger elven på hver sin side. Rheinsteig går mellom Wiesbaden og Bonn langs den østlige elvebredden, mens Rheinburgenweg går mellom Bingen og Rolandeck (i nærheten av Bonn).

Typisk skogsvei langs Rhindalen

Terrenget langs Rhinen er generelt lite krevende for fotturer så det kreves ingen spesielle fysiske forutsetninger (men man bør jo like å gå tur). Høydeforskjellene er små, sjelden mer enn et par hundre meters stigning i løpet av en lang etappe. Noen steder er det dessuten gondolbane eller stolheis ned til landsbyer man kommer forbi. De fleste stiene går nær toppen av fjellet, med flott utsikt over Rhinen, men og av og til tar stien en sving innom en sidedal, avhengig av topografien. Turen går enten på skogssti, skogsveier eller litt på asfalt gjennom landsbyene. Løypene er generelt meget godt merket slik at det er nesten umulig å gå seg bort.

Lett å finne veien.

Hvis man ikke har tid til å gå hele de lange turløypene, kan det være et godt alternativ å velge ut noen av de beste dagsetappene. Langs Rheinsteig er terrenget mellom Lorch og St. Goarshausen noe av det fineste, men man blir sikkert fornøyd nesten uansett hvor man går. Hvis man vil unngå å bære alle tingene sine med seg langs stien, kan man benytte en av byene som base og bruke toget til og fra den aktuelle løypen. Avhengig av hvilket område av Rhindalen man ønsker å utforske, kan det være gunstig å basere seg i Frankfurt, Wiesbaden, Mainz, Koblenz, Bonn eller en av småbyene langs Rhinen. Det gode togtilbudet med togstasjoner i de fleste små landsbyer gjør at man enkelt kan begynne eller avslutte turen nesten hvor som helst. Togstasjonene (landsbyene) ligger med 10-20 kilometers mellomrom, noe som passer perfekt for dagsetapper.

Mange lektere går opp og ned langs Rhinen

Tyske nettsider inneholder enormt mye informasjon om vandremulighetene (også på engelsk), noe som gjør det svært enkelt å planlegge turen sin i detalj. Jeg vil dessuten anbefale å laste en Vandreturapp for Rhindalen for smarttelefoner som blant annet inneholder offline kart for alle turløyper i regionen. På Deutsche Bahns hjemmeside kan man finne rutetabeller for alle tog i området.

Pfalzgrafenstein slottet ble brukt til å kreve inn avgifter

Mange direkte flyforbindelser til Tyskland gjør det svært enkelt å komme seg fra Norge til Rhindalen. Man kan for eksempel fly til Frankfurt med SAS eller til Køln/Bonn med Norwegian og starte turen i motsatt ende. SAS flyr i tillegg til Düsseldorf, som bare er en kort togtur fra Køln. I tillegg har Air Berlin mange ruter med flybytte i Berlin. Søk ellers på  Skyscanner,  Momondo,  Finn eller Kayak for å finne de billigste flybillettene.

The post Vandretur i Rhindalen, Tyskland appeared first on Reisemagazinet.

På en stor slette ved elven Ayeyarwady (Irrawaddy) i Myanmar ligger restene av kongedømmet Bagan. Flere tusen gamle buddhistiske templer, stupaer og pagoder står igjen som et minne om glansdagene, mange av dem i svært god stand og fremdeles i aktiv bruk. Maken til dette finnes ikke noe sted i verden og naturlig nok er Bagan blitt Myanmars klart største turistattraksjon.

Ingen mangel på templer i Bagan

Bagan var hovedstaden i kongedømmet med samme navn, et stort og mektig rike som forente et område som omtrent tilsvarer dagens Myanmar. De aktuelle ruinene stammer fra perioden rundt 1000-1300 og den enorme byggeaktiviteten skyldtes først og fremst at kongen Anawrahta ble omvendt til buddhismen og fikk ideen om å bygge noe virkelig minneverdig til ære for Buddha. I ettertid kan man selvsagt stille spørsmål ved om dette var en fornuftig bruk av ressurser, men ingen kan benekte at det ble riktig fint og imponerende. På sitt meste skal det ha vært over 10000 templer i Bagan, mens det nå står ca 2200 tilbake (litt avhengig av hvordan man teller).

..og enda flere templer

Det er litt uklart hvorfor det mektige Bagan riket gikk under, men det kan ha hatt sammenheng med invasjon av mongolene fra nord. Byen ble riktignok ikke helt forlatt, men mistet sin betydning når andre riker tok over makten. Uten mennesker til å utføre vedlikeholdsarbeid, forfalt mange av templene til ruiner, bortsett fra de aller største som forble populære pilgrimsmål. Senere har bygningene blitt ytterligere skadet i mange forskjellige jordskjelv, særlig et veldig stort i 1975. Myndighetene har gjennomført omfattende restaurasjonsarbeid på byggverkene i nyere tid, men visstnok ikke av høyeste kvalitet. Enkelte templer skal til og med være bygget opp i en annen stil enn originalen og med moderne byggematerialer. Som turist merker man neppe noen forskjell, men Unesco har av denne grunn ikke ført Bagan opp på verdensarvlisten.

Stupaene kommer i forskjellige farger

Med flere tusen ruiner sier det seg selv at det blir vanskelig å besøke alle sammen. For vanlige turister med moderat interesse for buddhismen er dette da heller ikke nødvendig. Man vil fort oppdage ganske mange fellestrekk ved interiøret på de forskjellige strukturene. Templene, som det er klart flest av, er bygget for meditasjon og bønn og er følgelige åpne på innsiden. De aller minste av dem er fylt med en enslig buddhafigur, mens de litt større har 4 buddhastatuer som er rettet i hver sin himmelretning. De aller største templene inneholder også typisk 4 store buddhaer, men det er også gjerne et par passasjer man kan gå rundt i. Enkelte templer har dessuten veggmalerier med motiver fra buddhismen. Stupaene skiller seg fra templene ved å være uten inngang, men det antas ofte å befinne seg et eller annet buddhistisk relikvie, som et hårstrå fra Buddha eller lignende, på innsiden. Ved enkelte strukturer er det forskjellige plattformer og trapper på utsiden hvor det er lov å klatre opp, og disse er følgelig svært populære utsiktspunkter ved solnedgang.

Typisk interiør i et lite tempel

Avhengig av interesser og ønsker kan man legge opp besøket sitt i Bagan på mange forskjellige måter. Større turistgrupper kommer ofte i buss og kjører rundt med guide til de viktigste templene. Individuelle besøkende kan leie bil eller hest og kjerre for å oppleve Bagan. Sjåføren eller hestekusken kan ofte fungere som guide og ha mye interessant å fortelle. For å besøke ruinene helt på egenhånd, har man tre alternativer: gå til fots, leie vanlig sykkel eller leie elektrisk sykkel. Det første alternativet er ren idioti og anbefales ikke. Området er så stort og ruinene ligger til dels ganske spredt, at man da vil kaste bort masse tid på kjedelig gåing i et landskap nesten uten skygge og knapt ha overskudd igjen til å glede seg over fortidsminnene. Sykkel er en langt bedre opsjon (lånes typisk ut gratis av hotellet), særlig i høysesongen hvor varmen ikke er så ille. Men man bør være klar over at det kan bli mange kilometer å sykle, delvis på grusveier med løs sand, så man bør være i brukbar form.

Hest og kjerre er en av mange måter å oppleve Bagan på.

Elektrisk sykkel er utvilsomt det mest praktiske fremkomstmidlet i Bagan og gir mulighet for å utforske området uten større fysiske anstrengelser. Kinesiske el-sykler (utseendemessig mer scooter enn sykkel) kan leies for rundt 50 kroner dagen og beveger seg uten at man trenger tråkke i det hele tatt. Kombinasjoner er selvsagt også mulig, for eksempel en dag med guide og hest og kjerre, en dag med sykkel, en dag med el-sykkel, alt etter hva man selv føler for. Dersom man besøker Bagan i perioden oktober til mars er det til og med mulig å fly over templene i varmluftballong til en pris av rundt 300$.

Nok et tempel i Bagan

Man bør sette av minimum tre dager til et besøk i Bagan. Dette gir såpass med tid at det ikke er nødvendig å planlegge besøket i noen særlig detalj. Med el-sykkel kan man istedet bare kjøre rundt og se hva som dukker opp. For mange turister vil gleden ved å besøke Bagan først og fremst være opplevelsen av å befinne seg i et slags «eventyrland» med et enormt antall templer, alle med sine egne arkitektoniske særpreg. Unntatt for mennesker med detaljkunnskaper om buddhismen og gammel asiatisk historie, vil ikke spesielle historiske detaljer ved hvert enkelt tempel være så fryktelig interessant. En artig ting man vil observere er at sletten også brukes til landbruk og man vil komme forbi flere landsbyer og bosetninger innimellom alle templene. Lokalbefolkningen er opptatt med å jobbe på åkrene eller drive dyrene sine, akkurat som om ruinene ikke fantes. De største templene er åpne hele tiden. Mellomstore templer er ofte stengt, men det bor gjerne en slags “vaktmester” i nærheten som straks kommer og låser opp. Vedkommende vil gjerne ha en liten “donasjon” for å åpne og vise folk rundt.

Lokalbefolkningen driver landbruk midt blant ruinene

For å unngå “tempeloverdose” anbefaler jeg å dele sightseeingen hver dag inn i to separate deler. Start dagen med frokost og bruk et par timer på å besøke templene på formiddagen. Spis deretter lunsj og slapp av på hotellet, gjerne ved et svømmebasseng, midt på dagen. På denne tiden er det som regel fryktelig varmt og ingen steder å gjemme seg for solen. Ta deretter en ny tur til templene på ettermiddagen og frem til solnedgang. Dersom man bare har en eneste dag tilgjengelig for Bagan (anbefales ikke), så kan det derimot være lurt å få en guidet tur, eller bestemme seg for et par av de viktigste templene. Med tusenvis av templer er det vanskelig å velge, men populære er Ananda tempelet (kanskje det arkitektonisk fineste), Dhammayangyi tempelet, (det største i Bagan), Thatbyinnyu tempelet (det høyeste), Nathlaung Kyaung (eneste hindutempel i Bagan), Sulamani Pahto, Thabeik Hmauk (flott utsikt for solnedgang og ikke så mange folk) og Shwesandaw Paya (med mange terrasser og svært poulært utsiktssted ved solnedgang).

Ananda tempelet er et av de mest kjente

Buddhistene har en viktig regel for besøk i templer, nemlig at man må gå barbent. En ulempe med dette er at på varme dager (som det er mange av) kan man virkelig svi føttene sine når man går rundt på utsiden. Dessverre finnes det tilsynelatende ikke noen regel mot å kaste tonnevis med søppel i umiddelbar nærhet av ruinene, ei heller noe forbud mot å selge suvenirer inni dem. Alle de store templene er nemlig fulle av suvenirselgere, både inni og utenfor, noe som fort kan bli irriterende. (Faktisk får selgerne kun lov til å selge suvenirer ved templene, hvor de virkelig er til irritasjon, og ingen andre steder i Bagan! Man kan jo virkelig under seg over hva slags tenkning som ligger til grunn for dette). Ved mindre tempelgrupper vil man derimot normalt ikke se et eneste annet menneske, verken suvenirselgere eller besøkende.

Templer overalt, store og små.

Som et avbrekk fra Bagan er det populært å ta en halvdagstur til Mount Popa. Eller mer korrekt til Taung Kalat som er en vulkansk plugg (i praksis et slags fjell) nedenfor vulkanen Mount Popa (men Taung Kalat kalles ofte for Mount Popa, av en eller annen grunn, så det er ofte forvirring her). Trekkplasteret her er først og fremst det buddhistiske klosteret som er ganske spektakulært plassert på toppen av Taung Kalat. Fra toppen har man glimrende utsikt i alle retninger og på en klar dag kan man se helt til Bagan. I Myanmar blander man buddhisme og åndetro (en ånd kalles for en “nat”) og klosteret er mest kjent for å være hjemstedet til en haug med ånder. Om man ikke får øye på noen ånder under besøket sitt, så vil man ihvertfall garantert få se en rekke aper av typen makaker. Disse er kjent for å stjele fra turister så man bør passe godt på tingene sine, men på meg virket de ganske harmløse. En halvdagstur til Taung Kalat koster rundt 40$ for transport med taxi. Alle hoteller i Bagan kan ordne transport.

Taung Kalat med klosteret på toppen

Utgangspunkter for å besøke Bagan er småbyene Nyaung U, Old Bagan og New Bagan som ligger langs elvebredden og inntil sletten med ruinene. Alle disse har en rekke hoteller. Typisk ligger det relativt dyre “resorts” i Old Bagan, mellomklassehoteller i New Bagan og billige men enkle hoteller i Nyaung U. Plasseringsmessig spiller det liten rolle hvor man bor, for templene er lett tilgjengelige uansett. Men New Bagan og Nyuang U er mer byaktige enn Old Bagan og har større utvalg av spisesteder. Hotellprisene er ikke ekstremt lave, men for nordmenn er det god valuta for pengene. For rundt 400 kroner får man veldig høy standard, men det finnes også overnattingsmuligheter til under hundrelappen.

New Bagan er ikke så veldig livlig.

Høysesongen i Bagan er november til februar når været er på sitt minst varme (typisk 30 grader på dagtid). På grunn av begrenset hotellkapasitet kan det være lurt å bestille overnatting på forhånd i denne perioden, men dette går seg nok til etter hvert som det blir bygget flere hoteller. Det går fint å besøke resten av året også, men i perioden april-juni kan det bli fryktelig varmt med over 40 grader. Regntiden er generelt ikke noe problem i Asia og Bagan ligger dessuten i en tørr klimasone slik at det regner mindre enn de fleste andre steder i Myanmar.

Lite tempel midt i åkeren.

For bare kort tid siden fantes det ikke minibanker i hele Myanmar og man måtte ta med seg alle pengene man trengte i amerikanske dollar. Sedlene måtte dessuten være helt nye og i perfekt stand. Heldigvis er den tiden forbi og nå er det fullt av minibanker i hele Myanmar, inkludert Bagan. For sikkerhets skyld kan man ta med seg noen dollarsedler (trenger heller ikke være helt nye lenger), men i praksis er det nesten ikke nødvendig.

Rett før solnedgang i Bagan

Det går ingen internasjonale flyruter til Bagan, så for å komme dit må man enten reise via Yangon eller Mandalay. Fra Mandalay er det bare en busstur på litt over 4 timer til Bagan, mens fra Yangon tar bussen rundt 10 timer og fly er et godt alternativ. Hvis vannstanden er høy nok går det dessuten båt mellom Mandalay og Bagan et par ganger i uken. Det tar hele dagen, men skal være en fin tur. Fra Norge kan det lønne seg å fly til Bangkok først og deretter ta et billigflyselskap som AirAsia eller Nok Air videre til Myanmar. Bangkok er forøvrig et bra sted å skaffe seg visum til Myanmar. Søk ellers på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo for å finne de billigste flybillettene.

The post Bagan, Myanmar appeared first on Reisemagazinet.