Hanoi er hovedstaden i Vietnam og landets nest største by med sine 7 millioner innbyggere. Byen er kaotisk og støyende, men i motsetning til mange andre asiatiske storbyer så har den allikevel en god porsjon sjarm. Turister som har valget mellom å besøke Hanoi eller Ho Chi Minh byen (Saigon) i Sør-Vietnam, vil finne at førstnevnte er langt triveligere og har mange flere attraksjoner både i selve byen og i nærheten.

Hanoi by night (foto av TylerIngram / Flickr)

Hanoi ligger ved Røde elven (Song Hong) som kommer fra fjellene i sørvest Kina og renner ut i havet ikke så langt nedenfor. Hanoi var hovedstad allerede så tidlig som år 1010, riktignok i et område som ikke dekket hele dagens Vietnam. I 1802 klarte Nguyen-dynastiet fra sør å få kontroll over hele Vietnam og flyttet hovedstaden til Hue, midt i landet. Først i 1902 ble Hanoi hovedstad igjen, da i fransk Indokina (Vietnam, Kambodsja, Laos). Etter at Frankrike måtte gi slipp på koloniene sin ble selvsagt Hanoi hovedstad i Nord-Vietnam og for så til slutt å ende opp som hovedstad i det forente Vietnam etter at kommunistene vant Vietnamkrigen.

Mye å se i gamlebyen (foto av Charles Roffey / Flickr)

Hjertet i Hanoi er utvilsomt gamlebyen, et område som skiller seg klart fra de mer moderne delene av byen. De trange gatene her er fulle av tutende mopeder og scootere, fortauene er smale og gjerne også fylt med parkerte kjøretøyer som gjør det tungvint å ta seg frem. Haugevis av vietnamesere sitter til enhver tid ute på lave ukomfortable plastkrakker og spiser nuddelsuppe eller leker smarttelefonene sine. Overalt finnes det små butikker, restauranter, hoteller og reisebyråer, ofte med nesten latterlig trange lokaler. Gatene i gamlebyen går tilbake til 1200-tallet og mange har navn etter hva slags butikker som fantes der tidligere, slik som Fiskegaten, Silkegaten, Skogaten og lignendel. I dag er det fortsatt en tendens til at enkelte gater har butikker med nesten identisk produktutvalg, men ikke helt konsekvent. Så lenge man holder ut alt bråket og kaoset kan man ha mye moro med å utforske gamlebyen i Hanoi.

Ho Chi Minh mausoleet (foto av Francisco Anzola / Flickr)

Utenfor gamlebyen er gatemønsteret mer regelmessig, det er bredere fortau, færre folk og mindre trafikk. Alt dette kan man takke franskmennene for siden disse i stor grad styrte byutviklingen i koloniperioden. Det finnes en rekke eksempler på gammel koloniarkitektur fra denne perioden, blant  annet presidentpalasset, sentralbanken og operahuset. I noen bygninger, som nasjonalmuseet og historiemuseet, har man til og med blandet inn litt vietnamesiske elementer.

Operaen i Hanoi ble bygget av franskmennene

Av severdighetene utenfor gamlebyen er kanskje Hoa Lo fengselet, som nå er museum, det mest interessante. Det ble opprinnelig bygget av franskmennene (kalt Maison Centrale) og benyttet til å oppbevare politiske fanger under relativt dårlige soningsforhold. Etter uavhengigheten tok vietnameserne over tradisjonen og brukte det blant annet til å huse amerikanske krigsfanger under Vietnamkrigen. Den mest kjente fangen er den amerikanske senatoren (og presidentkandidat i 2008) John McCain som tilbrakte flere år i fengselet etter at flyet hans ble skutt ned mens han var ute og bombet. De amerikanske krigsfangene hevder å ha blitt utsatt for tortur i fengselet, noe vietnameserne benekter på det sterkeste. På museet blir man presentert for den offisielle vietnamesiske versjonen, hvor fengselslivet bare var fryd og glede og fangene trivdes så godt at de knapt ville reise tilbake til USA igjen etter at krigen var slutt.

Hoa Lo fengselet

Interesserte kan få enda mer info om Vietnamkrigen fra et vietnamesisk perspektiv på Militærhistoriemuseet, som også har utstilt en del gammelt krigsmateriell. Dersom man har sansen for døde kommunister kan man dessuten besøke mausoleet til selveste Ho Chi Minh, litt utenfor sentrum. Her er kroppen til den gamle lederen preservert og man kan defilere forbi og ta en kort titt. Det kan ofte bli lang kø for å komme inn i mausoleet på grunn av mange vietnamesiske turister. Like i nærheten ligger Ho Chi Minh museet som gir mer info om hans liv, samt presidentpalasset.

Gammelt krigsmateriell på militærmuseet

Hanoi har en rekke innsjøer, men de fleste turister opplever bare Hoan Kiem rett sør for gamlebyen. Særlig på kveldstid kan det være interessant å observere det yrende folkelivet rundt innsjøen. Navnet Hoan Kiem betyr “Det returnerte sverd” og skyldes en legende om at keiseren Le Loi her leverte tilbake et magisk sverd han hadde lånt av drageguden for å kjempe mot kineserne. Det skal ha vært en skilpadde som dukket opp av vannet og anmodet om å få sverdet tilbake. Til minne om hendelsen har man bygget et lite tårn (“Skilpaddetårnet”) på en øy midt i innsjøen. Det lever faktisk noen sjeldne skilpadder i Hoan Kiem men disse får man nesten helt sikkert ikke sett.

Hoan Kiem innsjøen med Skilpaddetårnet

Til tross for å være et offisielt ateistisk land finnes det en rekke templer i gamlebyen og resten av Hanoi. På en øy i Hoan Kiem innsjøen ligger for eksempel Jadefjelltempelet, et taoistisk/konfusiansk tempel som er verd et besøk. Det mest imponerende tempelet er imidlertid det store Litteraturtempelet som er dedikert til Konfusius. Templet fra 1070 (men selvsagt ødelagt og gjenoppbygget et par ganger) er et godt eksempel på gammel vietnamesisk arkitektur. Legg merke til at det benyttes kinesiske tegn i alle gamle templer. Det var først franskmennene som klarte å få vietnameserne over på det latinske alfabetet (noe de bør være glade for).

Litteraturtempelet

Hanoi er et fint utgangspunkt for en rekke utflukter, enten på dagstur eller over flere dager. Mest populært er Halong Bay, men mange besøker også Parfymepagoden, Ninh Binh området og Sapa (sistnevnte kan imidlertid ikke gjøres på dagstur). Hanoi er et fint sted å oppholde seg og samtidig ordne enten organiserte turer, eller bare transport, til andre steder i Vietnam. I gamlebyen finnes det hundrevis av reisebyråer og turoperatører som kan hjelpe med alt mulig, i tillegg til at alle hoteller også selger turer.

Parfymepagoden er en populær dagstur fra Hanoi

Hanoi er en veldig trygg by og man trenger ikke ta spesielle forholdsregler utenom det vanlige. Det farligste man gjør i Hanoi er utvilsomt å bevege seg i trafikken. Trafikklys eksisterer bare få steder og trafikken er en jevn strøm av mopeder og scootere som aldri tar slutt. For å krysse veien må man bare gå sakte over gaten og håpe at trafikantene lar være å kjøre deg ned. I gamlebyen er gatene så smale at dette ikke er noe problem, men noen steder har man bredere veier og der har man ikke noe valg bortsett fra å sette livet på spill. Hvis mulig, kan det være lurt å vente til noen lokale vietnamesere skal over veien og bruke dem som “skjold”.

Tett trafikk i gamlebyen (foto av RStackr / Flickr)

Som et populært turistmål er det ingen mangel på hoteller i Hanoi. Nesten alle vestlige turister bor i gamlebyen og her har man overnatting i alle prisklasser. Man kan få enkle rom til under hundrelappen, men for en rimelig standard bør man nok betale rundt 150-200 kroner natten. Betaler man over 300 kroner kan man få det riktig luksuriøst. I Hanoi kan det være lurt å sjekke Tripadvisor hvis man vil bestille hotell på forhånd, da noen hoteller har som forretningside å gi så bra service at de kommer i toppen der. En positiv konsekvens av den store andelen vestlige turister i Hanoi er at de fleste spisesteder i gamlebyen har menyer på engelsk, noe som gjør det enkelt å bestille. Vietnamesisk mat er relativt tamme greier sammenlignet med kinesisk mat, men det finnes tross alt en rekke restauranter i gamlebyen som gir greie måltider. Den vietnamesiske spesialiteten nuddelsuppe (Pho) får man overalt og en porsjon koster bare noen få kroner på de enkle uterestaurantene.

Mange enkle gaterestauranter i Hanoi (foto av istolethetv  / Flickr)

Hanoi kan besøkes hele året men er fryktelig varm på sommeren (opp mot 40 grader og høy luftfuktighet). Vinteren gir som regel behagelige temperaturer, selv om det kan variere litt og det ofte er tåkete med litt småregn. Det går selvsagt ingen direktefly fra Norge til Hanoi. Man kan søke på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo etter de beste tilbudene. Ofte er det imidlertid billigst å fly til Bangkok og ta et av de asiatiske billigflyselskapene som AirAsia, JetStar eller VietJet videre derfra.

The post Hanoi, Vietnam appeared first on Reisemagazinet.

Jerevan er hovedstaden i Armenia og en av verdens eldste byer med kontinuerlig beboelse. Faktisk ble den grunnlagt allerede i 782 f. Kr. og er dermed 29 år eldre enn selveste Roma. Dagens Jerevan har rundt en million innbyggere og med sin lange historie er det en fascinerende by å besøke. Byen har riktignok ingen attraksjoner helt i verdensklasse, men en rekke museer gir mulighet for å lære mer om Armenia og den er en fin base for å besøke resten av landet. Ikke minst er det en riktig trivelig og livlig by med veldig mange restauranter, cafeer og barer, særlig utendørs.

Utsikt over Jerevan med Ararat fjellet rett over grensen til Tyrkia i bakgrunnen (foto av Serouj Ourishian / Wikimedia Commons)

Jerevan ligger ved Araratsletten i det armenske høylandet på rundt 1000 meter over havet. Det er  bare rundt 50 kilometer fra sentrum til det gigantiske Ararat-fjellet rett over grensen i Tyrkia. Selve sentrum av Jerevan skråner svakt oppover i retning av Sevan, landets største innsjø, som befinner seg omtrent 50 kilometer øst for byen. Sentrum begrenses i vest av en kløft hvor den lite imponerende elven Hrazdan fra Sevan flyter forbi.

Elven Hrazdan (ikke synlig her) flyter gjennom en kløft utenfor sentrum. Armenias landslagstadion skimtes oppe til høyre og Yerevan Brandy Company til venstre.

I nyere tid har det blitt bygget veldig mye nytt i sentrum og Jerevan fremstår her som overraskende velstående. Byplanleggingen er riktignok ikke den mest spennende med et relativt rektangulært rutenett av gater, men dette motvirkes av en rekke grønne plasser og parker. Fortauene er brede og det er benker nesten overalt. Helt sentralt ligger Operaplassen med det kombinerte opera, teater og konsertbygget, omringet av et parkanlegg og et stort antall uteserveringer. På varme dager er det et svært livlig område, med nesten hele Jerevan ute og koser seg. Billetter til forestillinger er dessuten svært rimelige, med priser ned i 30 kroner for de billigste setene.

Operaen i Jerevan

Kaskaden er utvilsomt den største severdigheten i Jerevan. Dette store anlegget ligger i en skråning nord for Operaplassen og er en blanding av betongtrapper, hager, fontener og kunstsenter. Utendørs er det dekorert som et parkanlegg med noen karakteristiske statuer av den colombianske kunstneren Fernando Botero (Fans av ham bør forøvrig besøke Botero museet i Bogota eller hans hjemby Medellin). Innendørs ligger et kunstsenter, hvor det også er rulletrapper hvis man ikke har lyst til å gå alle betongtrappene til topps av anlegget. Kaskaden ble påbegynt under sovjettiden, men stod ikke ferdig før en rik amerikansk armener betalte for en fullstendig renovasjon på 2000-tallet (strengt tatt er det ennå ikke helt ferdig, man har planer om et nytt museum på toppen). Fra toppen av Kaskaden har man fantastisk utsikt over Jerevan med fjellet Ararat i bakgrunnen.

Kaskaden sett nedenfra

Over Kaskaden finner man monumentet til minne om 50 år i Sovjetunionen, med utseende omtrent som man forventer av et kommunistisk monument. Mer interessant er den store statuen av Mor Armenia som står på en bakketopp over byen og symboliserer fred gjennom styrke. Tidligere stod det en statue av Stalin på samme sted, men armenerne fikk lov til å erstatte den etter Stalins død. At Mor Armenia med sitt sverd har form som et kors var noe det ateistiske kommunistpartiet ikke skjønte. Inne i sokkelen på statuen er det et lite militærmuseum, først og fremst om krigen i Nagorno-Karabakh.

Mor Armenia vokter over Jerevan (foto av young shanahan / Flickr)

Historisk har Armenia vært betydelig større enn i dag. Etterhvert som det ottomanske riket (forløperen for dagens Tyrkia) utvidet sine grenser endte mange etniske kristne armenere under muslimsk styre. I dag finnes det ingen armenere igjen der, men Armenia og Tyrkia er uenige om årsaken til dette. Armenerne hevder at muslimene i 1915 satte i gang et folkemord for å totalutrydde de kristne armenerne og lyktes i å ta knekken på 1.5 millioner mennesker (dagens Armenia har rundt 3 millioner innbyggere). Tyrkia benekter påstandene om folkemord og hevder at bare rundt 400 000 armenere døde, noe som dessuten slett  ikke var med vilje.

Inne på Folkemordmuseet

På høyden Tsitsernakaberd, like utenfor sentrum av Jerevan, minnes armenerne hendelsene. I det underjordiske Folkemordmuseet får man servert den armenske versjonen av historien. Først ble alle armenske ledere ble kalt til Istanbul og henrettet, deretter ble alle armenske menn kalt inn i hæren og drept, og til slutt var det enkelt å ta knekken på de gjenværende kvinner og barn, som ofte ble drevet ut i ørkenen for å dø. I tillegg til museet finnes et stort minnesmerke, en spiss søyle som symboliserer armenernes nasjonale gjenfødelse, omringet av tolv “betongklosser” til minne om de mistede provinsene i Tyrkia, samt en “evig flamme”. Mellom museet og minnesmerket går det en lang vegg dekorert med en oversikt over landsbyer hvor det ble utført massakrer, samt navn på folk som prøvde å hjelpe armenerne. Blant annet er norske Fridtjof Nansen hedret fordi han (sammen med den noe mindre anerkjente Vidkun Quisling) jobbet hardt for å hjelpe armenske flyktninger.

Evig flamme til minne om folkemordet på armenerne

Kunstinteresserte har mange muligheter i Jerevan, særlig dersom man ønsker å oppleve noe utenfor den vesteuropeiske kulturkrets. Et av høydepunktene er det tidligere hjemmet til den armenske maleren Martiros Saryan, nå gjort om til et museum og galleri. Hans spesialitet var relativt enkle malerier i veldig mettede farger, blant annet mange landskapsbilder fra Armenia. Som en kontrast kan man etterpå besøke museet for maleren og skulptøren Yervand Kochar som man fort skjønner at ikke var noen tilhenger av “glade” farger. Kochar har imidlertid også laget den store rytterstatuen David fra Sassoun, helten i Armenias nasjonalepos “Våghalsene fra Sassoun”, om hvordan man på 700-900 tallet drev araberne ut fra Armenia (Sassoun ligger nå i Tyrkia).  Statuen står utenfor jernbanestasjonen. Videre har Nasjonalgalleriet en stor samling kunst fra Armenia og Russland, samt litt fra Vest-Europa særlig malerne Rubens og van Dyck.

Mange parker og uteserveringer i Jerevan

Jerevan har flere kirker men til å være Armenia er de ikke så altfor imponerende. De mest interessante kirkene i landet ligger alle på gudsforlatte steder langt utenfor Jerevan. Derimot har byen landets eneste fungerende moske, den blå moskeen, som er verd å besøke. Under sovjettiden ble moskeen benyttet som bymuseum men etter uavhengigheten har Iran betalt for en full restaurasjon. Etter å ha gått inn den beskjedne porten finner man en fredelig oase tilbaketrukket fra den traffikerte gaten utenfor. Som ofte for moskeer er selve interiøret minimalistisk og av liten interesse, men utenfra ser bygningen riktig flott ut.

Den blå moske i Jerevan (foto av Deb Collins / Flickr)

Andre interessante severdigheter er historiemuseet som går helt tilbake til steinalderen med masse forskjellige utstilte objekter, blant annet en 5500 år gammel sko av lær. Alkoholinteresserte kan besøke Yerevan Brandy Company som har guidede turer inkludert smaksprøver på varene. En god introduksjon til Jerevan får man ved å møte opp på Envoy Hostel og delta på deres nesten gratis daglige guidede gåtur rundt i byen. Dette gir en god bakgrunn for å utforske byen videre på egenhånd.

Nasjonalgalleriet og historiemuseet i Jerevan (foto av EvgenyGenkin / Wikimedia Commons)

Jerevan ligger sentralt i Armenia og er en glimrende base for å utforske hele landet. Det er faktisk fullt mulig å basere seg i Jerevan og gjøre nettopp dette på dagsturer. Imidlertid ligger mange av Armenias største attraksjoner på svært øde steder hvor kollektivtransporten er begrenset. For dagsturer langt av gårde må man enten ha egen bil eller man må melde seg på en guidet tur. Selskapet Hyur Service har en rekke svært billige dagsturer av god kvalitet over hele Armenia. Envoy Hostel har også et bra utvalg av turer men med litt mindre grupper og til vesentlig høyere pris. Med vanlig kollektivtransport eller taxi er man begrenset til å besøke steder i nærheten av Jerevan som Garni, Geghard og Khor Virap.

Kunst i bunnen av Kaskaden

Jerevan sentrum er ikke større enn at man kan gå overalt. Byen har en t-bane, men kun med en eneste linje og i praksis vil turister neppe ha så veldig behov for den. Billetter er imidlertid nesten gratis (rundt 70 øre) og det kan være interessant å ta en tur bare for å kikke på den sovjetiske byggestilen. Billige taxier er det også mange av i Jerevan, men disse har man strengt tatt bare bruk for hvis man vil reise til Tsitsernakaberd, bussterminalen eller flyplassen.

T-banen i Jerevan

Det finnes en del hoteller i Jerevan men noe fantastisk utvalg er det ikke, særlig ikke i lavere prisklasse. Et godt alternativ er å leie en leilighet enten via AirBnB, Wimdu eller lignende nettsider. Nordmenn trenger ikke visum til Armenia så i prinsippet er det helt uproblematisk å reise dit. Men det går selvsagt ingen direkte flyruter fra Norge til Jerevan og strengt tatt er forbindelsene ganske dårlige. Ofte vil det billigste og raskeste alternativet være å fly med Aeroflot via Moskva. Søk på  Skyscanner,  Finn,  Kayak  eller  Momondo etter aktuelle flybilletter, men ikke forvent ekstremt lave priser.

The post Jerevan, Armenia appeared first on Reisemagazinet.

Romanias hovedstad Bucuresti er ikke kjent som noen voldsom turistattraksjon og de fleste turister bruker derfor lite tid i byen før de reiser videre til Transilvania. Imidlertid er byen langt triveligere enn folk flest innbiller seg og et par interessante severdigheter gjør det verd å tilbringe et par dager i Bucuresti, særlig hvis man ønsker større innsikt i Romanias kultur og historie.

Parlamentspalasset i Bucuresti

Bucuresti har i dag rundt 2 millioner innbyggere, litt avhengig av hvordan man teller. Folk forestiller seg gjerne Bucuresti som bestående av typisk kommunistarkitektur med grå nedslitte boligblokker, men dette er bare en del av bildet, og ikke fremtredende i områder hvor turister har grunn til å oppholde seg. Den sentrale delen av Bucuresti er tvertimot inspirert av Paris, noe som har gitt byen lange brede boulevarder og avenyer. Byen ble faktisk tidligere kalt “Lille Paris” nettopp på grunn av dette. Etter kommunismens fall har det dessuten blitt bygget en del moderne bygninger slik at arkitektonisk er Bucuresti i dag en blanding av gammelt og nytt.

Gammelt og nytt side om side i Bucuresti

Bucurestis mest kjente severdighet, og kanskje det som folk flest forbinder med Romania, er Parlamentspalasset, et av verdens største bygg målt i volum. Sett utenfra virker kanskje ikke bygget så stort som forventet, antagelig fordi det ligger på en bakketopp og man ikke har noe rundt å sammenligne med. For å få sans for proporsjonene kan man prøve å spasere rundt bygningen, noe man vil oppdage at tar fryktelig lang tid. Den stormannsgale diktatoren Nicolae Ceaucescu begynte konstruksjonen av palasset på 80-tallet mens Romania var i en dyp økonomisk krise og en betydelig del av statsbudsjettet gikk med til byggingen. For å gi plass til palasset og til avenyen foran ble dessuten store deler av det historiske Bucuresti revet, inkludert mange kirker og synagoger. Noen kirker ble også flyttet(!) slik at de ikke skulle være fremtredende i bybildet.

Utsikt fra balkongen i Parlamentspalasset

Ceaucescu ble styrtet før palasset var ferdig og rumenerne stod dermed igjen med et uferdig bygg de ikke hadde bruk for og som de ikke visste hva de skulle gjøre med. Til slutt bestemte de seg for å ta det i bruk som nasjonalforsamling men dette tar bare opp en brøkdel av de over tusen rommene. Det meste står fremdeles ubenyttet og hvem som helst kan faktisk leie lokaler der, for eksempel til større arrangementer eller festligheter. De fleste turister nøyer seg med å ta en guidet tur hvor man får sett rundt 1% av bygget, inkludert utsikten over Bucuresti fra balkongen. Før turen må man levere fra seg passet sitt og gå gjennom en flyplasslignende sikkerhetskontroll. En guidet tur koster ca. 50 kroner, samt ekstra hvis man vil fotografere.

Konsertsalen i Bucuresti

Resten av Bucurestis severdigheter er litt mindre “ekstravagante” og hver for seg kanskje ikke noe som tiltrekker store mengder av turister. En glimrende introduksjon til Bucuresti får man ved å møte opp på den gratis daglige guidede gåturen. Den tar for seg de sentrale delene av byen og gir en fin innføring i Bucuresti slik at man etterpå kan utforske på egenhånd. For turister som bare har en dag tilgjengelig i byen vil denne gåturen og et besøk i Parlamentspalasset gi et godt overblikk. Samme firma har også en guidet sykkeltur rundt i Bucuresti som er veldig god valuta for pengene.

Gamlebyen i Bucuresti

Bucuresti har en gamleby men den er strengt tatt ikke så veldig gammel siden de fleste bygningene ble reist på 1800-tallet. Det er uansett et trivelig område som er kraftig renovert og har enkelte gater med restauranter og barer tett i tett. Det mest interessante bygget er trolig det gamle vertshuset Hanul Manuc, Bucurestis eldste fungerende hotell helt til det ble stengt for restaurasjon for noen år siden. Man kan uansett komme inn i borggården og se den tradisjonelle arkitekturen som skiller seg helt fra resten av gamlebyen.

Hanul Manuc

Romania var det eneste østeuropeiske landet hvor Revolusjonen i 1989 førte til kamper og tap av menneskeliv. Egentlig er det ikke helt klart om det faktisk var en revolusjon, eller bare et kupp, for sluttresultatet var at en av Ceaucescus nærmeste allierte tok over makten. Uansett, på Revolusjonsplassen ligger kommunistpartiets gamle hovedkvarter hvor Ceaucescu holdt sin siste tale og en stund mistet kontroll over folkemassene, dagen før han måtte flykte fra byen i helikopter.  (Se hele den dramatiske talen her.) På plassen står ellers et litt merkelig monument, en slags “spiss” til ære for de døde under revolusjonen. Noen har skudd på det med et paintballgevær slik at det har en blodlignende flekk helt øverst, men dette er ikke en del av den opprinnelige skulpturen. I nærheten ligger den flotte konsertsalen (det rumenske ateneum) som er en flott bygning med utseende som et gresk tempel. Forestillingene er svært rimelige etter norsk prisnivå med billetter fra bare rundt 50 kroner og oppover.

Kommunistpartiets gamle hovedkvarter hvor Ceacescu holdt sin siste tale fra balkongen.

Bucuresti har en rekke museer men ikke alle er like spennende for turister. Det prisbelønte Bondemuseet er imidlertid ganske interessant og er en type museum som ikke finnes mange andre steder. Man trenger ikke reise langt utenfor Bucuresti for å se at Romania fremdeles i all hovedsak er et bondesamfunn og Bondemuseet gir innsikt i bondelivet og stiller ut mange objekter, kostymer og lignende fra landsbygda. Museet skjemmes av usedvanlig gretne ansatte med hovedoppgave å hindre folk i å fotografere, men er absolutt verd et besøk.

Inne på bondemuseet

Nord i byen finner man den gigantiske Herastrau parken med en stor innsjø. Dette er et fint sted å spasere rundt og slappe av på en varm dag. Det etnografiske Landsbymuseet ligger også inne i parken og stiller ut hundrevis av autentiske gamle hus fra bondelandet. Parken har også et minnesmerke over popstjernen Michael Jackson (av en eller annen grunn var han spesielt populær i Romania) og Triumfbuen (litt mindre enn den i Paris, riktignok) ligger like i nærheten. Bucuresti har i det hele tatt svært mange store parker og grønne områder. I nærheten av sentrum ligger for eksempel Carolparken med et mausoleum og monument for den ukjente soldat, hvor det foregår en liten seremoni med vaktskifte hver kveld.

Utenfor universitetet i Bucuresti

Bucuresti er en veldig trygg by å besøke. Kriminaliteten er svært lav, delvis fordi man har jobbet målrettet for å redusere den og delvis fordi mange kriminelle har reist til mer lukrative markeder i Vest Europa. Tigging og gatebarn er det også lite igjen av etter at de fleste skjønte det var mere penger å hente andre steder (som Norge). En del løshunder finnes fremdeles (i motsetning til resten av Romania), men de utgjør sjelden noe problem. Den beste tiden å besøke Bucuresti er på våren og høsten. På sommeren er det fryktelig varmt og på vinteren kan det bli veldig kaldt og surt. Prisnivået i Bucuresti er svært behagelig for nordmenn. For et akseptabelt hotellrom trenger man ikke betale mer enn 2-300 kroner. Maten er også relativt rimelig selv om Bucuresti er dyrere enn resten av landet. Man kan spise seg god og mett for 60-70 kroner.

Matmarked med tradisjonell mat

Bucuresti er veldig lett å komme seg rundt i, mye takket være det effektive metrosystemet. De fire metrolinjene dekker så godt som alle steder en turist har behov for å besøke. Som regel er det god plass på togene også. I tillegg finnes det både buss, trolleybuss og trikk men bortsett fra bussen til flyplassen får man neppe bruk for disse. Den enkleste måten å komme seg til Bucuresti på er med Wizzair som har direktefly fra Torp to ganger i uken. Prisene pleier dessuten å være relativt lave. Med andre flyselskaper blir det som regel lang reisetid pga flybytte, men det kan jo uansett være verd å sjekke prisene på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo.

The post Bucuresti, Romania appeared first on Reisemagazinet.

Amsterdam er en av Europas mest spesielle og trivelige hovedsteder. Byens sjarmerende estetiske utforming gjør den til en fornøyelse å oppholde seg i, samtidig som Nederlands lange tradisjon for toleranse gjør at Amsterdam fremstår som et fristed for mange besøkende. Når det i tillegg finnes severdigheter og attraksjoner for en hver smak er det ganske naturlig at byen er et populært turistmål.

Klassisk Amsterdamutsikt langs Prinsengracht.

Arkitektur og byplan

Amsterdam har rundt en million innbyggere og ligger vest i Nederland ved utløpet av elven Amstel. Turister vil normalt bruke det meste av tiden sin i det historiske sentrum som ble bygget under Nederlands storhetstid på 1600-tallet. Mange av Amsterdams severdigheter ligger i dette området, men den største attraksjonen er byen selv. Med sin spesielle arkitektur, kanaler og broer er Amsterdam en fryd for øyet nesten overalt, men særlig den vestre delen av historisk sentrum er fin. Et iøynefallende trekk ved arkitekturen i Amsterdam er de smale og lange husene, noe som har sin forklaring i at eiendomsskatten på 1600-tallet ble beregnet etter bredden på fasaden. Det bør imidlertid nevnes at de sjarmerende husene er temmelig upraktiske for beboerne. Samtlige originale hus har fryktelig bratte og smale trapper som gjør dem helt utilgjengelige for bevegelseshemmede. Legg forøvrig merke til at alle fasadene lener seg litt utover mot gaten og har en krok høyt oppe. Dette er for at møbler skal kunne heises opp og tas inn gjennom vinduet, noe som er eneste mulighet gitt de smale trappene.

Klassisk Amsterdam (foto av Tambako The Jaguar / Flickr)

Den beste måten å utforske Amsterdam på er å bare spasere tilfeldig rundt langs kanalene og se hva som dukker opp. På et eller annet tidspunkt bør man imidlertid få med seg Amsterdams Begijnhof, en fredelig oase bak noen travle sentrumsgater, og et sted man neppe oppdager uten å vite hva man leter etter. En Begijnhof er et boligområde for begijnerne, en religiøse kvinnebevegelse fra middelalderen. Slike steder finnes i mange nederlandske og belgiske byer, blant annet Antwerpen og Brugge, men Amsterdam har nok den fineste.

Amsterdams begijnhof, en fredelig oase.

Det er smått med parkanlegg i det historiske sentrum, men siden store deler av byen inngir en slags småbyfølelse har man ikke like stort behov for grønne steder som i en mer bråkete og kaotisk storby. Rett utenfor sentrum finnes imidlertid flere flotte parker og særlig den store Vondelpark er et populært samlingssted på varme sommerdager. Området i utkanten av sentrum er forøvrig i høyeste grad verd å utforske. Selv om kanalene er færre så er det allikevel ganske trivelig. I det minste bør man sette av tid til en tur gjennom Albert Cuyp Market, et stort utendørs gatemarked med over 300 boder.

Kunstmuseer

Kunstinteresserte har mye å glede seg til i Amsterdam. De viktigste museene ligger ved Museumplein, rett i utkanten av historisk sentrum. Hovedattraksjonen er nok Rijksmuseum som endelig har åpnet dørene igjen etter at hovedbygningen har vært stengt for oppussing i mange år. Museet har over en million objekter i samlingen sin (bare rundt 8000 er utstilt), men hovedfokus er på de klassiske nederlandske malerne som Rembrandt og Vermeer fra storhetstiden på 1600-tallet, med Rembrandts mesterverk “Nattevakten” som det mest berømte maleriet. Turister med moderat kunstinteresse, men som allikevel avlegger museet et besøk fordi “alle andre” gjør det, vil jeg anbefale å lese litt om Rembrandt på forhånd. Med litt forhåndskunnskap kan det være morsomt å se om man på avstand er i stand til å skille malerier av Rembrandt fra de andre malerne. Selve museumsbygget er forøvrig en stor attraksjon i seg selv og man vil fort oppdage at den ligner en del på Sentralstasjonen. Og ganske riktig, så ble begge tegnet av samme arkitekt (Pierre Cuypers).

Utenfor Rijksmuseum (foto av Ben Kempner / Flickr)

Litt bortenfor Riksmuseet ligger van Gogh museet som først og fremst er dedikert til den mentalt forstyrrede, men vanvittig produktive, maleren Vincent van Gogh. Stilen hans (fra slutten av 1800-tallet) er helt annerledes enn de klassiske malerne og gir en interessant kontrast til Rijksmuseum. I samme område ligger det tredje store kunstmuseet Stedelijk Museum som dreier seg om moderne kunst og samtidskunst. Og hvis man fremdeles ikke har fått nok, så kan man prøve det relativt nylig åpnede Hermitage Amsterdam, en utenlandsk filial av den gigantiske Eremitasjen i St. Petersburg.

Andre interessante museer

Amsterdam har et utall andre museer med helt andre temaer enn kunst og det er bare å velge og vrake på bakgrunn egne interesser. For en introduksjon til byen er Amsterdams bymuseum (som ligger rett ved siden av Begijnhofen) en god begynnelse. Men mest berømt er utvilsomt Anne Franks hus, den originale (hemmelige) leiligheten hvor jødiske Anne Frank og familien hennes gjemte seg for tyskerne under andre verdenskrig. Uheldigvis ble tyskerne tipset om skjulestedet og Anne Frank endte sine dager i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen. Etter krigen ble dagboken hennes funnet, med detaljerte skildringer av livet i skjul for tyskerne. Dagboken ble senere utgitt som bok og gir et unikt innblikk i den vanskelige situasjonen for jøder under krigen sett gjennom øynene til en ung jente (les hele dagboken gratis her). I Anne Franks hus er leiligheten bevart slik den var under krigen. Det er interessant nok (særlig hvis man har lest boken på forhånd), men den lille leiligheten er et av Nederlands mest besøkte steder, så regn med veldig lang kø for å komme inn. Amsterdam har også et jødisk museum med fokus på nederlandske jøders kultur og historie som kan være et fint supplement til Anne Franks hus. Det samme gjelder Motstandsmuseet som forteller om Nederland under andre verdenskrig.

Lang kø utenfor Anne Franks hus (foto av Massimo Catarinella / Wikimedia Commons).

Nede ved havnen kan man ikke unngå å legge merke til en stor grønn konstruksjon. Dette er NEMO, et teknisk museum som jeg vil sterkt anbefale uansett om man bare er moderat interessert i vitenskap. I NEMO har de lagt vekt på læring ved å eksperimentere og det er lite av “tørre” utstillinger og plakater, noe som gjør det hele mye mer interessant både for liten og stor. For barn og unge vil dette sannsynligvis være et av høydepunktene i Amsterdam, men museet er i høyeste grad også interessant for voksne. Fra takterrassen på toppen av museet er det dessuten flott utsikt over byen.

NEMO, teknisk museum

Det originale Heineken bryggeriet er også gjort om til et museum – “Heineken Experience”. Her får man vite litt om Heinekens historie og får en innføring i ølbryggeprosessen. I tillegg har man en slags “ride”, opplæring i øldrikking, diverse “dataspill” og selvsagt gratis smaksprøver. Enkelte deler av museet fremstår som ren reklame for Heineken men den totale opplevelsen er uansett verd å få med seg. Alkoholinteresserte vil også ha glede av å besøke destilleriet “House of Bols” som handler om betydelig sterkere saker. De har holdt på siden 1575 og produserer ting som vodka, gin, genever og likør. Museet er et relativt lite og ikke så kommersielt enn Heinekenmuseet, men minst like interessant. Amsterdam har også et cannabismuseum, sexmuseum og torturmuseum, men disse er stort sett er rene turistfeller.

Inne på Heineken bryggeriet

Fotball

Dersom man besøker Amsterdam i fotballsesongen (august-mai) (og er fotballinteressert) bør man benytte muligheten til å oppleve en fotballkamp med byens fotballag Ajax. De spiller på Amsterdam ArenA, litt utenfor sentrum, et av Europas flotteste stadionanlegg, som også brukes til andre store arrangementer. Blant fasilitetene har den for eksempel et tak som kan lukkes i tilfelle dårlig vær. Kapasiteten er på rundt 53000 under fotballkamper (litt høyere under konserter). Ganske mange av setene er forbeholdt sesongkortholdere, så hvis man ønsker å basere turen sin rundt fotballkamp bør man bestille billetter på forhånd. Dette kan enkelt gjøres via Ajax sin hjemmeside. Prisene er relativt høye, typisk over 50 euro, litt avhengig av hvem som er motstander. De mest attraktive kampene (og såkalte “høyrisikokamper”) selges dessuten gjerne bare til klubbmedlemmer.

Amsterdam ArenA med taket lukket (foto av καρλο [ AKA Gilyo] / Flickr)

Red Light District

Amsterdam er berømt over hele verden for sitt “Red Light District” hvor jenter (og enkelte transseksuelle) står bak vinduer og tilbyr seksuelle tjenester. Faktisk finnes det tre slike områder i Amsterdam (se fullstendig oversikt med kart her) men de fleste turister opplever bare “De Wallen” som er det største og mest kjente. På kveldstid er dette Amsterdams tettest befolkede område med enorme mengder av nysgjerrige turister stampende rundt i kø. Rene sexturister vil antagelig få en bedre opplevelse i Antwerpen, Frankfurt eller Duisburg, hvor køene er mindre og utvalget av jenter vel så bra.

Oudezijds Achterburgwal, hovedgaten i De Wallen (foto av Eole Wind / Flickr)

Standardprisen for en sesjon i Amsterdam er 50 euro, men nordmenn er (i teorien) forhindret fra å delta siden den norske sexkjøpsloven også gjelder i utlandet (nei, det er ikke en spøk!). Krav om rabatt for å minimalisere “utnyttelsen” og “lovbruddet” vil bare resultere i at man oppfattes som svært usympatisk av jentene. Mange turister oppsøker imidlertid De Wallen uten intensjon om å delta aktivt, men vil uansett kunne glede seg over å observere hvordan sexarbeidere i Amsterdam kan jobbe med respekt og verdighet under trygge forhold. Nederland har en lang tradisjon for humanitet og toleranse, med bred politisk enighet om at folk har rett til å bestemme over sin egen kropp. Den avskyelige norske modellen med politiforfølgelse av folk som har sex, kombinert med systematisk stigmatisering, hån og trakassering av sexarbeidere promoteres bare av noen få ekstremister.

Enkelte besøkende har kanskje hørt myter om at en stor del av jentene i De Wallen er tvunget ut i prostitusjon. For å korrigere slike vrangforestillinger med saklig informasjon, bør man besøke Prostitution Information Center eller ta en titt på bloggen til Felicia Anna, en rumensk sexarbeider i De Wallen. Det blir imidlertid feil å fullstendig skjønnmale situasjonen til alle sexarbeiderne i Amsterdam. Livet deres er ikke alltid problemfritt for selv i tolerante Nederland finnes det hatefulle feminister og andre mørke krefter med en (delvis skjult) ondsinnet agenda om å gjøre livet surt for jentene. Felicia Anna tar derfor et kraftig oppgjør med påstandene om såkalt “menneskehandel” og “tvangsprostitusjon”, samtidig som hun forteller om hverdagen sin som sexarbeider.

I Nederland: Sexarbeidere hedres med statuer. I Norge: Sexarbeidere stigmatiseres, hånes og trakasseres. (Foto av Shubert Ciencia / Flickr)

Et annet problem for jentene er Project 1012, en plan Amsterdams bystyre har hatt gående i lang tid om å “renovere” De Wallen og gjøre området attraktivt for “en annen type turister”. Virkemidlene deres er å kjøpe opp en del av sexvinduene rundt den gamle kirken “Oude Kerk” og erstatte disse med kunstgallerier, trendy motebutikker og lignende generiske ting som finnes i alle byer over hele verden. I 2007 ble antallet sexvinduer redusert til ca. 400 vinduer for hele Amsterdam som følge av denne planen. Siden har antallet vinduer holdt seg relativt konstant men enkelte har flyttet fra Oude Kerk området og nærmere “hovedgaten” Oudezijds Achterburgwal. Om byen lykkes med planene sine om “renovasjon” av De Wallen gjenstår å se (det er dyrt å kjøpe opp sexvinduene, samtidig som inntektene fra de nye leietakerne er minimale), men Amsterdam vil uansett fortsette som en livlig og tolerant by.

Nederland er også kjent for sitt liberale forhold til cannabisprodukter (marihuana og hasj). Den nederlandske politikken er imidlertid fullstendig absurd for dem som ønsker et konsistent og rasjonelt lovverk. Cannabis er forbudt men blir “tolerert”, hvilket innebærer at såkalte “coffeeshops” får lov til å selge cannabis (under en del strenge restriksjoner) og må betale skatt av overskuddet, men samtidig kan de ikke lovlig produsere eller kjøpe inn varene. Politiet bruker faktisk ressurser på å spore opp og stenge cannabisplantasjer, mens produkter som allikevel ankommer coffeeshopene “tolereres”. Disse absurditetene trenger imidlertid ikke bekymre vanlige turister for på overflaten fremstår systemet som velfungerende.

Coffeeshop i Amsterdam

Mange turister tiltrekkes av ideen om å benytte Amsterdamturen til å prøve ut stoffer som er forbudt i hjemlandet. Det kan man trygt gjøre for i motsetning til hva man har lært på skolen er cannabis relativt harmløst (spesielt sammenlignet med alkohol). Stadig flere har etter hvert innsett dette og til myndighetenes store fortvilelse er det bare de aller mest naive som fremdeles tror på den statlige skremselspropagandaen. Coffeeshopene selger cannabis etter vekt, typisk 8-9 euro / gram marihuana, men det er mange forskjellige typer med varierende pris. Man kan også kjøpe ferdiglagede “joints”. Coffeeshopene har ikke lov til å reklamere utendørs men de fleste har en meny liggende på disken inne. Se her for mer info. Se her for oversikt over menyene.

Meny på en coffeeshop i Amsterdam: Bedre utvalg og kvalitet enn hos asylsøkeren langs Akerselva (foto av Patrick og Preston Thomas / Flickr)

Bystyrets Project 1012 har også innvirkning på coffeeshopene. Blant annet planlegges det å inndra lisensen til alle coffeeshops i nærheten av skoler eller barnehager (dermed forhindrer man at barna krabber ut for å kjøpe en joint mens barnehagepersonalet ikke følger med). Hvis dette blir implementert vil resultatet åpenbart bli færre coffeeshops, men for turister vil det uansett være mer enn nok. Det kunne forøvrig gått mye verre for den forrige høyreorienterte regjeringen planla å begrense salget av cannabis til kun nederlandske statsborgere. Heldigvis seiret fornuften og etter valget i 2012 ble ideen skrinlagt av en ny samlingsregjering. En interessant kuriositet i nederlandsk politikk er tendensen til at det er venstresiden som er pådrivere for folks rett til å bestemme over sitt eget sexliv og sin egen kropp. I Norge er som kjent ingen partier på Stortinget nevneverdig opptatt av dette, men aller minst venstresiden.

Mat

Man kommer garantert ikke til å sulte i Amsterdam for det finnes restauranter i hopetall. Maten kommer fra alle verdenshjørner og mye vil man åpenbart ha opplevd mange andre steder. Et par relativt unike ting man bør få med seg er nederlandske pannekaker. Disse kan bestilles både som hovedmåltid og dessert. Gode snacks som ofte selges på utendørsmarkeder er “poffertjes” (små pannekaker) og “oliebollen” (frityrstekt deig). På grunn av sin kolonifortid er det også et stort utvalg av indonesiske restauranter i Amsterdam, noe man ikke ser så mange andre steder. De har mye god mat og ved å bestille en Rijsttafel (samling av småretter) får man muligheten til å smake på ganske mye forskjellig. En god tommelfingerregel er forøvrig å holde seg unna spisestedene i De Wallen. Dette gjelder særlig stedene som har utstilt masse tilsynelatende godsaker i disken. Det kan se apetittvekkende ut, men er nesten bestandig er av sjokkerende dårlig kvalitet.

Poffertjes, en nederlandsk spesialitet (foto av Anne Hornyak / Flickr)

Transport

Amsterdam er såpass kompakt at man stort sett kan spasere overalt hvor turister har behov for å ferdes. For litt større ekspedisjoner er et alternativ å leie sykkel (priser fra rundt 10 euro / dag), særlig hvis man vil føle seg som en” ekte amsterdammer”. Videre kan Amsterdam oppleves med kanalbåt. Det finnes et utall av operatører som tilbyr turer langs kanalene av forskjellig varighet, men dette er mer for sightseeing enn for transport. Av kollektivtransport er trikken sannsynligvis det eneste man får bruk for. Trikkenettet er godt utbygd, men det går ganske tregt å ta seg frem gjennom trafikken. Amsterdam har også et par metrolinjer, men disse går hovedsaklig utenfor sentrum og er mest nyttige for turister som skal til Amsterdam ArenA på fotballkamp. Imidlertid er en ny linje som skal krysse sentrum fra nord til sør under bygging, noe man vil kunne se flere steder, særlig utenfor sentralstasjonen. Prosjektet har dessverre utviklet seg til en skikkelig skandale med voldsomme budsjettoverskridelser. Alt sammen skulle ha vært ferdig i 2011, men nå håper man å klare det innen 2017.

Praktisk informasjon

Amsterdam er en trygg by (også i De Wallen) og man trenger ikke ta noen spesielle forholdsregler, selv sent på natten. Det viktigste man må passe på er å holde seg unna de oppmerkede sykkelstiene hvis man går til fots. De ellers vennlige nederlenderne forvandles til blodtørstige galninger straks de setter seg på en sykkel, og tar ikke fem øre for å kjøre en forvirret turist i senk.

Klassisk Amsterdam

Amsterdam er ikke kjent for sitt gode vær, men er allikevel en by som kan besøkes hele året. Mange turister er det uansett årstid men sommer og tidlig høst er helt klart høysesongen. Regn kan det komme hele året, men Amsterdam har såpass mange attraksjoner innendørs at dette ikke bør skremme noen. På vinteren er været uforutsigbart. Det blir sjelden kaldere enn -5 grader men med sur vind i tillegg kan det være ille nok. Samtidig kan det bli temperaturer opp mot 10 grader hvis man er heldig.

Hotellprisene er generelt ganske høye i Amsterdam uten at kvaliteten på hotellrommene nødvendigvis er mye å skryte av. Prisene varierer dessuten mye fra dag til dag og ved større konferanser og lignende kan man risikere å måtte betale opp mot tusenlappen pr. natt for å ligge på sovesal sammen med en gjeng backpackere. Man bør derfor ikke bestille flybilletter uten å sjekke hotellprisene først. Et godt alternativ til hotell (særlig hvis man er flere personer) er å leie en leilighet med AirBnB, Wimdu eller lignende tjenester. Prisnivået på leiligheter varierer mye mindre enn hotellprisene, så selv i pressede perioder kan man slippe (relativt) billig unna. Det er dessuten en fin mulighet til å få et inntrykk av hvordan det er å bo i smale nederlandske hus.

Montelbaanstoren i Amsterdam

Flyforbindelsene fra Norge til Amsterdam er gode med direktefly med både SAS, Norwegian og KLM fra Oslo (samt også direkteforbindelser fra andre norske byer). Normalt vil man enkelt kunne reise tur/retur for under 2000 kroner og til tider enda billigere. Søk på Skyscanner,  Finn,  Kayak  eller  Momondo etter billige flybilletter.  Hvis man ønsker å utforske mer av Nederland, så er avstandene såpass små at dette enkelt kan gjøres på dagsturer fra Amsterdam. Byer som Edam, Alkmaar, Haarlem, Leiden og Delft er for eksempel alle verd et besøk og lett tilgjengelige.

The post Amsterdam, Nederland appeared first on Reisemagazinet.

Ruinene av den gamle greske kolonien Paestum er et av Italias mest atmosfæriske steder. På en slette i nærheten av havet finnes her noen av de best bevarte greske templene i verden, faktisk i langt bedre stand enn de fleste kulturminner i dagens Hellas. Paestum ligger i regionen Campania, rett sør for Amalfikysten, og er et sted man ikke bør gå glipp av dersom man er i området.

Hera-templene i Paestum

Gamle Hellas var aldri et ordentlig land men kun en samling uavhengige byer med delvis felles kultur. Ofte var de i krig med hverandre (for eksempel Aten og Sparta) men av og til stod de sammen mot en felles ytre fiende (for eksempel perserne). Greske bystater fantes rundt hele Middelhavet også langt utenfor dagens Hellas. Spesielt i Sør-Italia og på Sicilia var det mange greske byer og disse utgjorde en stor maktfaktor inntil de etter hvert ble underlagt Romerriket. Med tiden ble de fleste grekerne gradvis assimilert men det finnes faktisk i dag et fåtall “Griko” folk i Sør-Italia som snakker en gresk dialekt og antas å være direkte etterkommere av de gamle grekerne.

Athene-templet ligger i vakre omgivelser

Av gamle greske kulturminner i Italia er byen Paestum en av de aller best bevarte. Den skal ha blitt grunnlagt rundt 600 f. Kr. under navnet Poseidonia (etter sjøguden Poseidon), men det var ikke noen spesielt viktig by og lite er derfor kjent om den gamle historien. I 273 f. Kr. ble imidlertid byen erobret av romerne som ga den sitt nåværende navn Paestum. Romerne oppførte også en rekke bygninger som ga byen et mer typisk romersk preg. Etter at Romerriket gikk i oppløsning ble det nedgangstider i Paestum og byen ble til slutt helt forlatt i middelalderen, uten at man helt vet hvorfor.

Kraftige søyler

Mest fremtredende ved Paestum er tre veldig store og godt bevarte templer i dorisk stil. Strukturene er virkelig eksempler på strålende ingeniørkunst så de greske gudene som templene er bygget til ære for (to for guden Hera og ett for Athene) har hatt all grunn til å være fornøyde. Dessverre er resten av Paestum ikke i like bra stand. Av de fleste husene står stort sett bare noen rader med stein igjen, riktignok med enkelte fine gulvmosaikker noen steder. Den mest iøynefallende etterlevningen fra romerne er et overgrodd amfiteater.

Ikke så veldig mye igjen av resten av Paestum

Paestum er ikke så fryktelig stort og turister vil typisk trenge rundt 2 timer å se det meste på området. Å rusle rundt på engen og se templene fra forskjellige vinkler er imidlertid en behagelig opplevelse og normalt er ikke turisttilstrømningen så veldig stor heller. Det står skilt med forklaringer på engelsk ved de viktigste ruinene, men så altfor spennende skrevet er det ikke. Hvis man vil fordype seg mer i Paestum, bør man skaffe seg en god guidebok, for uten dette vil det meste utenom templene og enkelte mosaikker ikke fremstå som veldig interessante. Historieinteresserte vil også ha glede av det arkeologisk museet som stiller ut en del gamle artifakter i tilknytning til Paestum.

Hera-templet i Paestum

Omgivelsene til Paestum er ganske landlige. Det ligger en klynge med turistrestauranter og hoteller i nærheten, men ellers er det et veldig fredelig område. Siden området er såpass lite er det antagelig mest praktisk å besøke Paestum på en dagstur fra Napoli eller Amalfikysten. Med tog tar det rundt en halvtime til Paestum fra Salerno og i overkant av en time fra Napoli.  Sjekk togrutene her. Man bygger neppe ferien sin rundt Paestum, men for å komme dit fra Norge er det mest naturlig å fly til Roma og reise videre derfra. Søk på Skyscanner,  Finn,  Kayak  eller  Momondo etter billige flybilletter.

The post Paestum, Italia appeared first on Reisemagazinet.

Santo Domingo er hovedstaden i den Dominikanske Republikk og utvilsomt den viktigste byen i landet, både politisk, økonomisk og kulturelt. Byen er faktisk den største i hele Karibien og er samtidig spesiell som “den eldste byen” i “den nye verden”. Verdens mest attraktive by er Santo Domingo riktignok ikke, men den har absolutt nok severdigheter til å være verd et besøk.

Columbus-statuen foran Santa Maria katedralen (Foto av N_i_c_o_ / Flickr)

Santo Domingo ligger på sørkysten av øyen Hispaniola (som i dag består av landene Dominikanske Republikk og Haiti), ved utløpet av elven Ozama. Byen ble grunnlagt av Bartolomeo Columbus (den yngre broren til Kristoffer Columbus) og var spanjolenes tredje forsøk på å opprette en permanent bosetning på Hispaniola. Denne gangen lyktes de og Santo Domingo (som byen etter hvert kom til å hete) ble spesielt viktig som utgangspunkt for videre utforskning av det nye kontinentet.

Bymuren i Santo Domingo

I dag bor det rundt tre millioner mennesker i hele storbyområdet, som med sin lave bebyggelse dekker et ganske stort areal. For turister er det imidlertid først og fremst et par begrensede deler av Santo Domingo som er av interesse. Aller viktigst er Zona Colonial (gamlebyen) som er den opprinnelige spanske koloniale bosetningen og det eldste permanent bebodde området i Amerika. Bydelen står på Unescos verdensarvliste på grunn av sine mange eksempler på arkitektur i gammel spansk kolonistil, mange “første av sitt slag i Amerika” bygninger og en overflod av museer. I sjarm kan området kan riktignok ikke måle seg med steder som for eksempel gamlebyen i Cartagena (Colombia), men det er allikevel et interessant sted å utforske.

Santa Maria katedralen – den eldste kirken på det amerikanske kontinentet.

Et slags sentrum i gamlebyen er Columbusparken, en åpen plass med en statue av Columbus, mange duer og suvenirselgere. Inntil parken ligger Santa Maria katedralen, ferdigbygget i 1540 og den eldste kirken i Amerika (som fremdeles er i bruk). Spesielt stor er den ikke, og det finnes langt mer imponerende katedraler i mange europeiske byer, men den er allikevel interessant på grunn av sin historiske betydning. Et kvartal bortenfor ligger Ozamafestningen, også den eldste av sitt slag på det nye kontinentet. Festningen ble påbegynt allerede i 1502 og har blitt bygget videre på senere, samtidig som den har blitt brukt til forskjellige formål, blant annet fengsel. Fra tårnet inni har man god utsikt over resten av gamlebyen.

Ozama-festningen i Santo Domingo er den eldste i Amerika

En kort spasertur nordover fra festningen finner man Plaza España, en åpen plass med forskjellige restauranter på den ene siden. Med utsikt over elven ligger her Columbus-slottet (Alcazar de Colón), som er det eldste slottet i Amerika. Det ble bygget av Diego Columbus (sønnen til Kristoffer) som holdt til her i en periode mens han styrte de spanske koloniene i Amerika. Her ble mye av den videre utforskningen og erobringen av det amerikanske kontinentet planlagt. Etter å ha vært nesten ødelagt og falt i ruiner på et tidspunkt, er slottet nå restaurert og gjort om til museum, fylt med en del kunst og interiør fra kolonitiden. Sammenlignet med europeiske slott er det av beskjeden størrelse, men det skal sies at det opprinnelig var betydelig større. På andre siden av Plaza España ligger huset hvor administrasjonen av kolonien holdt til. Også dette er gjort om til et museum, Museo de las Casas Reales.

Plaza España med Columbus-slottet

Fra Columbusparken kan man også fortsette vestover nedover hovedgaten El Conde, en litt forfallen gågate med mange butikker, suvenirselgere og en del spisesteder. I enden av denne gaten ligger Uavhengighetsparken bak den gamle byporten Puerta del Conde. Her minnes man løsrivelsen fra Haiti og dannelsen av den Dominikanske Republikk. Tre av frihetsheltene fra opprøret er begravet der.

Gågaten El Conde

Det finnes en overflod av andre museer og katedraler i Zona Colonial. Museene er typisk nokså små og gjerne ikke altfor interessante, men som regel er inngangsbilletten svært rimelig og de holder ofte til i veldig flotte kolonihus. Hvis man ønsker en guidet tur av gamlebyen kan dette svært lett ordnes av uoffisielle turistguider som finnes rundt i hele området, særlig utenfor museene. Ofte kan disse være litt vanskelige å bli kvitt dersom man ikke ønsker tjenestene deres. Hestekusker kan også kjøre folk rundt til de forskjellige severdighetene (eventuelt inkludert guiding), men avstandene i gamlebyen er såpass små at det er like praktisk å spasere.

Sjøpromenaden Malecon i Santo Domingo

Et annet turistområde i Santo Domingo er Malecon, en lang sjøpromenade som går langs nesten hele byen. Her ligger en del hoteller, kasinoer samt en del monumenter. Enkelte steder er det satt opp enkle uterestauranter og ved solnedgang og senere på kvelden er mange folk ute og hygger seg. Parallellt med gangveien går dessverre den svært trafikkerte George Washington avenyen. Mangel på trafikklys gjør at å krysse over til gangpromenaden kan være livsfarlig. På søndager stenges imidlertid veien for trafikk og da blir området straks triveligere. Det finnes enkelte strender i sjøkanten men vannet er så forurenset og strendene så forsøplet at ingen med vettet i behold vil finne på å bade her (særlig tatt i betraktning hvor fine strender som finnes andre steder i landet).

Los tres Ojos

Litt utenfor sentrum ligger to andre attraksjoner man bør få med seg. Den ene er Los Tres Ojos (de tre øyne), en underjordisk hule med tre innsjøer. Det er ikke verdens største hule, men allikevel et artig naturfenomen. Like i nærheten ligger Columbus-fyrtårnet (Faro a Colón). Denne megastrukturen, som stod ferdig i 1992 til 500-års jubileet for oppdagelsen av Amerika, er formet som et kors, men på avstand kan den minne mer om et kommunistisk monument fra Sovjetunionen. På taket finnes noen ekstremt kraftige lyskastere som kan projisere et kors på himmelen, faktisk synlig helt fra Puerto Rico. Det enorme strømforbruket fører imidlertid til mørkleggelse av store deler av byen så lyskasterne er sjelden i drift, kanskje skjer det en gang i året. I korsets sentrum finnes en kiste med de angivelige levningene av Kristoffer Columbus og resten av bygget har diverse utstillinger som ikke er allverdens interessante.

Columbus-fyrtårnet i Santo Domingo

På en guidet tur kan man se de viktigste severdighetene i Santo Domingo i løpet av en dag. Mange turister gjør nettopp dette ved å besøke byen på gruppetur fra et av badestedene langs kysten. Det er imidlertid ikke noe problem å utforske byen på egenhånd i sitt eget tempo. Santo Domingo virker relativt trygg, i hvert fall i turistområdene, og man trenger ikke ta spesielle forholdsregler når man går rundt der. Bortsett fra Los Tres Ojos og Columbusfyrtårnet, hvor det er mest praktisk å ta taxi, kan man enkelt spasere til de fleste steder av interesse.

Santo Domingos nye og effektive metro

Et alternativ for å komme seg rundt er guagua (minibuss, nesten alltid overfylt) men i praksis får man sjelden behov for det. Santo Domingo har dessuten et flunkende nytt metrosystem (t-bane). Foreløpig finnes det bare to linjer men det er allikevel den største metroen i Karibien (eneste konkurrent er San Juan på Puerto Rico). De to linjene går gjennom sentrum og til forsteder i utkanten av byen. Turister vil normalt ikke få så mye bruk for metroen, men fra enkelte steder på Malecon er det ikke så altfor langt å gå til nærmeste stasjon.

Utenfor gamlebyen er Santo Domingo litt mer forfallen

For en litt annerledes opplevelse vil mange finne det interessant å se en baseball-kamp mens man er i landet. Amerikanerne introduserte baseball til den Dominikanske Republikk og dette har blitt den klart mest populære sporten i landet. Santo Domingo har to baseball-lag så i sesongen er det kamper flere ganger i uken på Quisqueya stadion. Billettene er billige (fra rundt 15 kroner) og det er bare å møte opp før kampen og kjøpe billett. Ellers vil man oppleve at baseballkampene vises på tv på mange restauranter og barer rundt i hele landet.

Lett å komme seg rundt i gamlebyen

Santo Domingo er plaget av et svært høyt trafikkvolum. Hvis man vil oppleve litt fred og ro fra trafikken, bør man besøke parken Mirador del Norte. Denne er kjempestor og er egentlig mer skog enn park. Det finnes diverse veier/stier man kan gå tur langs i parken samt at den inneholder en liten innsjø hvor man blant annet kan leie robåt. På ukedager vil det være så godt som folketomt i parken, som dessuten er lett å besøke med t-banen.

Innsjø i parken Mirador del Norte

Hotellene i Santo Domingo ligger først og fremst langs Malecon og i Zona Colonial. For rundt 300 kroner får man et greit rom og fra 500 kroner og oppover er standarden normalt riktig bra. Om man bor i Zona Colonial eller Malecon spiller ikke så stor rolle. Så lenge man ikke bor altfor langt vest på Malecon er det en kort spasertur til gamlebyen.

Ofte fine solnedganger på Malecon

De fleste turister besøker Dominikanske Republikk som del av en pakketur og oppholder seg gjerne på rene feriesteder langs kysten. Derfra tar man gjerne gruppeturer til forskjellige severdigheter. Imidlertid er det helt uproblematisk å besøke landet på egen hånd. Landet har et bra system med flotte ekspressbusser som dekker de viktigste stedene. Flybilletter til Santo Domingo fra Norge er normalt ikke spesielt rimelige, men til riktig tidspunkt kan man få billetter for rundt 5000 kroner, typisk med flybytte i USA. Søk på Skyscanner,  Finn,  Kayak  eller  Momondo etter billige flybilletter.

The post Santo Domingo, Dominikanske Republikk appeared first on Reisemagazinet.

Berat er en av Albanias eldste og vakreste byer. Med sin flotte beliggenhet og spesielle arkitektur har den naturlig nok blitt en av Albanias største attraksjoner. De usedvanlig godt bevarte husene i ottomansk stil har ført Berat inn på Unescos verdensarvliste og gir besøkende innblikk i hvordan en by så ut i det ottomanske riket på 1800-tallet.

Byen med de tusen vinduer

I likhet med mange byer på Balkan har Berat hatt en turbulent historie med mange forskjellige herskere, blant annet fra det romerske riket, bysantinske riket, bulgarske riket og det serbiske riket. Viktigst var imidlertid ottomanerne som erobret byen på 1400-tallet og beholdt den helt til riket deres gikk i oppløsning. Berats hadde sin storhetstid på 1800-tallet hvor byen spilte en viktig rolle i den albanske “gjenoppvåkningen” og de fleste bygningene stammer fra denne perioden.

Berat er en bratt by med trange gater

Berat ligger ved elven Osum inne i landet, et stykke sør for hovedstaden Tirana. Det er vakre omgivelser hvor det nærliggende Tomorrfjellet på over 2400 meter danner en flott bakgrunn til byen. Som med mange andre byer er det helheten som gjør Berat verd å besøke. Det er ingen helt ekstraordinære attraksjoner men den spesielle arkitekturen og byens beliggenhet gjør Berat svært trivelig å spasere rundt og oppholde seg i. Berat domineres av en borg på toppen av et fjell inni byen. I deler av skråningen opp mot borgen ligger husene tett i tett, bare adskilt av noen trange brostensbelagte smågater. Når man kikker oppover fra sentrum ser man umiddelbart hvorfor Berat kalles for “byen med de tusen vinduer”.

Trang gate i Kalasa

Det er relativt naturlig å starte sin utforskning av byen med en tur opp til festningen. Fremme på toppen oppdager man fort at borgen er mye større enn den virker nedenfra. Faktisk inneholder den en hel bydel ved navn Kalasa og er altså bebodd av helt vanlige mennesker. Borgen er faktisk rundt 2500 år gammel, men mesteparten av dagens struktur stammer fra 1200-tallet. Muren og de vanlige husene er i god stand men en del av de historiske bygningene innenfor har dessverre forfalt ganske kraftig. For eksempel skal det en gang ha vært rundt 20 kirker i Kalasa, men nå er det bare noen få igjen (man kan jo lure på om ikke så mange kirker uansett har vært i overkant av det faktiske behovet).

Innenfor festningsmurene

Den best bevarte kirken i dag er nok den ortodokse Hellige Treenighetskirken som ligger litt ensomt til i skråningen nedenfor den indre muren. En annen gammel kirke er gjort om til museum for ikoner og stiller ut bilder laget av Onufri, en albanske kunstner fra 1500-tallet. Ottomanerne etterlot seg også den såkalte Røde moskeen, men i dag er det bare minareten som står igjen. Det er mange utsiktspunkter fra borgen og man har fantastisk utsikt over hele området derfra.

Utsikt fra festningen med Den hellige Treenighetskirken

Rett under borgen og i skråningen oppover ligger bydelen Mangalem som er det egentlig sentrum i Berat. Her finner man de fleste hotellene og restaurantene, men også en rekke historiske bygninger, inkludert flere moskeer. Albania er ganske tolerant til å være dominert av islam og i sentrum ligger en moske og en kirke nesten side ved side. Parallellt med hovedgaten går det en gangpromenade med mange uterestauranter og flott utsikt opp mot borgen. Det etnografiske museet ligger i en fin gammel villa og inneholder forskjellige artifakter fra albansk kultur.  I tillegg finnes en del andre små museer rundt i byen.

Gangpromenade i Berat

På andre siden av elven fra Mangalem ligger bydelen Gorica. Det går et par broer over elven, blant annet en relativt ny gangbro som er opplyst i forskjellige farger om kvelden og en gammel steinbro (nylig oppusset). Gorica skal være en kristen bydel, men ser omtrent lik ut med Mangalem. Herfra er det flott utsikt over til Mangalem og borgen, samtidig som det finnes et par kirker som er verd å besøke.

Kirker og moskeer ligger side om side i Berat

Berat kan besøkes hele året, men på sommren kan det blir svært varmt. Sent på høsten er en veldig bra tid å reise til Berat. Da får man byen nesten for seg selv. Turismen i Albania er relativt begrenset foreløpig så selv om Berat er landets fremste turistby er den ikke overdrevent påvirket av turisme. Livet går sin vante gang og sentrum er preget av mange menn som står og henger på gaten, uten at det er helt klart hva de holder på med eller hvorfor de er der. Kvinner er forbausende lite synlige i bybildet.

Berat er ikke så veldig påvirket av turisme ennå.

Berat har et stort utvalg av hoteller til svært behagelige priser. Normalt trenger man ikke betale mer enn 20-30 euro for et hotellrom av meget bra standard. For å komme til Berat er det mest naturlig å fly til hovedstaden Tirana og ta buss eller minibuss videre derfra. Reisen tar rundt tre timer, så i teorien er det mulig å besøke Berat på en dagstur fra Tirana, men det blir en lang dag og anbefales egentlig ikke. Flyforbindelsene til Albania fra Norge er relativt dårlige. Det går selvsagt ingen direktefly og reiseruten inneholder gjerne lang ventetid på en eller annen flyplass i Europa.  Søk på Skyscanner,  Finn,  Kayak  eller  Momondo etter billige flybilletter.

The post Berat, Albania appeared first on Reisemagazinet.

Prisen på flybilletter er svært dynamisk og kan variere mye fra dag til dag. Flyselskapene kjører ofte forskjellige tilbudskampanjer og endrer dessuten prisene sine avhengig av hvordan billettsalget går. Dermed er det ikke alltid lett å vite hvordan man finner de beste tilbudene, når man bør bestille og ved hvilket tidspunkt det lønner seg å reise. Noe fasitsvar på disse spørsmålene finner heller ikke, men her er noen tips som forhåpentligvis kan være til hjelp.

Legg reisen dit hvor det finnes billige flybilletter

Det aller viktigste tiltaket for å fly billig er å velge reisemålet sitt avhengig av hvor det er billig å fly i den aktuelle perioden. Med alle destinasjonene som er tilgjengelige med fly fra Norge, vil det nesten alltid eksistere minst ett reisemål hvor flybillettene er rimelige. Google Flights er veldig bra for å få skaffe seg en oversikt over flypriser til mange forskjellige steder.

Dette rådet kan virke trivielt og åpenbart men det er allikevel ikke så vanlig å planlegge feriereiser på den måten. Mange har dessuten spesielle interesser som gjør at kun enkelte utvalgte reisemål er aktuelle. Hvis man utelukkende ønsker seg til Kanariøyene hjelper det lite at det finnes billige flybilletter til Warszawa. Men dersom man er litt fleksibel er det altså mulig å oppnå veldig gode tilbud med denne metoden. De fleste steder hvor det går fly er som regel verd å besøke og her på Reisemagazinet finnes det reisetips fra mange forskjellige destinasjoner hvis man ønsker inspirasjon.

Reis dit “ingen andre” reiser

Neste tips er nøye relatert til det første tipset. Enkelte reisemål kan til tider være mindre populære blant turister, for eksempel på grunn av negativ omtale på nyhetene. Krig i østlige Ukraina?  Dette berører ikke vestlige Ukraina med blant annet Kiev og Lviv, men mange innbiller seg allikevel at hele landet er en krigssone med påfølgende fallende turisme. Militærkupp i Thailand?  Dette har heller ingen betydning for vanlig turister.

I slike perioder senker flyselskapene ofte prisene sine for å lokke folk til å reise og man kan få veldig gode tilbud. (Det kan imidlertid også få motsatt effekt ved at flyselskapene reduserer antall flyvninger og den lave kapasiteten fører til økte priser). En ekstra bonus for turister er dessuten ofte billigere hoteller og fallende valutakurs i det aktuelle landet. (For at det ikke skal være noen tvil: Man skal selvfølgelig ikke reise til farlige steder, bare til steder som av mange oppfattes som farlige, men som egentlig er helt trygge).

Vær fleksibel med reisedatoene og avgangstidene

Dette tipset bør være velkjent for de fleste, men jeg nevner det for ordens skyld. Naturlig nok er det dyrest å fly når mange andre også vil reise, mens det er billigere på mindre attraktive tidspunkter. Hvis man er litt fleksibel med reisedatoene sine kan man utnytte dette. I stedet for en helgetur fredag til søndag vil det normalt være billigere å reise tirsdag til torsdag. Men ferie midt i uken er jo overhodet ikke praktisk for de fleste vanlige folk (hvilket jo selvsagt også er grunnen til at det er billigere å reise midt i uken). I forbindelse med en langhelg kan det imidlertid være billigere å reise tidlig på lørdag enn sent på fredag, men en eventuell besparelse i kroner må selvsagt veies opp mot ulemper som ubekvemme avgangstider og eventuelt mindre tid på feriestedet. For lengre turer er slike ting ofte mindre viktige og da kan det være en del penger å spare ved å reise på mindre populære tidspunkter.

Bestill flyreisen som to separate billetter

Flybilletter er ofte billigere fra store knutepunkter som London, Frankfurt eller Amsterdam enn fra Norge. Av og til blir prisforskjellen så stor at det faktisk kan lønne seg å bestille reisen som to separate billetter, for eksempel et billigfly som Ryanair tur/retur London og så vanlig tur/retur billett fra London til den aktuelle destinasjonen. Det er langt fra alltid at det er noe å spare på dette og man bør legge inn veldig god tid (gjerne ett døgn) mellom flyavgangene for å unngå problemer dersom det første flyet er forsinket. Hvis man mister det andre flyet har man nemlig ikke krav på noenting som helst, i motsetning til hvis man har bestilt en gjennomgående billett. Dette trikset fungerer typisk best på interkontinentale reiser og for reisende som har god tid.

Bestill reise til et vilkårlig sted med stopp i det stedet du egentlig skal til

Av og til oppstår den absurde situasjonen at flyreisen fra A til B er veldig dyr, mens flyreisen fra A til C med flybytte i B kan være betydelig billigere. Hvordan det kan være slik, må man nesten spørre flyselskapene om. Uansett, dette kan utnyttes ved å bestille billett til C, men forlate flyplassen under stoppet i B. Merk at denne metoden fungerer bare for passasjerer med enveisbilletter. Flyselskapene har nemlig for vane å kansellere hele returbilletten fra C til A hvis man ikke reiser fra B til C.  Sjekke inn bagasje kan man heller ikke gjøre, for den ender opp i C.

Bruk spesialiserte søkemotorer for flybilletter

For all del, ikke gå inn på flyselskapenes hjemmesider for å undersøke priser. Bruk heller en av de spesialiserte søkemotorene for flybilletter som søker hos alle flyselskap og reisebyråer. Det finnes mange slike, blant annet Momondo, Skyscanner, Finn, Kayak og Google Flights. Disse finner stort sett de samme prisene, så det er langt på vei en smakssak hvilken man bruker. Google Flights gir god oversikt over hvilke destinasjoner som er billige på gitte datoer, mens Kayak er best for sammensatte reiser med flere stopp underveis. Jeg pleier å bruke Momondo for vanlige tur-retur reiser da denne er svært oversiktlig og gjør det lett å sjekke forskjellige reisedatoer.

Ikke bestill altfor lenge i forveien

Å bestille tett opp til avreisedagen vil typisk være ganske dyrt. Men å bestille ett år i forveien vil heller neppe gi de beste tilbudene. Når flyselskapene legger ut billettene sine for salg tester de nemlig markedet først med relativt høye priser for å undersøke hvordan salget går. Hvis det går dårlig justerer de prisene nedover for å gjøre avgangen mer attraktiv og sikre seg at flyet blir relativt fullt. Nøyaktig hvor lenge man skal vente med å bestille er ingen eksakt vitenskap.

Momondo har laget statistikk basert på sine egne data som viser at 53 dager i forveien er det gunstigste tidspunktet å bestille (se grafikk nedenfor). Jeg ville imidlertid ikke tatt dette altfor bokstavelig for her er det sikkert stort standardavvik og variasjon avhengig av destinasjon. Man bør ikke vente for lenge med å bestille heller, særlig dersom man ikke har en back-up plan med andre aktuelle reisemål. Dersom man finner en billettpris som man oppfatter som akseptabel er det bedre å slå til enn å vente på at prisen kanskje skal falle og dermed risikere at den stiger og plutselig blir ferieturen veldig dyr.

The post Tips for å finne billige flybilletter appeared first on Reisemagazinet.

Reisemagazinet har fortsatt den positive utvikling i antall lesere det siste året. Lesertallet har økt med rundt 40% og totalt har det blitt lest over 63 000 artikler i løpet av 2014. I anledning det nye året, kan det være interessant med et tilbakeblikk på fjorårets mest populære artikler. Tallene gir en indikasjon på hvilke reisemål folk er mest interessert i, men flere andre faktorer avgjør hvor mange som leser en artikkel. Rundt 75% av leserne kommer etter å ha søkt på noe konkret i en søkemotor (først og fremst Google), så antall visninger sier også noe om hvor synlig artikkelen er i Google for de relevante søkefrasene.

Det har vært besøkende inne fra 116 forskjellige land i 2014. Mest populært er naturlig nok Norge (ca. 81% av besøkene). Deretter følger Spania, Vietnam, Portugal og Sverige som de største konsumentene av Reisemagazinet. Ca. 52% av leserne bruker datamaskin, 28% nettbrett og 20% mobil. Med det nye mobilvennlige designet håper jeg å øke leserandelen på mobil i 2015. Interessant nok bruker 77% av nettbrett/mobil brukerne iOS (altså Apple-produkter), mens bare 22% har Android. Det er imidlertid solgt langt flere Android enn Apple produkter, så hvorfor surfer ikke Android-brukerne mer?

Uansett, her er Topp 10 listen for 2014 sammen med mine kommentarer.

10. Reisetips for Spania (1161 visninger)

Spania er et populært ferieland og som forventet ble det dermed relativt stor interesse for denne artikkelen som var ny i 2014.

9. Brugge, Belgia (1162 visninger)

Brugge er Belgias bevarte middelalderby (dog i sterk konkurranse med Gent) og største turistattraksjon. Artikkelen ble publisert i april så at den allikevel kommer med på listen tyder på at også nordmenn har stor interesse for Brugge.

8.  Alhambra, Granada, Spania (1324 visninger)

Akkurat som i fjor kaprer Alhambra en plass på listen. Den gamle maurerborgen er en av Spanias største attraksjoner og gir en viktig påminnelse om at Spania ikke alltid har vært kristent. Alhambra kan relativt enkelt besøkes på en dagstur fra Solkysten, noe som nok forklarer en del av interessen.

7. Reisetips for Thailand (1519 visninger)

Heller ingen overraskelse at denne artikkelen er på listen, dog den er mindre lest enn i fjor. Militærkupp i Thailand har muligens lagt en liten demper på interessen, men hovedsaklig skyldes det nok dårligere plassering i Google.

6. D-dagsstrendene i Normandie (1793 visninger)

Denne artikkelen hadde jeg ikke forventet skulle bli mye lest, men allikevel er den inne på Topp 10 listen hvert eneste år! Interessen for krigshistorie er tydeligvis mye større enn jeg trodde, samtidig som det nesten ikke finnes reiseartikler på norsk om dette temaet. Normandie er fullt av krigsminner fra andre verdenskrig, særlig relatert til de alliertes landgang på D-dagen. Folk med interesse for krigshistorie kan lett tilbringe mange dager der med å besøke museer og monumenter.

5. Hoi An, Vietnam (2069 visninger)

Enda en ny artikkel som har slått an. Litt overraskende at Hoi An er mye mer populær enn for eksempel artiklene om Hue og Hanoi, men igjen skyldes det nok en veldig god plassering i Google. Uansett, den gamle handelsbyen Hoi An er kanskje Vietnams triveligste by og med flotte strender og fortidsminner i nærheten har den noe å tilby for alle.

4. Reisetips for Kina (2183 visninger)

Denne artikkelen er i toppen hvert eneste år, noe som ikke er så rart. Kina er et spennende land, fullt av alle slags severdigheter og attraksjoner, men samtidig ikke verdens enkleste land å oppholde seg i. Kina er ikke spesielt tilrettelagt for vestlige turister og nesten ingen kan snakke forståelig engelsk. Populariteten til artikkelserien tyder allikevel på at mange er interessert i informasjon for å kunne reise rundt i landet.

3. Sintra, Portugal (2377 visninger)

Nok en gammel traver som alltid er med i toppen. Fullt forståelig at mange er interessert i Sintra, som bør være obligatorisk hvis man er i Portugal. Den lille byen, rett utenfor Lisboa, har enormt mange severdigheter og attraksjoner, blant annet Maurerborgen, Nasjonalpalasset, det Disneyaktige Penapalasset eller den merkverdige hagen Quinta da Regaleira med “hemmelige” underjordiske ganger.

2. Ronda, Spania (4171 visninger)

Fjorårets vinner er selvsagt i toppen i år også. Den “hvite landsbyen” Ronda er særlig kjent for sin dramatisk beliggenhet på et platå som deles i to av en dyp kløft. Den høye broen Puente Nuevo forbinder de to bydelene og er et imponerende syn. Ronda er lett å besøke på en dagstur fra Solkysten, hvor mange nordmenn ferierer, noe som sikkert delvis forklarer hvorfor artikkelen er så mye lest.

1. Reisetips for Vietnam (6263 visninger)

Dette er årets suverent mest populære artikkel så det er åpenbart mange som planlegger å reise til Vietnam. Samtidig hjelper det veldig på lesertallene at artikkelen har en meget god plassering i Google.

Jeg ønsker alle lesere et godt nyttår!  Følg med i 2015 hvor det kommer mye nytt og spennende stoff.

The post Mest populære artikler i 2014 appeared first on Reisemagazinet.

Beijing er Kinas hovedstad og landets nest største by etter Shanghai. Strengt tatt er det ingen vakker by, men mange av Kinas største attraksjoner befinner seg enten i Beijing eller rett i nærheten, så det er gode grunner til at byen tiltrekker seg mange turister.

Den himmelske freds plass (verdens sentrum) med Mao-mausoleet i bakgrunnen (foto av Hua Lin / Flickr)

Beijing betyr “Nord hovedstad” og er stedet hvor Kinas makt er samlet. Byen har en veldig lang historie og har fungert som hovedstad for forskjellige riker i store deler av sin eksistens. Med sine rundt 21 millioner innbyggere er dagens Beijing en gigantisk by, men den er i all hovedsak veldig regelmessig bygget opp som et kvadratisk rutenett med lange kvartaler og brede gater. Mye av Beijing består av relativt lave bygninger uten særlig karakter, kombinert med tusenvis av boligblokker av relativt ny dato. Til tross for det nokså kjedelige utseendet finnes det enormt mye å se og gjøre i Beijing. Byen har blant annet godt over hundre museer og gallerier, et utall parker og historiske bygninger.

Alltid folksomt i Beijing

I sentrum av Beijing (og verden i følge kineserne) ligger Den himmelske freds plass som er et bra sted å starte utforskningen av byen. Selve plassen er et av verdens største torg men er ellers fullstendig uinteressant, hvis man da ikke finner spenning i en stor flat slette. Men rundt plassen finnes både Den forbudte by, Kinas nasjonalmuseum, Folkets store hall (nasjonalforsamlingen) og Maos mausoleum.

Inne i Den forbudte by

Den mest populære turistattraksjonen i selve Beijing er Den forbudte by (Palassmuseet), et stort palassanlegg fra 1400-tallet. Her bodde keiserne fra 1422 og frem til revolusjonen i 1911 (den siste keiseren faktisk enda litt lenger), fullstendig isolert fra vanlige folk (derav navnet). Nå kommer hvem som helst inn og normalt vil hele området være et enormt folkekaos med hundrevis av støyende kinesiske turistgrupper. Inngangsbilletten koster bare 40 kroner, noe som er svært billig til å være en attraksjon i Kina. Den forbudte by er kjempestor og det vil ta flere timer å gå fra den sydlige inngangen gjennom alle palassene og hagene til utgangen på nordsiden. Det kan være lurt å benytte en god guidebok under besøket for ellers vil det meste av innholdet se nokså likt ut. Fra utgangen bør man fortsette videre inn i Jingshan-parken på andre siden av veien. Fra en liten bakketopp der har man i teorien flott utsikt over Den forbudte by, men i praksis er Beijing ofte så “tåkete” (forurenset) at sikten er begrenset.

Utsikt over Den forbudte by fra Jingshan-parken på en usedvanlig klar dag (Foto av Hua Lin / Flickr)

På den østlige siden av Den himmelske freds plass ligger Kinas flunkende nye og gigantiske nasjonalmuseum. Inngangsbilletten koster bare 10 kroner og museet gir mye informasjon om Kinas eldre kultur og historie med mange utstilte objekter (dessverre for Kina ble de største kulturskattene fraktet til Taiwan da nasjonalistene flyktet etter å ha tapt borgerkrigen). Det er imidlertid verd å merke seg at Kinas nyere historie med galskapen under Mao nesten ikke nevnes i det hele tatt. Maos mausoleum ligger forøvrig midt på Den himmelske freds plass og folk med sans for døde massemordere har muligheten til å gå innom og beskue Maos legeme. Mausoleet praktiserer imidlertid et nokså strengt sikkerhetsregime, blant annet med fotografering forbudt, og åpningstider som det er vanskelig å se noe system i. Dagens kinesiske regjering holder forøvrig til i Zhongnanhai, et bygningskompleks i et stort parkanlegg, rett vest for den forbudte by. Her kan turister bare glemme å komme inn.

Forbi den himmelske freds plass går den brede avenyen Chang An Jie (Lange fredsgaten). Følger man den østover ender man snart opp i Wangfujing, Beijings mest moderne shoppingområde. Mange vil huske videoen av en mann som alene blokkerer veien for en kolonne stridsvogner under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. Dette skjedde nettopp på Chang An Jie, mellom den himmelske freds plass og Wangfujing. Historien er dessverre ikke så god som den vanligvis fremstilles i media, for mannen stopper stridsvognene fra å kjøre vekk fra demonstrantene og ikke mot dem!

Mest ruiner i Det gamle sommerpalasset

Wangfujing er det mest moderne shoppingområdet i Beijing og deler av hovedgaten er gjort om til gågate. Her finnes det både svært luksuriøse kjøpesentere og mer vanlige butikker. Dette er ikke Beijings billigste sted å handle men utvalget er bra og faste priser gjør at man slipper å drive lange og kjedelige forhandlinger om prisene. Spisesteder er det heller ingen mangel på. Alle kjøpesenterne har sin egen “food court” og i tillegg finnes det mange normale restauranter.

Inne i Sommerpalasset

Litt nordvest for sentrum ligger Sommerpalasset, som egentlig er et gigantisk område med stor en innsjø, forskjellige parker, templer og palasser. Det er bygget i flere omganger med start i 1750 og ideen var å ha et behagelig område hvor keiseren og familien hans kunne slappe av og ta i mot gjester. Britene og franskmennene plyndret og ødela palasset i 1860 som straff for at keiseren ikke ville inngå en handelsavtale, men kineserne har satt det i stand igjen. Enda verre gikk det utover Det gamle sommerpalasset som ligger rett i nærheten og faktisk er mye større. I dag ligger stort sett alt av bygninger i ruiner, men den store parken er uansett trivelig å gå rundt i. Britene vurderte forøvrig også å ødelegge Den forbudte by, men lot nåde gå for rett.

Himmeltempelet (foto av Ronnie Macdonald / Flickr)

I følge gammel kinesisk tro var keiseren himmelens stedfortreder på jorden. Derfor var det viktig for ham å unngå katastrofale hendelser som naturkatastrofer og dårlig innhøsting. Hvis mye gikk galt kunne keiseren miste legitimitet og noen kunne finne på å erstatte ham (dette skjedde innimellom og det ble da et nytt keiserdynasti). For å ha kontroll på innhøstingen ble det laget et stort tempelanlegg kalt Himmeltempelet hvor keiseren kom to ganger i året for å be om god avling. Dette var en omstendelig seremoni hvor det var viktig at keiseren ikke tabbet seg ut for ellers kunne det få fatale følger. I dag er Himmeltempelet og den omsluttende parken en stor attraksjon i Beijing. Mange kinesere kommer til parken for å drive tai chi, trening, spille brettspill eller snakke sammen. Inngang til parken er gratis men man må betale for å besøke selve Himmeltempelet.

Den kinesiske mur

Den kinesiske mur går gjennom store deler av Kina og er utvilsomt landets aller største attraksjon. Mange av de best bevarte delene ligger rett utenfor Beijing og er lette å besøke på dagstur. Det mest populære stedet er Badaling og ofte (vel, nesten alltid) kan det bli veldig tett med kinesiske turister der. Mange vil finne det langt mer givende å besøke muren ved Simatai, Jinshanling eller Mutianyu. Hvis man ønsker å gå tur på muren, så er strekningen mellom Simatai og Jinshanling en flott spasertur på 3-4 timer. Se Reisemagazinets artikkel om Den kinesiske mur for mer detaljert informasjon.

Utenfor katedralen i Wangfujing

Til tross for ødeleggelsene under Mao finnes det fremdeles en rekke religiøse bygninger i Beijing. Det fineste tempelet er Yonghe-tempelet (Lamatempelet) for tibetansk buddhisme. Det inneholder blant annet en 26 meter høy Buddhastatue som er skåret ut av et eneste tre. Ikke regn med så veldig mye ro og fred for tempelet er et populært turistmål for kinesiske turister. I Wangfujing ligger en gammel katolsk kirke med et interessant folkeliv utenfor. På morgenen kan man se kinesere drive med tai chi mens på varme kvelder pleier det å spilles musikk og være fullt av folk som danser.

Fugleredet – Kinas nasjonalstadion

Som kjent ble Sommer-OL i 2008 arrangert i Beijing og for anledningen ble det bygget en rekke nye stadioner og sportsanlegg. De fleste av disse ligger i Den olympiske parken litt nord for sentrum og er lett tilgjengelige med t-banen. De viktigste anleggende er utvilsomt Kinas nasjonalstadion (Fugleredet) og Vannkuben (svømmehallen). Med sin spesielle arkitektur ser de ganske imponerende ut fra utsiden og man kan også betale for å komme inn og oppleve dem innenfra. Den beste tiden å besøke stedet er nok på kvelden når begge anleggene er opplyst i mange forskjellige farger. På samme område ligger forøvrig Beijing Science Museum, et teknisk museum som er svært interessant og har masse informasjon på engelsk. Fortsetter man videre nordover kommer man til Olympic Forest Park, nok et kjempestort parkanlegg. I helgene er det faktisk mange kinesere som slår opp telt og overnatter der.

Tower Bridge i Beijing World Park

For å prøve en attraksjon som svært få utenlandske turister besøker, er den ganske sære Beijing World Park, nokså langt sør i byen, et godt alternativ. Her har kineserne bygget opp miniatyrversjoner av hundresvis av kjente bygninger og steder fra hele verden, blant annet Eiffeltårnet, Tower Bridge, Frihetsgudinnen, Angkor Wat, pyramidene og Det hvite hus. Parken er kanskje først og fremst interessant fordi den gir et innblikk i hvordan kineserne ser på verden. Noen av utstillingene er ganske bra laget, mens andre åpenbart er hastverksarbeid med grove feil i beskrivelsen av hva de forestiller.

Beijing er ikke en by hvor det er trivelig å spasere tilfeldig rundt. Byen er enormt stor i utstrekning, gatene er stort sett uendelig lange, helt rette og med lave generiske bygninger overalt. I tillegg er det mye trafikkstøy kombinert med store mengder kinesere som hyler og skriker. Hvis man liker å spasere så anbefaler jeg å vente til etter mørkets frembrudd. På kvelden er det er færre folk og mindre trafikk, samtidig som alt ser mye triveligere ut med de mange neonlysene.

En av Beijings hutonger

For spaserturer på dagtid kan det være en ide å utforske Beijings hutonger, tradisjonelle boligområder, som det nå ikke er så mange igjen av. Disse karakteriseres av trange smug og indre gårdsrom omsluttet av hus på hver side. Noen av de gjenværende hutongene er betydelig gentrifisert, men er allikevel artige å spasere rundt i. Et annet alternativ er å besøke en av Beijings mange parker, som regel kjempestore og fine å gå rundt i. Bare sjekk kartet over Beijing og finn en vilkårlig park. For litt mer «villmarksfølelse» (relativt sett) kan man kan reise til Xiangshan (Fragrant Hills), litt vest for Sommerpalasset, eller Baiwangshan Forest Park, litt nord for Sommerpalasset. Begge steder er det faktisk er mulig å gå en slags «fjelltur» uten å treffe på så mange kinesere.

Baiwangshan ligger faktisk ikke langt fra sentrum av Beijing

Shoppingmuligheter er det ingen mangel på i Beijing. Det fremste handleområdet er Wangfujing men det finnes hundrevis av store kjøpesentere spredd utover hele byen. Utvalget er bra men de store kjøpesenterne legger hovedvekten på luksusprodukter og er ofte ikke spesielt billige i det hele tatt. Langt rimeligere er det normalt på steder som Silkemarkedet og Perlemarkedet, men ulempen er at man må forhandle om prisene med overivrige selgere. (Se Reisemagazinets artikkel om shopping i Kina for mer detaljert informasjon)

Wangfujing er Beijings største shoppingområde (foto av David Stanley / Flickr)

Beijing er full av restauranter og det bør ikke være noe problem å finne seg mat. (For generelle tips, se Reisemagazinets artikkel om Mat i Kina). Gatebodene i sidegatene til Wangfujing bør man imidlertid holde seg langt unna. Maten her er ofte ekstremt overpriset og det er mye lureri med ting som er betydelig dyrere enn man ble forespeilet. Et sted man garantert får seg mat er Guijie, en veldig lang gate som er opplyst av røde lanterner på kvelden. Her finnes det hundrevis av restauranter som er åpne hele døgnet. Kjøpesentere har dessuten alltid en stor food court hvor man enkelt kan velge mellom forskjellige retter.

Lett å få seg mat i Beijings lanterneopplyste Guijie

Beijing er en veldig trygg by og man kan stort sett bevege seg hvor som helst når som helst på døgnet. En ting man imidlertid bør passe seg for er en del svindlere som opererer i turistområdene. Spesialiteten er den beryktede “China Tea scam” hvor man blir kontaktet av unge jenter som snakker godt engelsk og ønsker å bli bedre kjent. Etter å ha gått rundt i byen en stund ender man som regel opp på et kinesisk tehus hvor regningen kan bli på flere tusen kroner. Se Reisemagazinets artikkel om dette fenomenet for en grundigere gjennomgang av hvordan disse gjengene opererer.

Mye god mat i Beijing og Kina generelt

Det er ekstremt lett å komme seg rundt i Beijing. T-banen har for øyeblikket 18 linjer og vokser med nye linjer og utvidelser av de gamle hvert år. Den dekker nå det meste av byen og omtrent alt som er av interesse for turister. Billettene koster fra 3 kroner og oppover (med gratis overgang mellom linjene) og de lave prisene bidrar nok til at det nesten alltid er trangt om plassen. Det finnes også hundrevis av overfylte busser, men for reiser inne i byen har ikke turister noe behov for dem (kineserne bruker dem fordi de er marginalt billigere enn t-banen).

Ofte trangt på t-banen i Beijing (foto av li yong / Flickr)

Til tross for det gode kollektivtilbudet er det svært mye biltrafikk i Beijing og man kan undre seg over hvordan trafikkbildet ville ha vært uten t-banen. Taxier finnes det overalt og disse er billige og behagelige. Man skal reise ganske langt før turen koster mer enn 30-40 kroner. Dersom man stopper en taxi som kommer kjørende er det nesten aldri noen problemer med lureri, sjåfører som ikke vil bruke taksameteret eller lignende. Et potensielt problem er imidlertid å forklare sjåføren hvor man har tenkt seg. Vedkommende snakker garantert ikke engelsk eller forstår hvordan man leser et kart, så sørg for å ha destinasjonen skrevet ned på kinesisk.

En av hundrevis av parker i Beijing

Beijing kan besøkes hele året, men mai, september og oktober er den beste tiden med stort sett fint vær og behagelige temperaturer. I januar og februar kan det bli svært kaldt (vil imidlertid være færre turister) og forurensningen kan “låse seg” over Beijing og gi enda dårligere luft enn vanlig. Juli og august er ekstremt varme med temperaturer oppe i 40 grader og vel så det.  Fra slutten av oktober begynner det å bli kjøligere.

Beijng har enormt mange hoteller og det vil aldri være noe problem å finne et sted å bo. For generelle tips, se Reisemagazinets artikkel om overnatting i Kina. Siden det er utrolig lett og billig å reise rundt i Beijing, så spiller beliggenheten til hotellet ikke veldig stor rolle. I nærheten av Wangfujing ligger mange hoteller og da er man rett i sentrum, men er man innenfor 2. ringvei og i nærheten av en t-bane så har man lett tilgang til alt man trenger. Sjekk hotellpriser på booking.com eller lignende nettsteder.

Beijing har gangbroer dekorert med formler fra fysikk og matematikk!

Det går ingen direktefly fra Norge til Beijing, men det er allikevel ganske lett å komme seg dit for en relativt billig penge. Man vil ofte kunne finne flybilletter fra Oslo til rundt 4000 kr tur/retur og innimellom enda billigere. Normalt bør det ikke være nødvendig å betale mer enn 5000 kr. Ofte er det Finnair og Aeroflot som er billigst og disse har også de korteste flytidene. Søk på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo etter billige flybilletter.

The post Beijing, Kina appeared first on Reisemagazinet.

Medellín ligger i provinsen Antioquia og er den neste største byen i Colombia. Etter lenge å ha vært beryktet for kokain og skyhøy kriminalitet har Medellín de siste 20 årene gjort enorme fremskritt og fremstår nå som den klart triveligste storbyen i Colombia. Byen regnes som en av verdens mest innovative innen byutvikling og er dessuten velsignet med et nærmest perfekt klima som gjør at den kalles for “byen med den evige vår”.

Utsikt over Medellin og Aburradalen

Medellín ligger i Aburradalen på rundt 1500 meters høyde og med elven av samme navn flytende gjennom. Byen ble grunnlagt av spanjolene i 1616 men det var først på 1900-tallet at den vokste og ble til en skikkelig storby. Sentrale Medellín ligger i dalbunnen og er relativt flat, men der hvor byen har ekspandert oppover i dalsidene, ofte takket være “uformelle bosetninger” (slum), kan det være ganske bratt. Dagens by har rundt 2.5 millioner innbyggere og kommer nesten opp i 4 millioner hvis hele storbyområdet regnes med.

Gondolbanene er blitt et symbol på Medellin

Ingen av Medellíns attraksjoner er strengt tatt i ypperste verdensklasse men det er likevel mye å fordrive tiden med, samtidig som byen altså er et trivelig sted å oppholde seg. Dersom valget står mellom å reise til Medellín eller hovedstaden Bogotá, vil de aller fleste få større glede av et opphold i Medellín, selv om det kanskje finnes flere historiske og kulturelle severdigheter i Bogotá. Begge byene er imidlertid verd å besøke.

Gudstjeneste i La Candelaria basilikaen

Det er naturlig å starte utforskingen av Medellin i sentrum (Metrostasjon: Parque Berrio). Berrioparken er et populært møtested for byens innbyggere og er som regel ganske full av folk. Ved ankomst legger man nok umiddelbart merke til en katedrallignende bygning dekorert i et mønster av svarte og hvite murstein. Dette er Kulturpalasset, en av Medellíns mest spesielle bygninger. Palasset inneholder stort sett diverse arkiver og egentlig lite av interesse for turister, men det er gratis inngang og flott utsikt fra takterrassen.

Kulturpalasset i Medellin

Bak Kulturpalasset ligger Plaza Botero, en åpen plass med permanente bronsestatuer laget av den lokale kunstneren Ferdinand Botero. Stedet er normalt ganske livlig med store mengder turister og lokale innbyggere som lar seg avbilde foran skulpturene. Ved Plaza Botero ligger også Medellíns viktigste museum: Antioquia-museet som stiller ut mer kunst, blant annet av nettopp Fernando Botero. Kunstverkene hans er såpass spesielle at selv folk med minimal kunstinteresse kan risikere å finne dem fascinerende. Fans av Botero bør dessuten få med seg Botero-museet i Bogotá.

Typisk statue av Fernando Botero

På den andre siden av Berrioparken ligger et annet av Medellins landemerker, den vakre Candelaria basilikaen, byens eldste kirke, ferdigstilt i 1776. Ikke så langt derfra finnes en gågate med diverse butikker, kjøpesentere og restauranter. Gaten ender ut i Bolivarparken, oppkalt etter frigjøringshelten Simon Bolivar (som så mange andre steder i Sør-Amerika).  Strengt tatt er ikke parken så altfor trivelig og en del tvilsomme individer ser ut til å samles der. I enden står imidlertid Catedral Metropolitano, den største kirken i Sør-Amerika og et av de største mursteinsbygg i verden.

Livlig gatemarked i sentrum av Medellin

Fra Plaza Botero kan man følge gågaten Carabobo i retning elven. Den første delen (inkludert sidegatene) er svært livlig med mange små butikker, enkle restauranter og gatemarkeder. På veien passerer man også den nydelige hvitmalte kirken Veracruz fra 1803 og Nasjonalpalasset, et kjøpesenter med over 400 butikker som holder til i det meget flotte gamle justispalasset. I enden av gågaten vil man oppdage en stor åpen plass hvor masse stolper er satt opp. Dette er Plaza de Cisneros, bedre kjent som “Lysparken” . De 300 stolpene er nemlig lamper som på kvelden lyses opp og gir en flott lyseffekt sammen med diverse “spotlights”. Lysparken er et av mange prosjekter i utviklingen av Medellín og har lykkes i å transformere et forfallent og utrygt område området til å bli en attraksjon. Ved Lysparken ligger også et nytt bibliotek og den gamle jernbanestasjonen (nå nedlagt, men med et lite museum inni).

Lysparken i Medellin. Enda finere etter mørkets frembrudd

Ikke noe sted er den vellykkede renovasjonen og oppgraderingen av Medellín mer fremtredende enn i området rundt Antioquia Universitetet (Metrostasjon: Universidad), litt nord for sentrum. Tidligere var stedet beryktet for kriminalitet og det var snakk om å stenge det lille som fantes av severdigheter. I dag kan man gå helt trygt rundt og området er særlig populært blant colombianske familier som strømmer til området i helgene. For turister finnes det nok attraksjoner til å kunne tilbringe flere dager her.

Botanisk hage

Et godt sted å begynne er den botaniske hagen (gratis inngang) med tusenvis av trær og planter, en liten innsjø, et sommerfuglhus og mye annet. Hagen er et trivelig sted å gå rundt selv om man har moderat interesse for planter. Rett ved siden ligger teknisk museum (Parque Explora) i en rød futuristisk utseeende bygning. Museet er godt tilrettelagt for barn og inneholder også en 3D-kino og et akvarium. Ved siden av museet ligger så Parque del Norte som er en fornøyelsespark, blant annet med berg- og dalbane og vannsklier. Og som om ikke det var nok, så har man også byparken Deseos (“Ønskeparken”) og Medellín Planetarium rett i nærheten (lett gjenkjennelig på sin romskipslignende bygning).

Planetarium i Medellin

Fra Universidad er det gangavstand til Cerro El Volador, et liten ås i dalbunnen, hvor man fra toppen har flott utsikt over Medellin. Litt sør for sentrum finnes et lignende lite fjell, Cerro Nutibara, med tilsvarende fin utsikt. Der har man også bygget en kopi av en tradisjonell lokal landsby, Pueblito Paisa, samt et utendørs teater og en liten skulpturpark.

Pueblito Paisa på Cerro Nutibara

Dersom man besøker Medellín i desember må man ikke under noen omstendighet må gå glipp av byens årlige “lysfestival”. Da dekoreres blant annet en lang strekning langs elven med millioner av julelys som danner forskjellige mønstre og bilder, først og fremst med julemotiv. Resultatet er rett og slett ganske så fantastisk og noen mer imponerende juleutstilling finnes neppe noe sted i verden. Utstillingen er åpenbart best på kvelden når lysene er slått på.

En svært liten del av julelysene i Medellin

Colombianerne er lei av å høre om det, men det er neppe noen tvil om at Pablo Escobar er Medellins mest kjente tidligere innbygger. Han var en narkobaron som drev med produksjon og eksport av kokain, særlig til USA. Takket være det skrullete forbudet mot kokain og amerikanernes meningsløse “krig mot narkotika” ble prisene på varene hans drevet i været og Escobar ble styrtrik. På det meste skal han ha vært god for rundt 200 milliarder norske kroner. En del av pengene brukte han til å bygge skoler, sykehus og hjelpe de fattige, noe som har gjort at han fremdeles er populær i visse lag av befolkningen i Medellín.

Mye forskjellig arkitektur i Medellin

Escobar bør krediteres for å ha produsert og distribuert et populært produkt, men han var langtifra noen helgen. Tvertimot var han en svært kynisk og brutal mann som drepte eller bestakk alle som stod i hans vei. Blant annet sprengte han et passasjerfly for å ta livet av en presidentkandidat (som viste seg å ikke være med flyet), med 110 døde som resultat. Til slutt ble han selv drept av politiet i 1993, en viktig symbolsk triumf for tilhengerne av “krigen mot narkotika”. I praksis fikk imidlertid drapet liten betydning for kokainhandelen siden andre karteller og narkobaroner stod klare til å ta Escobars plass. Flere selskaper gir guidede “Pablo Escobar”-turer i Medellín uten at disse kan sies å være altfor interessante. Den store luksusvillaen hans ligger halvveis til Bogotá og er utenfor rekkevidde for turene. Typisk besøker man bare dødsstedet hans, graven hans og en av hans bygninger som ble bombet av et rivaliserende kartell.

Medellins effektive metro

Det er lett å komme seg rundt i Medellín takket være et bra system for kollektivtransport. Byen har både buss, ekspressbuss, metro og gondolbane, hvor særlig de to sistnevnte er nyttige og dekker stort sett alle steder som turister har behov for å besøke. I tillegg finnes det tusenvis av rimelige taxier og med den brukervennlige appen Tappsi kan man enkelt bestille taxi uten å kunne et ord spansk.

Bratte bakker i slummen

Gondolbanene er enda et av byutviklingsprosjektene i Medellín og et svært vellykket sådan. To av linjene er ikke laget primært for sightseeing men som vanlig transport for beboere i de bratte slumområdene. Disse er dessuten integrert i metronettet slik at man kan bytte mellom metro og gondol uten å kjøpe ny billett. I tillegg finnes en mer turistorientert tredje gondolbane (krever separat billett) som går opp til Arví Park, langt inne på fjellet. Det er et flott naturområde hvor det finnes en del turstier, samt et lite marked nær stasjonen.

De dårligste boligene har ofte den beste utsikten

Mange turister benytter gondolbanene som en trygg måte å skaffe seg et inntrykk av forholdene i slumområdene. Gondolene svever rolig og stille rett over hustakene så man kommer ganske tett inn på livet under. Det er interessant å merke seg at kvaliteten på husene blir gradvis dårligere oppover i fjellsiden, helt til de bare er noen provisoriske rønner med blikktak. Mye er imidlertid blitt gjort for å forbedre livet til innbyggerne i disse områdene. Et spesielt prominent eksempel er bydelen Santo Domingo, endestasjonen for den ene gondolbanen. For bare ti år siden var den kjent som et av de farligste stedene i hele Sør-Amerika. Etter at man bygget en såkalt “bibliotekpark” har området fått seg et skikkelig løft. Det nye Spania-biblioteket har en veldig spesiell arkitektonisk stil og er faktisk blitt et av Medellins landemerker. Nå kan selv turister spasere relativt trygt rundt i Santo Domingo, i hvert fall så lenge man holder seg i nærheten av biblioteket.

Bibliotekparken og Spania-biblioteket i Santo Domingo, Medellin

På begynnelsen av 90-tallet var Medellín verdens farligste by med en drapsrate nærmere 300 ganger høyere enn Norge. Kriminaliteten har imidlertid falt betydelig, men allikevel er det fremdeles rundt 60 ganger større sjanse for å bli drept i Medellín enn i Norge. Dette høres kanskje ikke så beroligende ut, men det aller meste av kriminaliteten foregår i fattige slumstrøk og ikke på steder hvor turister har behov for å oppholde seg. Holder man seg unna de farlige stedene, skal det mye til at man får noen som helst problemer i Medellín. På dagtid er sentrum et livlig område med stort folkeliv og tilstedeværelse av politi, så det bør være relativt trygt. Etter mørkets frembrudd er det nok grunn til å være mer forsiktig. Turister flest bor i bydelen El Poblado som er kjent som det tryggeste stedet i Medellín og hvor man normalt kan gå rundt hele døgnet uten å bekymre seg for mye. Noen severdigheter finnes det riktignok ikke der, men restauranter og barer er det godt utvalg av.

El Poblado – byens tryggeste område

For en god introduksjon til Medellín bør man ta den gratis guidede gåturen i sentrum (daglig, men man må reservere plass på forhånd). Enda bedre oversikt over hele byen kan man få med en guidet sykkeltur. Med en god guidebok kan man deretter utforske stedene nærmere på egen hånd. En guidebok som ikke anbefales er forøvrig Lonely Planet for Colombia. Hele boken er usedvanlig svak til Lonely Planet å være, men særlig kapitlet om Medellín inneholder nesten ingen informasjon i det hele tatt.

Nasjonalpalasset, et stort kjøpesenter i Medellin

Med en beliggenhet nær ekvator og en høyde på rundt 1500 meter over havet, har Medellín et tilnærmet perfekt klima. Dagstemperaturen er nesten bestandig på 20-25 grader, verken for varmt eller kaldt, så de fleste boliger bruker normalt ikke ett øre på verken oppvarming eller nedkjøling. Medellin kan derfor besøkes når som helst på året. Det eneste som man bør ta hensyn til er at nedbørsmengden varierer litt, med mai og september som de våteste månedene og januar-februar som den tørreste tiden.

Gondolbanen i Medellin

Medellín har to flyplasser, den lille Olaya Herrera nesten midt i byen og den noe større José María Córdova et godt stykke unna. Det går ingen direktefly fra Europa til Medellín, så vanligvis må man reise via Bogotá. Flybillettene er uansett sjelden veldig billige, så hvis man finner noe til under 7000 kroner bør man være godt fornøyd. Søk på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo etter billige flybilletter. Greie hotellrom i Medellín får man fra rundt 200 kroner og oppover. Sjekk hotellpriser på booking.com eller lignende nettsteder. Et godt alternativ til hotell (særlig hvis man er flere personer) er å leie en leilighet med AirBnb eller lignende tjenester.

The post Medellin, Colombia appeared first on Reisemagazinet.

Med sine enorme folkemasser og økende urbanisering er Kina mest kjent for sine travle og gigantiske storbyer. Ute på landsbygda er imidlertid tempoet et helt annet og her finnes en rekke koselige landsbyer som er verd å besøke. Mange av de flotteste landsbyene ligger i den tidligere Huizhou-regionen, i dag en del av provinsene Anhui og Jiangxi. Den vakre naturen med grønne rismarker, skog og store fjellområder (blant annet både Huangshan og Sanqingshan) og de idylliske landsbyene gjør området til et svært trivelig sted å oppholde seg.

Utsikt over Xiao Likeng

Den største konsentrasjonen av små bildeskjønne landsbyer ligger utenfor den mellomstore byen Wuyuan i Jiangxi-provinsen, et område som tradisjonelt har blitt regnet for litt “tilbakestående” med lavere økonomisk vekst enn resten av Kina. I de senere årene har disse landsbyene blitt populære turistmål for kinesere men foreløpig er det ikke mange utenlandske turister som finner veien dit. De få som kommer blir imidlertid gjerne værende i flere dager for å utforske stedet. Alle landsbyene i området er verd å besøke men den aller triveligste er utvilsomt Xiao Likeng, som er et naturlig sted å bruke som base.

Mange små broer i Xiao Likeng

Xiao Likeng betyr Lille Likeng og det finnes naturlig nok også en Da Likeng (Store Likeng) i nærheten. Det er ingen spennende historie knyttet til Xiao Likeng (i hvert fall ikke som jeg har kunne bringe på det rene). De fleste innbyggerne har levd av jordbruk i lang tid, noe de til en viss grad fremdeles gjør, selv om turisme har tatt over som en viktig næringsvei. Men, dette er da også noe av sjarmen med Xiao Likeng. Motivet for å oppsøke landsbyen er gjerne å oppleve litt av “det gamle Kina” og slippe unna det hektiske tempoet i storbyene, noe Xiao Likeng gir rikelig anledning til. Her finnes trange gater, små broer, bygninger med røde kinesiske lanterner, små butikker, kvinner som vasker tøy i elven, bønder som jobber med vannbøffel på rismarkene, barn som leker i gatene og lignende ting som forbindes med Kina men som egentlig er ganske fremmed for dagens urbane kinesere. De godt bevarte husene i den arkitektoniske “Huizhou”-stilen, karakterisert av sine høye hvite vegger og svarte takstein, er dessuten med på å forsterke følelsen av å være reist tilbake i tid.

Tradisjonelt landbruk med vannbøffel utenfor Xiao Likeng

Xiao Likeng er nokså liten og består først og fremst av en gangvei langs en elv, samt enkelte smågater og trange smug vinkelrett på denne. I utkanten av byen ligger en liten ås hvor man har strålende utsikt over alt sammen. Byen er omgitt av rismarker og grønne skogkledde åser, samt en nybygget gigantisk viadukt for lyntoget mellom Shanghai og Changsha, som strengt tatt ikke ser ut til å passe helt inn. Av spesielle bygninger i Xiao Likeng har man huset til en gammel rik forretningsmann, en paviljong, et utendørs teater og et par templer. Men disse er neppe noe man kommer langveisfra for å se. Det er den generelle atmosfæren og helhetsinntrykket som er hovedattraksjonen i Xiao Likeng.

Gate i Xiao Likeng

Innbyggerne har skjønt at det er mye å tjene på suvenirsalg og mange utnytter dette ved å selge ting fra boder utenfor huset sitt. Ofte er det faktisk lokalt produserte ting som tilbys og ikke masseproduserte artikler fra en fabrikk et annet sted i Kina. På dagtid vil det dessuten ofte være enkelte støyende kinesiske turgrupper med en guide som skriker i en megafon i byen, men på ettermiddagen (etter rundt 1600) forsvinner disse og alt blir rolig og fredelig. Når de røde lanternene lyser opp byen etter solnedgang er Xiao Likeng på sitt aller triveligste. I Xiao Likeng går folk tidlig til ro og etter 2200 er byen helt død. En fin ting å gjøre er å spasere litt rundt i gatene på den tiden. Ute ved rismarkene kan man stå helt alene og høre lydene fra naturen.

Viadukten til det nye lyntoget passer ikke helt inn…

Turister må faktisk kjøpe billett for å komme inn i Xiao Likeng og de andre landsbyene i området. Ikke nok med det, men i tillegg tas det fingeravtrykk slik at billetten ikke kan overdras til andre!  Relativt dyrt er det også. Man kan velge mellom enkeltbillett for kun en landsby (ca. 40 kroner) eller 5-dagers billett (ca. 200 kr) som gjelder for alle stedene. Sistnevnte er helt klart best, hvis man da ikke kun er på en kort gjennomreise. Ikke bli skremt av dette – det dreier seg faktisk om ekte landsbyer og ikke kunstige fornøyelsesparker.

Suvenirer å få kjøpt overalt

Som nevnt finnes det en rekke andre vakre landsbyer i samme området og disse kan lett besøkes med utgangspunkt i Xiao Likeng. Populære steder for turister er Xiaoqi, Sixi, Yancun, Qingyuan, Qinghua og Da Likeng, alle innenfor en radius på 40-50 kilometer. Det er mulig å reise rundt med kollektivtransport, selv om rutetidene ikke er optimalisert for turister. Ofte må man innom Wuyuan og bytte buss der, istedenfor for å ta den mest direkte ruten. Mye enklere er det å komme seg rundt med taxi.  Disse har ikke taksameter så man må forhandle om prisen på forhånd. Typisk koster det 30-50 kr mellom to landsbyer og 2-300 kr for en heldagstur til flere landsbyer. Det finnes busser og taxier langs hovedveien rett utenfor Xiao Likeng.

På dagtid er det litt flere turister i Xiao Likeng

Med sin vakre natur er området perfekt for vandreturer fra landsby til landsby, gjerne med overnatting på veien. Det er litt vanskelig å finne frem langs stiene på egen hånd så de fleste benytter seg av en guide (koster fra 2-300 kr pr. dag – lykke til med å finne en som snakker engelsk). Man trenger imidlertid ikke legge ut på store ekspedisjoner for å oppleve “ekte” landsbyer, garantert uten andre turister. Fra Xiao Likeng kan man til fots, helt på egenhånd, enkelt besøke et par landsbyer langt utenfor turistløypen.

Landskap rett utenfor Xiao Likeng

For å gjøre dette må man bare følge veien på “baksiden” av Xiao Likeng istedenfor å gå ut hovedinngangen ved billettkontoret. Veien er asfaltert men det kommer typisk et par kjøretøy i timen så trafikk er ikke noe stort problem. Veien snor seg gjennom noen flotte skogkledde landskaper med rismarker, hvor det sannsynligvis er folk ute og jobber. Etter 30-40 minutter passerer man gjennom en svært liten landsby (egentlig bare en gruppe med hus) før veien snirkler seg oppover og over et lite fjellpass. Under nedstigningen på den andre siden har man strålende utsikt til to nye landsbyer. Turister som vil ha en veldig “lokal” opplevelse kan prøve å spise på en av de lokale restaurantene her. De har neppe hatt utenlandske kunder før og har garantert ikke engelsk meny. Veien fortsetter videre langs rismarker og teplantasjer og nye landsbyer dukker opp etter hvert. Dessverre kan man ikke mulig gjøre en rundtur ut av det, så før eller siden blir man nødt til å snu og gå tilbake samme vei.

Garantert turistfri landsby

Det finnes en rekke små gjestehus i Xiao Likeng og allerede ved inngangen til byen blir man helt sikkert oppsøkt av diverse kvinner som ikke snakker et ord engelsk, men gjerne vil ha deg med til stedet sitt. Gjestehusene serverer også ofte mat men i tillegg finnes det er par restauranter og tehus i byen. Et bra sted å bo i Xiao Likeng er Brook Hotel (ca. 100 kr/natt for et greit rom) hvor datteren i huset (sannsynligvis som eneste person i byen) snakker svært godt engelsk. Hun kan også hjelpe med en del praktiske ting, for eksempel hvis man trenger sjåfør for å komme rundt til de andre landsbyene eller til Sanqingshan.

Xiao Likeng by night – på sitt aller koseligste

Xiao Likeng ligger mellom fjellene Huangshan og Sanqingshan så det passer fint å besøke disse på samme tur. Med kollektivtransport må man innom Wuyuan først og derfra koster det 30-50 kr med taxi til Xiao Likeng eller et par kroner med lokalbuss. Fra Tunxi (det vanligste utgangspunktet for turer til Huangshan) tar det ca. to timer med buss til Wuyuan. Det går også et par busser daglig mellom Shanghai og Wuyuan (ca. 7 timer). Fra Xiao Likeng og direkte opp til Sanqingshan kan man ta taxi for 100-150 kr, eller buss fra Wuyuan til Yushan (nærmeste by til Sanqingshan) og buss videre derfra opp i fjellet. En annen mulighet fra Shanghai er å ta det nye lyntoget direkte til Yushan (2 ½ time) og deretter buss videre til Wuyuan og Xiao Likeng eller eventuelt besøke Sanqingshan først. Sjekk togtider her. (Dette toget passerer forøvrig over viadukten utenfor Xiao Likeng slik at oppmerksomme passasjerer har flott utsikt over landsbyen i et par sekunder.)

The post Xiao Likeng – Kinas koseligste landsby appeared first on Reisemagazinet.

Myanmar var i lang tid uglesett i vesten på grunn av sitt brutale militærstyre. Men etter at en uventet liberaliseringsprosess ble påbegynt for få år siden har de vestlige sanksjonene mot landet blitt hevet og nå strømmer turister og forretningsfolk til som aldri før. For bare kort tid siden var det så tungvint å reise til Myanmar at veldig få tok seg bryet. Minibanker eksisterte ikke, internett var ubrukelig og man måtte ha med seg helt nye og feilfrie dollarsedler. Men den tiden er forbi og nå er det ikke noe spesielt vanskeligere å reise til Myanmar enn til andre land i Sørøst-Asia.

Ett av de mange tusen templene i Bagan

Myanmars rike historie vil man se mange spor etter i rundtomkring i landet. Mest synlig er dette i Bagan, en bystat som for rundt tusen år siden la under seg store deler av dagens Myanmar. Etter at Bagan-riket gikk i oppløsning var det mye frem og tilbake før Taungoo-riket på 1500-tallet klarte å forene landet og kontrollere nesten hele Sørøst-Asia (dette er sannsynligvis et av de største imperier som nesten ingen har hørt om). Heller ikke det varte så lenge og på 1800-tallet blandet britene seg inn ved etappevis å kolonisere landet og gi det navnet Burma.

U-Bein broen ved solnedgang (bilde av Rajesh_India / Flickr)

Etter andre verdenskrig ble Burma selvstendig i 1948. Arkitekten bak dette var Aung San, en revolusjonær folkehelt og Burmas “landsfader”, som ble drept av politiske rivaler før han kunne tiltre som president. I 1962 begikk militæret statskupp og innførte sosialisme med Sovjetunionen som forbilde. Man kan jo tenke seg hvordan det gikk. Selv med enorme naturressurser og et utgangspunkt som det rikeste landet i Sørøst-Asia gikk Burma raskt over til å bli et av de aller fattigste. Sporadiske demonstrasjoner mot militærstyret fant sted innimellom, men dette ble slått hardt ned på.

Gokteik-viadukten som toget passerer over (foto av roman korzh / Flickr)

I 1989 endret generalene landets navn fra Burma til Myanmar. Året etter utlyste de litt overraskende frie valg til parlamentet (for å lage en ny grunnlov), men tapte så det suste for partiet National League for Democracy (NLD), ledet av Aung San Suu Kyi (datteren til Aung San). I stedet for å gi fra seg makten, annulerte militæret valget, satte Suu Kyi i husarrest og fortsatte å slå hardt ned på protester. Men nå ser de altså ut til å frivillig tre tilbake. Hvis alt går bra vil det holdes frie valg i 2015 og Myanmar vil kunne kalle seg et ordentlig demokrati (mens nabolandet Thailand har gått motsatt vei, fra demokrati til militærdiktatur). Det er litt uklart hva som er årsaken til den uventede liberaliseringen. Rambo var riktignok innom i 2008 og gav myndighetene en lærepenge, men en mer plausibel teori er frykt for å ende opp som en vasallstat av Kina, landets tidligere eneste samarbeidspartner. Kineserne har benyttet de vestlige sanksjonene til å investere voldsomt i Myanmar for å hente ut naturressurser og få tilgang til sjøen i Bengalbukta.

Severdigheter og attraksjoner

Så, hva er det å finne på i Myanmar for turister? Severdigheter relatert til buddhismen og gamle religiøse monumenter er nok det største trekkplasteret, men landet har også mye annet å tilby. I Myanmar finnes blant annet flotte landskaper med gode muligheter for turgåing, fine strender uten mange turister og en ganske spesiell kultur med mange særegenheter sammenlignet med nabolandene. Myanmar har en relativt klart definert turistløype bestående av Yangon, Bagan, Kalaw, Inle og Mandalay. Disse stedene omfatter landets største attraksjoner og kan besøkes i forskjellig rekkefølge, avhengig av hvor man ankommer landet.

Trafikk i Yangon

Det er vanlig å starte i Yangon, landets største by og tidligere hovedstad, rett og slett fordi den har best flyforbindelser til utlandet (eneste alternativ er foreløpig Mandalay). Til tross for en del arkitektur fra den britiske kolonitiden, er Yangon ikke noen spesielt attraktiv by. De fleste bygninger er nokså nedslitte og store mengder trafikk gjør at det ikke er spesielt trivelig å gå rundt der. (Interessant nok er motorsykler forbudt i sentrum av Yangon, uten at noen helt vet hvorfor).

Shwedagon-pagoden ved solnedgang (bilde av Benjamin Jakabek / Flickr)

Yangons store attraksjon er utvilsomt Shwedagon-pagoden, det helligste buddhistiske monumentet i Myanmar, og et av de mest imponerende av sitt slag noe sted i verden. Til tross for til dels store folkemengder er det noe “magisk” ved Shwedagon som gjør at man lett kan tilbringe lang tid der. De andre severdighetene i Yangon blekner i sammenligning og de fleste turister vil finne det tilstrekkelig med 1-2 dager i byen. Ved lengre opphold kan man besøke et par steder på dagstur fra Yangon, for eksempel den gamle hovedstaden Bago, ikke så langt unna. Her finnes et stort antall religiøse monumenter og palasser spredd utover en relativt forfallen by.

Det gamle kongepalasset i Bago

Uansett hvordan man planlegger reisen sin i Myanmar, så bør man ikke gå glipp av Bagan. Dette er utvilsomt Myanmars største attraksjon og et sted hvor man minimum bør sette av 3-4 dager. På en slette ligger det her flere tusen gamle templer (nesten alle buddhistiske) som minner om storhetstiden til Bagan-riket. Templene er i relativt god stand og enkelte av de største er fremdeles i aktiv bruk. Utforsking av det enorme tempelområdet er en opplevelse av de sjeldne. Bagan er dessuten så stort at det aldri er snakk om å “gå i kø”, slik man kan oppleve på populære turistattraksjoner andre steder. Faktisk er man nesten garantert å få de aller fleste templene helt for seg selv, selv i høysesongen for turisme. Se Reisemagazinets artikkel for utdypende informasjon om Bagan.

Templer i Bagan

Store deler av Myanmar er varmt og fuktig hele året. Oppe i fjellene kan man imidlertid oppleve et mer behagelig klima. Et populært sted er den lille byen Kalaw, en gammel britisk “hill station” som ligger på rundt 1300 meters høyde og typisk har temperaturer i området 20-25 grader på dagtid. Kalaw er et paradis for turgåere med en rekke flotte dagsturer som starter fra byen. Her kan man både gå rundt i jungelen, langs rismarkene eller besøke mindre landsbyer i omegn. Mest populært er en 3-dagers tur til innsjøen Inle med overnatting i landsbyer på veien. Byen er full av “trekking” firmaer som tilbyr (relativt like) opplegg for slike turer, samt at de fleste hoteller også kan hjelpe med å skaffe lokale guider.

Landskap utenfor Kalaw

Innsjøen Inle er Myanmars nest største og ligger også oppe i fjellene, ikke så langt fra Kalaw. Turister kommer først og fremst dit for å oppleve livet ved innsjøen, særlig de mange forskjellige etniske minoritetene. Spesielt populært er båtturer rundt på Inle, med besøk i forskjellige landsbyer og religiøse monumenter. På innsjøen er det spesielt interessant å observere den unike stående roteknikken til fiskerne, hvor de står på det ene beinet og bruker det andre til å ro med. De lokale innbyggerne driver med forskjellige typer håndverk, særlig veving er blitt en stor industri, og selger produktene sine på lokale markeder rundt innsjøen. Det skal sies at Inle nok er blitt ganske kommersialisert etter at turistene begynte å finne veien dit, men det er allikevel et artig sted. Også ved Inle kan man gå turer i fjellene, men Kalaw er nok et bedre utgangspunkt.

Landsby ved innsjøen Inle

Siste sted på turistløypa er landets nest største by Mandalay, hovedstad under det siste burmesiske kongedømmet før kolonitiden. Heller ikke den er noen spesielt attraktiv by. I motsetning til sentrale Yangon er den veldig stor i utstrekning og dermed nesten umulig å utforske til fots. Severdigheter i selve byen er det tidligere kongepalasset og Mandalay Hill, en liten ås med en rekke templer og pagoder. Mange flotte attraksjonene ligger imidlertid rett utenfor byen og kan besøkes på en lang dagstur. Mest kjent er den lange U-Bein trebroen over en innsjø. Det er et interessant folkeliv på broen og den er særlig et flott syn ved solnedgang. Videre finnes restene av det gamle Inwa kongedømmet med en rekke ruiner og templer, samt Sagaing, nok en liten ås full av stupaer og templer. Turister trenger neppe mer enn 2-3 dager i Mandalay for å få med seg det meste. Hvis man må velge mellom Mandalay og Yangon, så har man et litt vanskelig valg.  Det finnes nok mer å se i og rundt Mandalay, men Shwedagon-pagoden i Yangon bør være obligatorisk når man er i Myanmar.

Det gamle kongepalasset i Mandalay

I tillegg finnes også en del steder som foreløpig er litt utenfor turistløypa, men som sikkert vil komme sterkt i løpet av kort tid. På vestkysten ligger Ngapali beach som skal være en av Asias beste strender og foreløpig ikke har blitt utsatt for masseturisme. Merk at i lavsesongen vil det være vanskelig å komme dit pga. svært få flyavganger. Av kulturelle severdigheter har man Mrauk U, nok en gammel hovedstad full av templer, men som bare mottar noen få tusen turister i året. En annen britisk “hill station” er Pyin Oo Lwin ikke så langt fra Mandalay. Den har ikke like gode muligheter for gåturer som Kalaw men har en fin botanisk hage og skal være et trivelig sted å oppholde seg. Dersom man tar toget litt videre fra Pyin Oo Lwin kommer man dessuten over Gokteik viadukten, et imponerende byggverk, over hundre meter høyt, langt ute i jungelen.

Særegenheter ved Myanmar

Kulturen i Myanmar har vært under innflytelse av nabolandene Kina, India og Thailand, samt selvsagt kolonimakten Storbritannia. Turister vil umiddelbart se et par områder hvor landet skiller seg ut. For det første er det svært vanlig for menn å gå i såkalt longyi, tradisjonelle drakter som minner om en kjole. Selv i byene kan man regne med at rundt halvparten av mennene vil benytte seg av dette. Nesten alle menn tygger forøvrig “betel”, en spesiell type blader med en mild narkotisk virkning. Bladene farger munnen rød og gir brukeren fryktelig stygge tenner. Fortauene i byene er overalt fulle av røde flekker etter folk som har spyttet ut ferdigtygde blader.

Mat

Matkulturen i Myanmar er virkelig et kapittel for seg selv. En god nyhet er at selv de enkleste restauranter har engelske menyer (dog veldig langt fra turistløypa kan man sikkert finne noen som ikke har det). Ofte er menyen delt i to deler, en med burmesisk mat og en med kinesisk mat. De kinesiske opsjonene består typisk av en hovedrett med ris og minner mye om den smakløse maten på kinesiske restauranter i Europa. Dette er i grunnen litt overraskende i et naboland til Kina med så mange kinesiske besøkende.

Typisk burmesisk måltid med mange sideretter

Den lokale burmesiske maten er imidlertid langt mer interessant og skiller seg veldig fra nabolandene. Ved gjennomlesning av menyen vil det virke som om hovedrettene er typisk indiske (chicken curry, pork curry, beef curry eller lignende er vanlig). Men ved servering vil man oppleve at det er stor forskjell og at hovedretten ofte er av relativt skuffende kvalitet sammenlignet med ekte indisk mat. Det beste ved burmesisk mat er imidlertid at man alltid automatisk får 5-6 sideretter, typisk suppe, ferske grønnsaker med dip, salat, peanøtter, stekt fisk, kjøtt eller noe helt annet. Siderettene er som regel ikke nevnt på menyen, hvis da ikke restauranten er veldig turistorientert. Så første gang på burmesisk restaurant lurer man gjerne på om restauranten har misforstått bestillingen, eller prøver å lure deg til å betale for mange ting du ikke har bestilt. Det gjør de imidlertid ikke for siderettene er helt gratis. Som regel blir det så mye mat at man ikke har sjanse til å spise opp alt sammen, og man kan lure på hvordan restaurantene kan gå med overskudd når ganske overdådige måltider koster 15-25 kroner.

Transport

Infrastrukturen i Myanmar er ikke akkurat i verdensklasse, men der turister har behov for å reise går det relativt greit å komme seg frem, selv om transporten kan ta en del tid. For å komme seg rundt er buss eller innenriksfly mest praktisk, mens tog også er et alternativ. Flyene har faste priser og koster det samme uansett om man bestiller kort eller lang tid i forveien. Typisk koster det 5-700 kroner mellom Yangon og Mandalay, Bagan eller Inle.

Stekt kylling til salgs

På landjorden er buss det beste alternativet. Langdistansebussene har aircondition og bra standard med billettpriser rundt 50-100 kroner. En ulempe er imidlertid at de spiller videoer med høy lyd under hele reisen. Typisk begynner showet med noen timers buddhistisk messing for deretter å skifte til lokale underholdningsprogrammer. Det er heller ikke alltid toalett i bussene men de stopper ved en restaurant hver 2-3 timer. Veiene er ofte for dårlige til at bussene kan kjøre noe særlig fort, men de er uansett betydelig raskere enn toget som sjelden kommer opp i mer enn 25 km/t. Fordelen med toget er imidlertid at utsikten normalt er bedre enn fra en buss, samtidig som det kan være en interessant kulturell opplevelse. Setene på toget er komfortable nok, men man bør ikke forvente at vognene vaskes veldig ofte. Togreisene karakteriseres av mye risting og at vognen svaier litt frem og tilbake. Togbillettene koster nesten ingenting. Hotellene kan skaffe buss- og togbilletter, noe som er veldig praktisk siden stasjonene ofte ligger langt fra sentrum

Praktisk informasjon

Språket i Myanmar er burmesisk og er fryktelig vanskelig å lære. Det gjør ikke noe for bortsett fra hilsenen “mingalaba” klarer vanlige turister seg godt med engelsk. Som gammel britisk koloni er nemlig engelskkunnskapene ganske brukbare i Myanmar (minst like bra som i Thailand, uten at det kanskje sier så mye). Legg imidlertid merke til det vakre burmesiske skriftspråket. På overflaten minner det ganske mye om det georgiske alfabetet selv om disse ikke er i slekt overhodet.

Ikke all transport oppfyller norske sikkerhetsforeskrifter

På de fleste områder er Myanmar et ekstremt billig land å oppholde seg i. Den lokale valutaen i Myanmar heter kyat og 1000 kyat er omtrent 1 amerikansk dollar. På grunn av vestlige sanksjoner var Myanmar tidligere utestengt fra betalingsnettverk som Visa og lignende. Derfor fantes det ikke minibanker i landet og det var umulig å overføre penger dit. Helt frem til 2013, da de første minibankene begynte å dukke opp, måtte turister til Myanmar ta med seg hele reisebudsjettet sitt i amerikanske dollarsedler for å veksle om til kyat.

Godt utvalg av frukt på de lokale markedene

Nå har situasjonen endret seg fullstendig og alle steder hvor turister har grunn til å befinne seg er det overflod av minibanker. Bare inne i Shwedagon-pagoden(!) finnes det minst 4 minibanker. Amerikanske dollar har man strengt tatt ikke bruk for lenger, men man kan jo alltids ta med seg noen som reserve for sikkerhets skyld. Foreløpig finnes det vekslebyråer overalt så det er svært lett å veksle dollar om til kyat, men disse vil nok forsvinne etter hvert som det blir allmenn kjent at Myanmar er fullt av minibanker. Før var det dessuten et krav at dollarsedlene var helt nye og ubrettede, men dette er heller ikke nødvendig lenger (dog svært slitte sedler vil muligens bli møtt med skepsis).

Vannbøffelen er viktig på landsbygden i Myanmar

Den kraftige tilstrømningen av turister og forretningsreisende har skapt hotellmangel og relativt høye hotellpriser enkelte steder. Overnatting er derfor generelt dyrere enn for eksempel i det mye rikere nabolandet Thailand. Men, situasjonen vil ventelig forbedres (altså lavere priser) etterhvert som hotellkapasiteten øker. I Kalaw har dette allerede skjedd og man kan få et veldig flott hotellrom for under 200 kroner. Det samme gjelder til en viss grad Inle. I Yangon er det foreløpig en del dyrere enn resten av landet og man må typisk ut med 4-500 kroner for å få brukbar standard.

Ngapali beach (foto av dominiqueb / Flickr)

Myanmar er et trygt land å besøke, ihvertfall hvis man holder seg langs turistløypa. Men, det er ikke til å legge skjul på at landet har mange alvorlige problemer. I enkelte områder er regjeringen i tilnærmet krig med etniske minoriteter. Særlig hardt har det gått utover Rohingya-folket, en muslimsk minoritet som buddhistene helst ønsker å utrydde (nei, ikke omvendt!). Dette er selvsagt ille, men vanlige turister vil ikke merke noe til det. Områder med kamphandlinger eller massakrer slipper man uansett ikke inn i.

Mount Popa i nærheten av Bagan

Internett har tradisjonelt vært langsomt i Myanmar, men også dette ser ut til å være i klar bedring. På gode hoteller i Yangon har man allerede like raskt internett som i Norge. Dette vil nok i løpet av kort tid komme til resten av landet også. Foreløpig er imidlertid internett mange steder så tregt at det i praksis er ubrukelig. Av og til kan det dessuten være raskt i perioder for deretter å falle ut en stund. I 2014 fungerte ikke norske mobiltelefoner i Myanmar, men Telenor(!) jobber med å bygge ut mobilnettet i Myanmar, så dette ordner seg nok også etter hvert.

Nok et standard burmesisk måltid til ca. 20 kroner (for 1 person).

Myanmar kan besøkes hele året, men høysesongen er november-februar når det er minimalt med regn og litt mer behagelige temperaturer. Regntiden faller delvis sammen med den norske sommerferien, men dette bør ikke skremme noen fra å reise dit. Akkurat som i Thailand er ikke regntiden noe spesielt problem. Typisk kommer det et kortvarig regnvær på ettermiddagen, men mange dager er også helt uten nedbør. Det kan imidlertid bli fryktelig varmt på denne tiden, særlig i Bagan.

Utsikt over Kalaw

Nordmenn trenger visum for å besøke Myanmar. Før var dette tungvint, men nå har man innført eVisa slik at hele prosessen kan ordnes enkelt på nettet. Man mottar da visumet som vedlegg til en mail og man trenger bare ta med seg en utskrift. Et alternativ er å søke om visum på Myanmars ambassade i Bangkok, også det en enkel prosess og man kan få visumet på dagen.

Buddha treffer man overalt i Myanmar

Nesten alle turister ankommer Myanmar med fly. Det vil ofte lønne seg å kjøpe to separate flybilletter, først fra Norge til Bangkok og deretter videre til Yangon eller Mandalay med billigflyene AirAsia eller NokAir. Begge disse selskapene har billige flybilletter nesten hele tiden. Hvis man skal skaffe visum i Bangkok er det dessuten praktisk med et lite stopp der. Som følge av liberaliseringen har man åpnet flere grenseoverganger mellom Myanmar og Thailand slik at det er blitt teoretisk mulig å reise inn i Myanmar over land. Men, dette er ikke å anbefale for turister da man isåfall vil måtte gjennomføre noen veldig lange bussreiser for å komme til Myanmars største attraksjoner. eVisa er dessuten ikke gyldig på disse grenseovergangene.

Nyttige linker

Sandalsand: Norsk blogg med omfattende reiseskildring fra Myanmar som jeg hadde stor nytte av i planleggingen av turen min.
eVisa: Nettside for å søke om eVisa til Myanmar.
Visum i Bangkok: Detaljert instruksjon om hvordan man får visum i Bangkok
Rutetider for tog i Myanmar (ikke offisiell side, så muligens ikke alltid helt oppdatert)
Rutetider for buss i Myanmar (ikke offisiell side, så muligens ikke alltid helt oppdatert)
Booking.com: Hotell i Myanmar, vanligvis uten forhåndsbetaling
Agoda.com: Hotell i Myanmar. Ofte billigere enn booking.com men med forhåndsbetaling
AirAsia og NokAir: Billige flybilletter fra Bangkok til Myanmar (og andre steder)
Skyscanner og Momondo: De beste stedene å søke etter billige flybilletter.

The post Reisetips for Myanmar appeared first on Reisemagazinet.

Praha regnes som en av verdens vakreste storbyer og er full av historiske og kulturelle severdigheter. Byen har et sjarmerende middelaldersentrum med spir, tårn, katedraler, broer og palasser nesten overalt, samtidig som det er gode muligheter for flotte dagsturer ut av byen. Naturlig nok har Praha blitt et av Europas fremste turistmål, men dette bør ikke skremme noen fra å avlegge et besøk. Turistene klumper seg i stor grad sammen i bestemte områder, og selv om dette er noen av Prahas mest attraktive steder (åpenbart), så er store deler av byen relativt uberørt.

Rådhusplassen i Praha

Mange anser Praha som en østeuropeisk by på grunn av dens nyere historie med innflytelse fra Sovjetunionen. Men i et lengre historisk perspektiv har Praha først og fremst vært sentraleuropeisk, blant annet som hovedstad i det tysk-romerske riket og sentral i Habsburgimperiet og Østerrike-Ungarn. Tysk var faktisk hovedspråket til innbyggerne i Praha frem til 1850-tallet, hvor stor innflytning fra landsbygden og en “gjenoppvåkning” av tsjekkisk kultur gjorde at tsjekkisk tok over. (Mange av de tysktalende var dessuten jøder og døde under andre verdenskrig.)

Gamlebyen, elven Vltava og Karlsbroen

Praha var heldig og kom seg gjennom andre verdenskrig nesten uten ødeleggelser. (De eneste krigsskadene kom etter at et amerikansk bombefly ved en feiltagelse forvekslet byen med Dresden). Fra 1945 havnet imidlertid Tsjekkoslovakia bak Jernteppet og som alltid førte sosialismen til stagnasjon og elendighet. Etter “Fløyelsrevolusjonen” og kommunismens fall i 1989 er imidlertid mye av Praha pusset opp og ser nå bedre ut enn noengang. Bygningene er dessuten i all hovedsak autentiske og originale, noe som står i voldsom kontrast til for eksempel Warszawa som ble totalskadd under krigen og hvor hele dagens “gamleby” er rekonstruert fra grunnen. Samtidig har det også blitt bygget mye nytt slik at Praha i dag har arkitektur i de fleste byggestiler, fra barokk til hypermoderne.

Tyn-katedralen på Rådhusplassen i Praha

Dagens Praha har i overkant av 1 million innbyggere (rundt 2 millioner hvis man inkluderer hele storbyområdet). Elven Vltava (Moldau) deler byen i to deler og begge sider har sine egne høydepunkter. På den østlige siden ligger både Gamlebyen med alle sine severdigheter og den nesten like gamle “Nybyen”, mens bydelen Malá Strana (Lillebyen) på den vestlige siden har Hradčany-slottet liggende på en bakketopp. Flere broer forbinder de to bydelene, blant annet den berømte Karlsbroen som kun er for fotgjengere.

Rådhusplassen med statuen av Jan Hus

Et bra sted å begynne utforskningen av Praha er på Rådhusplassen. Dette er hjertet av gamlebyen (bygget på 1200-tallet) og vanligvis et sted som er stappfullt av turister. Torget er et av Europas vakreste med flotte bygninger i forskjellig arkitektonisk stil, inkludert to kirker (en i gotisk og en i barokk stil). Mest kjent er imidlertid det astronomiske uret i det gamle rådhuset, hvor figurer av Jesus apostler kommer ut og tar en runde hver hele time. Det svært presise urverket ble laget i 1410  og er altså fremdeles i drift mer enn 600 år senere(!). På plassen bør man legge merke til en stor statue av den tsjekkiske presten og nasjonalhelten Jan Hus. Han er nesten ukjent i Norge, men var en tidlig reformator av kirken og inspirasjon for blant annet Martin Luther. Den katolske kirken var imidlertid lite begeistret for ideene hans og brente ham likegodt på bål for vranglære. Hus hadde mange tilhengere i Tsjekkia (kjent som husitter) og disse gjorde opprør etter henrettelsen og vant flere slag mot kongen og den katolske kirken. Siden har alltid den katolske kirken stått svakt i Tsjekkia og symbolsk nok vender statuen av Hus ryggen til den ruvende katolske Tyn-katedralen.

Konserthallen Obecni Dum

Gamlebyen er et nydelig område og det er moro å bare spasere tilfeldig rundt og se hva man kommer over. Enkelte av gatene er dessuten gågater og selv om det virker som om samtlige butikker selger suvenirer, så føles allikevel gamlebyen ganske “ekte”. For litt mer målrettet utforskning gir den daglige gratis guidede rundturen en fin introduksjon til området. Senere kan man eventuelt komme tilbake på egenhånd for å se grundigere på det man finner mest interessant.

Artige dekorasjoner mange steder i Praha (foto av Tor Jørgen Lindahl)

Opprinnelig gikk det en vollgrav rundt gamlebyen, men den ble fylt igjen på 1300-tallet og det er ingen spor etter den nå. En av de gamle byportene er imidlertid veldig synlig, nemlig det store gotiske kruttårnet litt øst for Rådhusplassen, fremdeles et imponerende syn. I dag har tårnet en liten utstiling om tårn i Praha og man kan klatre opp og få fin utsikt fra toppen. Rett ved siden av tårnet ligger Obecni Dum, et kombinert kultursenter og konserthus. Billettene er billige (fra ca. 100 kroner) så tilhengere av klassisk musikk bør vurdere å få med seg en konsert der. For resten vil det holde å beundre den vakre bygningen utenfra. Praha har et femtitalls kirker, men en av de mest spesielle er St. Jakobs kirken i gamlebyen, hvor det henger en menneskelig mumifisert arm i taket. Angivelig skal armen stamme fra en mann som prøvde å stjele fra kirken, men som resolutt ble stoppet av en Jomfru Maria statue som grep tak i tyvens arm og nektet å slippe taket. Eneste mulighet til å få mannen løs var å hogge av armen, som etterpå altså er hengt opp til skrekk og advarsel.

Den hebraiske klokken går feil vei (foto av Tor Jørgen Lindahl)

Et spesielt område av gamlebyen er det jødiske kvarteret Josefov. Som ellers i Europa var jødene lite populære og frem til midten av 1800-tallet var Josefov det eneste stedet i Praha hvor de fikk lov til å bo. De ble også utsatt for massakrer med jevne mellomrom og etter andre verdenskrig var det ikke mange jøder igjen i Praha. I Josefov har de imidlertid satt sine spor selv om bydelen delvis ble jevnet med jorden på begynnelsen av 1900-tallet. Dessverre er de mest interessante stedene (diverse synagoger og den jødiske gravlunden) nå en del av det jødiske museet og kan kun besøkes med en samlebillett som gir adgang til alt. Mye kan imidlertid beskues utenfra, særlig spesielt er den hebraiske klokken på det gamle rådhuset, hvor viserne går “gal vei”. De fleste turister er mest interessert i den overfylte jødiske gravlunden hvor gravsteinene står ekstremt tett siden dette var det eneste stedet jøder kunne begraves.

Karlsbroen på sitt fineste (Foto av Moyan Brenn / Flickr)

For å krysse elven mellom Gamlebyen og Malá Strana vil man ofte bruke Karlsbroen. Det blir man ikke alene om for sammen med Rådhusplassen er broen det mest folketette stedet i Praha. Karlsbroen ble ferdig på 1400-tallet og var faktisk den eneste broen over Vltava helt frem til 1841. Den er dekorert med forskjellige statuer av helgener og ett tårn i hver ende (svenskene ødela forøvrig dekorasjonene på det ene tårnet under et slag på 1600-tallet). Broen er bare 515 meter lang, men normalt er den så full av turister at det allikevel tar ganske lang tid å krysse den. Hvis man vil fotografere i fred på Karlsbroen, så bør man møte opp ved soloppgang.

Karlsbroen slik de fleste turister ser den

Hradčany-slottet på toppen av høyden er åpenbart den største severdigheten i Malá Strana. Faktisk skal det være det største gamle slott i verden og er omtrent en liten by inni. Typisk for Praha så inneholder det bygninger i alle mulige stilarter, inkludert fire kirker, diverse palasser, hager og mye annet. Presidentboligen ligger også her, men er visst relativt liten og dårlig(!), så i praksis bor presidenten et annet sted. Man kan fritt gå rundt på slottsområdet, men trenger en samlebillett for å slippe inn på de forskjellige severdighetene. Den mest iøynefallende attraksjonen er den gotiske St. Vituskatedralen (den store kirken som er synlig fra nesten overalt i byen), forøvrig landets største kirke (katolsk) og setet til erkebiskopen. En annen kirke, St. George basilikaen, den eldste kirken i Praha (fra 920), er gjort om til kunstgalleri og konserthall. Mest sjarmerende på slottsområdet er nok “Den gyldne gate” med sine små historiske fargerike hus (riktignok stort sett suvenirerbutikker nå).

Inngangen til slottet

Utenfor slottet finnes flere utsiktspunkter med strålende utsikt over hele Praha og nede ved elven ligger Wallensteinpalasset som nå benyttes som tsjekkisk senat og har en veldig flott hage utenfor. I Mala Strana finnes også et museum om Franz Kafka, Prahas mest berømte forfatter. Jødiske Kafka hadde et kort liv og var tilnærmet ukjent i sin levetid, men mot hans vilje ble flere av hans romaner publisert etter hans død, til tross for at det meste var uferdig. Allikevel regnes Kafka som en av tidenes mest betydningsfulle forfattere. Bøkene hans kan forøvrig leses gratis på nett her.

St. George basilikaen inne på slottet er nå et kunstgalleri

Hvis man blir lei av turistmengdene i gamlebyen kan man kan ta seg en spasertur i en av de mindre kjente bydelene. En fin ting med å utforske litt “ukjente” steder i Praha er at disse også er fulle av barer, kafeer og restauranter, men gjerne med mye lavere priser og bedre kvalitet enn i de mer turistpregede strøkene. En god begynnelse er bydelen Žižkov, øst for gamlebyen, også den stort sett fint pusset opp. Žižkovs landemerke er et fullstendig malplassert tv-tårn som også er Prahas høyeste bygning. På nært hold ser man imidlertid at tårnet er dekorert med skulpturer av klatrende babyer og det gir et litt mer positivt inntrykk. Fra toppen av tårnet har man utvilsomt Prahas beste utsikt (åpent til midnatt, inngang ca. 60 kroner) og det finnes også en restaurant og et 6-stjerners(!) hotell på toppen. Hotellet har riktignok bare 1 rom men standarden er til gjengjeld meget bra og utsikten upåklagelig. Privatsjåfør, champagne og mye annet er dessuten inkludert i romprisen på ca. 6000 kroner natten.

Tv-tårnet i bydelen Žižkov passer ikke helt inn med resten av arkitekturen.

I samme bydel ligger Vitkov-høyden, en parklignende ås hvor mange lokale innbyggere gjerne er ute på dagens treningstur. Dette er også et flott sted å ta med seg mat og ha picnic mens man beundrer utsikten over Praha. Høyden er dessuten full av kulturelle attraksjoner, blant annet Tsjekkias nasjonalmonument, Jan Žižka til hest. Han var en av husittenes generaler og vant et viktig slag mot katolikkene nettopp på Vitkov-høyden i 1420. Ved siden av monumentet finnes et museum for nyere tsjekkisk historie og et minnesmerke med den ukjente soldats grav. Nedenfor høyden ligger dessuten Militærmuseet som stiller ut en del krigsmateriell og har mye interessant historisk informasjon om Tsjekkia, med hovedvekt på første og andre verdenskrig.

Jan Žižka til hest, Tsjekkias nasjonalmonument

Praha har ellers en haug med forskjellige museer, over et vidt spenn av temaer, fra historie, kunst og vitenskap til kommunisme, sex-leketøy(!) og øl. Aller størst er Nasjonalmuseet som ligger i enden av Wenzelsplassen i Nybyen, og er umulig å ikke legge merke til med sin store og flotte hovedbygning. Imidlertid er det stengt for oppussing frem til 2016 (minst). Wenzelsplassen er forøvrig sentrum av Praha og stedet hvor demonstrasjoner og historiske hendelser gjerne har funnet sted. Dessverre gir den et litt skuffende inntrykk og er egentlig mer en boulevard med mye biltrafikk enn en “plass”.

Elvecruise på Vltava er populært (foto av Tor Jørgen Lindahl)

Man trenger minst 2-3 dager for å få et inntrykk av Praha, men det er ikke noe problem å være der i minst en uke uten å kjede seg. Praha er dessuten en glimrende base for å besøke andre steder i Tsjekkia. Selv med offentlig transport er det lett å reise til både Knokkelkirken i Kutna Hora og slottet Karlstejn på dagstur. Førstnevnte er en relativt makaber opplevelse, en kirke som er meget flott dekorert med menneskelige knokler. Karlstejn ligger ca. 40 kilometer fra Praha og er et av de fineste slottene i Tsjekkia. Hvis man ikke har hastverk er det en fin sykkeltur dit. Flere selskaper tilbyr guidede sykkelturer til Karlstejn, enten med vanlig eller elektrisk sykkel, for rundt 4-500 kroner, vel verd pengene. Det er også mulig å leie sykkel og sykle helt på egen hånd, samt at det finnes guidede sykkelturer mange andre steder både i og rundt Praha.

Ekte tsjekkisk mat

Praha har selvsagt et utall av restauranter. Til tross for den store turisttilstrømningen er prisene relativt behagelige sett med norske øyne. Man spiser et bra måltid med drikke for godt under 100 kroner på de fleste restauranter og utenfor den verste turistløypen er det normalt enda billigere. Tradisjonell tsjekkisk mat er gjerne kjøtt (ofte svin) med kål og knødel, men i en turistby som Praha er selvsagt de fleste typer mat tilgjengelig. Tsjekkerne oppfant pilsen og er generelt kjent for sitt øl og sitt relativt høye alkoholforbruk. Barene finnes over hele byen og prisene er svært lave, typisk 10-15 kroner for en halvliter øl (på et supermarked er det enda billigere). Alkoholinteresserte vil dessuten sikkert ha glede av Prahas svar på Obtoberfesten i München – Den tsjekkiske ølfestivalen som avholdes over 17 dager hver mai.

Karlstejn er en fin dagstur fra Praha (foto av Tor Jørgen Lindahl)

Med så mange turister er det naturlig nok ingen mangel på suvenirbutikker i Praha. Billige suvenirer produsert i Kina kan man finne nesten hvor som helst. Rundt jul og påske er det imidlertid jule- og påskemarked med mange boder på Rådhusplassen, hvor det i tillegg til mat og drikke også selges en del lokalt produserte suvenirer. Ellers er tsjekkisk (bøhmisk) krystall det kanskje mest interessante produktet for turister. Krystallbutikker finnes det mange av i Praha og prisene er fremdeles ganske lave.

Mange fint dekorerte bygninger i Gamlebyen

Til tross for sitt store antall attraksjoner er ikke Praha større enn at turister stort sett kan bevege seg til fots de fleste steder. Men skulle det være nødvendig har Praha et bra kollektivnettverk med både trikk, buss og t-bane. Taxi trenger man normalt bare for transport fra/til flyplassen, ca. 200 kroner hver vei. Som i resten av verden er taxisjåførene beryktet for lureri, men ved bruk av de store anerkjente selskapene blir det sjelden problemer. Selskapet AAA Radiotaxi har et godt rykte og en fantastisk bra mobiltilpasset nettside for bestilling av taxi. Det er ikke nødvendig å laste ned eller registrere noe som helst, og bestilling krever egentlig bare ett eneste tastetrykk. Straks får man bekreftelse med bilnummer og kan følge taxiens posisjon på kartet mens man venter.

Utsikt over Mala Strana fra slottet

Gitt den store turisttilstrømningen finnes det selvsagt enormt mange hoteller i Praha. Overnatting er ikke kjempebillig lenger men for nordmenn er det uansett greie priser og man får et fint rom for 3-400 kroner. Et godt alternativ er forøvrig å leie en leilighet med AirBnB, Wimdu eller lignende, særlig hvis man er større grupper kan dette gi god valuta for pengene. Norwegian, Czech Air og SmartWings (billigfly fra Tsjekkia) er de eneste selskapene som flyr direkte mellom Norge og Praha. Hvis man ikke har noe i mot å bytte fly underveis, har man imidlertid flere alternativer. Søk på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo etter billige flybilletter.

Nyttige linker:

Prague Extravaganza og New Prague Tours: Gratis guidede gåturer.
Praha Bike – Sykkelturer i og rundt Praha.
Franz Kafka Online: Les bøkene til Franz Kafka gratis.
Booking.com – Hotell i Praha (vanligvis uten forhåndsbetaling).
Airbnb – Leie av leilighet.
AAA Radiotaxi – Pålitelig taxiselskap med enkel taxibestilling på nett.
Skyscanner og Momondo: Beste steder å søke etter billige flybilletter.

The post Praha, Tsjekkia appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteinnlegg av Caroline Normann, Cuponation.

«When a man is tired of London, he is tired of life”, sies det. Det stemmer så absolutt, da det er så og si umulig å kjede seg ett sekund i denne fantastiske byen. London er spesielt kjent for sine uendelige muligheter for underholdning, shopping og severdigheter. London er en enorm by med sine omtrentlig 9 millioner innbyggere spredt på 1580 km², og byen har dermed alt for både store og små, og det er alltid noe gøyalt som skjer. Det er dog mange «tourist traps» i London som mange har en tendens til å dra til, i stedet for å heller teste ut Londons mange skjulte skatter.

Klassisk London – Big Ben og Parlamentet (foto av Hernan Piñera / Flickr)

Glem Oxford Street, hopp eller av på Liverpool Street Station og sett kursen mot hippe Brick Lane. Brick Lane Market er strengt tatt blitt en større turistattraksjon med årene, men området er fortsatt kraftig undervurdert blant turistene. Brick Lane ligger i «hipsterstrøket» i Øst-London, og Brick Lane Market på en søndag regnes nesten som en hellig tradisjon for de lokale. Her finner man autentisk mat fra alle verdenshjørner, boder med vintage-klær og tilbehør, samt andre spennende saker man ikke finner andre steder. Med ivrige gatemusikanter, og kanskje en ananasdrink, blir stemningen upåklagelig her.

Brick Lane market (foto av Eric Parker / Flickr)

Det er ikke bare Paris som har god peiling på crepes. La Creperie de Hampstead har definitivt de beste crepes’ene i hele London. Det er en liten bod som ligger litt sjenert til i Hampstead. Den er godt kjent blant Londons befolkning, men gjerne oversett av turistene. Her er kombinasjonene mange, med tilbehør som sopp og løk til sjokolade og banan. Forvent deg en liten kø her, men ventetiden vil definitivt være verdt det. En spasertur unna ligger en av Londons fineste parker Hampstead Heath. Hvis du spaserer helt på toppen av parken til Parliament Hill kan du se Londons imponerende skyline. London kan nemlig by på utsikter som kan slå pusten ut av de fleste. I stedet for å betale en overdreven pris for London Eye, anbefales det heller å gå opp på taket til One New Change for en utsikt over London som vil du sent vil glemme. Andre alternativer til spektakulære utsikter er The Shard, OXO Tower og Skylounge.

Mye god mat på Brick Lane (foto av Zigurds Zakis / Flickr)

Når det begynner å bli varmere i luften åpnes mange av Londons «Beer gardens». Så snart solen titter frem, blir det stappfullt av glade Londonere som drikker helgen inn. The Eagle i Shepherds Bush er et godt valg om du ønsker å slippe byens kjas og mas, og heller slappe av med en herlig sommerdrink og litt grillmat. Her kan du ligge på en såkalt «bean bag» og bare nyte været og stemningen med godt selskap.

Tower Bridge – Nok et klassisk landemerke (foto av Anirudh Koul / Flickr)

London har mange kjente «must-sees» sånn som Big Ben, Palace of Westminster, Buckingham Palace og Tower of London, og det er lett å la seg friste til å hoppe på en turist-buss som vil enkelt ta deg til alle disse stedene. Men, man skal ikke undervurdere Londons effektive transportmuligheter. I stedet for å betale overdrevent mye for en guided buss-tur, bør det heller kjøpes et Oyster-card. Om London-oppholdet ditt strekker seg over en helg kan du kjøpe en 3-dagers Oyster Card for en brøkdel av prisen, som kan brukes på buss, undergrunn og overgrunn. Det er både raskere og mye billigere. Undergrunnssystemet kan virke overveldende i starten, men det er egentlig latterlig enkelt. Last ned «Tupe Map»-appen på telefonen din (iOS / Android) for undergrunnskart og «route finder» som vil automatisk regne ut hvor du skal bytte stasjon og gå av.

Nye «The Shard» har endret Londons Skyline (foto av Barnyz / Flickr)

London har mange sjarmerende gater med hus og leiligheter med et typisk London-preg de aller færreste har råd til.  Om du er glad i slike fine, dyre hus og flott arkitektur, er sykkel et flott fremkomstmiddel for en liten egen-regissert ekspedisjon. Å leie en Boris Bike vil koste deg 2 pund for hele 24 timer. Du kan da sykle hvor enn du vil, så lenge du returnerer den til hvilket som helst Boris Bike-sykkelstativ før tiden går ut. Disse finner du nesten overalt i sentrale London. Om du liker sjarmerende brosteinsgater og store, flotte leiligheter er Chelsea et flott sted å begynne. Sykle oppover til Knightsbridge eller videre helt til Notting Hill for flotte leiligheter. Plusset med å leie en sykkel er at du kan oppdage koselige kafeer og smågater som du neppe hadde funnet ellers.

Boris Bikes til uteleie finner man mange steder i London (foto av Les Haines / Flickr)

Når du skal finne hotell, er det to viktig ting som kan være greit å huske på: at det først og fremst ligger passe sentralt og at det er lokalisert nærme en undergrunnstasjon. Det er ikke nødvendig å betale ekstra for å bo midt på Oxford Street, når du har undergrunnen. Denne tar deg langt på kort tid, og du kan finne rimeligere hotell i Zone 2, som vil ta deg til nøkkelplassene på null komma niks. Hotels.com har en eksklusiv rabatt gående for øyeblikket som vil gi deg 8% i avslag på hvilket som helst hotell i London. Du kan finne rabattkoden hos CupoNation.

CupoNation inngikk nylig et spennende samarbeid med Aftenposten der Aftenposten lanserte en flunkende ny kupongportal med rabattkoder du ikke finner andre steder, ta en titt på Aftenpostens rabattkoder for å unngå å betale full pris på både hotell, klær og masse annet.

The post Reisetips for London appeared first on Reisemagazinet.

Kazbegi er en landsby i Kaukasusfjellene, helt nord i Georgia. Byen ligger på 1740 meters høyde ved elven Terek, rett øst for utbryterprovinsen Sør-Ossetia og bare noen få kilometer fra grensen til Russland. Kazbegi er først og fremst kjent for sine spektakulære omgivelser som gir strålende muligheter for alle slags utendørsaktiviteter.

Kazbegi er omringet av fjell

Kazbegi endret egentlig navn til Stepantsminda i 2006 men det gamle navnet er fremdeles i daglig bruk i Georgia. Landsbyen har under 2000 innbyggere og ligger nede i en dal, omringet av fjell på alle kanter. Landskapet rundt er virkelig storslagent og trolig blant de mest imponerende noe sted i verden. Kazbegi er derfor et flott utgangspunkt for gåturer i Kaukasusfjellene, men det finnes også muligheter for andre aktiviteter som sykling, hesteridning, rafting og paragliding.

Ingenting i veien med utsikten

Obligatorisk for alle turister til Kazbegi er det uansett å besøke Gergeti-treenighetskirken som ligger på en høyde over byen. Silhuetten av denne med fjellene i bakgrunnen er et klassisk fotomotiv fra Kaukasus og nærmest et symbol på Georgia. Både kirken og klokketårnet ved siden av er fra 1300-tallet. Kirken er ganske liten så innsiden er strengt tatt ikke så fryktelig interessant, men under gudstjenester eller andre seremonier er stemningen ganske atmosfærisk.

Gergeti treenighetskirken – Klassisk fotomotiv fra Georgia

Kirken ligger omtrent 450 høydemeter over Kazbegi og siden gangstien er relativt bratt kan oppstigning til fots gjerne ta nærmere to timer. Et alternativ er å kjøre bil men grusveien opp til kirken er i forferdelig stand, gjørmete, humpete og full av hull, så med vanlig leiebil kan man bare glemme å prøve seg. Imidlertid finnes det et utall av taxier med 4-hjulstrekk nede i landsbyen så det er ikke noe problem å komme seg opp. Man blir imidlertid nødt til å forhandle om pris med sjåføren på forhånd. Typisk pris er rundt 40-50 GEL tur/retur, altså ikke direkte billig.

Inne i Gergeti treenighetskirken

En annen kulturell attraksjon i byen er det historiske museet i barndomshjemmet til den lokale forfatteren Alexander Kazbegi. Det har diverse bilder, klær og andre artifakter fra livet i landsbyen og er neppe noe folk kommer langveisfra for å se.

Man passerer Ananuri-slottet på veien til Kazbegi fra Tbilisi

Det høyeste fjellet i området er Kazbek på 5034 meter men turen opp dit er svært krevende og neppe noe for turister flest. De fleste nøyer seg med en mindre ambisiøs dagstur fra kirken og opp til Gergeti-isbreen, noe som tar 4-5 timer. Fra isbreen er det dessuten mulig å gå videre til en værstasjon hvor man kan overnatte. Siden Kazbegi er omgitt av fjell på alle kanter så finnes det selvsagt mange andre fine turer man kan gå.

Vakkert landskap i Kaukasus

Kazbegi har ikke noe uteliv å snakke om. Det finnes heller ikke mange restauranter men man kan få kjøpt khachapuri (brød med ostefyll) og enkelte andre georgiske spesialiteter. Derimot er det ingen mangel på overnattingsalternativer. Kazbegi har riktignok bare ett regulært hotell (ganske dyrt – over 1000 kroner natten), men i tillegg finnes det et enormt antall små gjestehus, typisk lokale familier som leier ut rom i huset sitt. Etter ankomst med buss blir man normalt omringet av lokale kvinner som har rom å tilby.

Utsikt fra Kazbegi

I tillegg til rom kan man ofte få alle måltider inkludert, noe som er en stor fordel med det relativt begrensede tilbudet av restauranter i Kazbegi. De lokale lager dessuten ofte svært god mat, gjerne lokale georgiske spesialiteter som ikke er så lett å få tak i på restaurant. De voksne snakker som regel ikke et ord engelsk, men noen har gjerne barn/ungdommer i huset som kan litt. Isåfall er de normalt behjelpelige med å bestille taxi, leie sykkel og hjelpe med hva man måtte trenge. Regn med å betale 30-50 GEL for et rom av bra standard. Overraskende mange av gjestehusene finnes forøvrig på bestillingstjenester som booking.com.

Ekte hjemmelaget georgisk mat

Kazbegis høye beliggenhet fører naturlig nok til at byen er betydelig kaldere enn Tbilisi og andre steder nede i lavlandet. Allerede fra oktober kan faktisk det bli for kaldt til at det er noen vits i å reise dit. På vinteren vil dessuten veldig få av gjestehusene være åpne. Den beste tiden å besøke Kazbegi er juni-september.

Fin farge på Zhinvari-reservoaret langs Georgian Military Road

Til tross for sine trøblete naboer er det helt uproblematisk å besøke Kazbegi. Det er rundt tre timers kjøring fra Tbilisi og det går minibusser omtrent en gang i timen. Kjøreturen fra Tbilisi er dessuten en opplevelse i seg selv med spektakulært landskap store deler av veien. Man følger Georgian Military Road og kommer forbi Ananuri-slottet ved Zhinvari-reservoaret før man fortsetter oppover i fjellene, over et pass og ned i dalen med Kazbegi. Hvis man har begrenset med tid så er det faktisk fullt mulig å reise dit på en lang dagstur fra Tbilisi. Envoy Hostel arrangerer dagsturer et par ganger i uken, inkludert en lang lunsj hos en lokal familie. Da får man ikke utforsket området i noen særlig grad men man får besøkt kirken og sett landskapet, noe som uansett er vel verd turen.

The post Kazbegi (Stepantsminda), Georgia appeared first on Reisemagazinet.

Sosua er en liten by på nordkysten av den Dominikanske Republikk, først og fremst kjent for sine flotte strender. Byen har imidlertid attraksjoner av flere slag og er et godt utgangspunkt for å utforske den nordlige delen av landet. Foreløpig er det relativt få nordmenn som finner veien til Sosua, selv om stedet burde være et godt alternativ til Kanariøyene eller Thailand for en avslappende rekreasjonsferie. På grunn av den korte avstanden fra USA preges Sosua av mange amerikanske turister og særlig er byen populær blant svarte amerikanske menn.

Utsikt fra Playa de Sosua

Sosua har rundt 45000 innbyggere og kan deles inn i flere bydeler. Vanlige turister har imidlertid neppe behov for å oppholde seg noe annet sted enn sentrale El Batey. Det er noe “landsbyaktig” over dette lille sentrumet selv om det stort sett er bygget opp rundt besøkendes behov med en rekke restauranter, barer, nattklubber, hoteller og turoperatører.

Sentrum av Sosua er ikke veldig spektakulært

De fleste turister i Sosua vil sannsynligvis tilbringe en del av tiden sin på stranden og har da essensielt to strender å velge mellom. Hovedstranden Playa de Sosua er lang og smal og delvis dekket med palmetrær som gir mulighet for litt skygge. Stranden er beskyttet av et korallrev lengre ute slik at bølgene blir små og det er veldig trygt å bade der. Man kan leie en strandstol hele dagen for omtrent 15-20 kroner. Stranden er ganske livlig med en rekke suvenirbutikker og små boder som selger mat og drikke, samt enkelte selgere som forsøker å prakke ting på turistene.

Nok av tilbud på Playa de Sosua

Den store og brede Playa Alicia er derimot bare noen få år gammel og har blitt dannet på en naturlig måte etter at bølgene begynte å avsette sand der. Stranden er faktisk mye finere enn Playa de Sosua, men helt uten vegetasjon så beskyttelse fra solen får man ikke uten å leie parasoll. Playa Alicia har egentlig ingen tilbud av noe slag, men dermed heller ikke noe mas fra selgere, så mange foretrekker denne stranden for ren avslapning. Bølgene kan imidlertid være ganske voldsomme så man bør være litt forsiktig ute i vannet.

Playa Alicia

Sosua er en utmerket base for aktiviteter som dykking og snorkling. Sikten under vann pleier å være god og utenfor kysten finnes det flotte korallrev og flere hundre forskjellige typer fisk. For seriøse dykkere finnes det blant annet et skipsvrak på rundt 35 meters dybde i nærheten av byen. Sosua har flere operatører som tilbyr et stort utvalg av turer med snorkling eller dykking, enten som gruppeturer eller individuelt tilpassede opplegg.

Dykking utenfor Sosua (foto av Scott Ashkenaz / Flickr)

I tillegg til det rekreasjonsmessige har Sosua faktisk også en historisk severdighet. Under andre verdenskrig tok nemlig den Dominikanske Republikk i mot 800 jødiske flyktninger fra Tyskland og Østerrike. Disse slo seg først ned i nettopp Sosua. Fremdeles finnes et jødisk miljø i byen med blant annet en synagoge og et lite jødisk museum. Ingen kommer langveisfra for å besøke dette, men det er verd å ta en tur innom hvis man først er i Sosua.

Cabarete har også en flott strand

Sosua er et bra utgangspunkt for dagsturer til mange andre av severdighetene i den Dominikanske Republikk. Aller enklest er det å besøke Cabarete, et annet turiststed med stor og fin strand, ca. 15 kilometer øst for Sosua. Utenfor Cabarete finnes dessuten noen underjordiske huler man kan besøke og bade i. En mer eksotisk dagstur er til Puerto Plata, en større by omtrent 50 kilometer vest for Sosua. Her finnes fine fargerike hus, karibisk kultur, diverse museer og historiske bygninger, samt Karibiens eneste gondolbane opp på et fjell i nærheten. Til Cabarete og Puerto Plata er det enkelt å reise på egen hånd selv om det også finnes organiserte turer. Man kommer lettest frem med guagua, overfylte minibusser med hyppige avganger. Til Puerto Plata går det også vanlige rutebusser fra Sosua, dog litt sjeldnere.

Sentrum av Puerto Plata, en enkel dagstur fra Sosua

Turoperatører i Sosua og Cabarete tilbyr mange andre typer dagsturer. Dykking og snorkling er allerede nevnt men mest populært er kanskje turen til Damajagua-fossefallene. Dette er en samling av 27 små fossefall hvor man kan klatre opp og deretter skli ned. Andre aktiviteter er kjøring med ATV, windsurfing, kitesurfing og mountain biking. I tillegg kan man få guidede turer så langt borte som til hovedstaden Santo Domingo eller Haiti.

Ett av de 27 Damajagua-fossefallene (foto av Scott Ashkenaz / Flickr)

Som man forventer av en ferieby er det nok av restauranter i Sosua. Tilbudet er særlig tilpasset amerikanske smaksvaner, med godt utvalg av både amerikanske, mexicanske, cubanske og italienske restauranter. I tillegg får man selvsagt lokal dominikansk mat. Enkelte hoteller i Sosua tilbyr dessuten all-inclusive ordninger, hvor alle måltider er forhåndsbetalt, og da har det liten (økonomisk) hensikt å spise utenfor hotellet.

Marked i Puerto Plata

Sosua føles veldig trygg og ved opphold i sentrum har man neppe noenting å bekymre seg for. Et par irritasjonsmomenter finnes det riktignok, særlig pengevekslere og sjåfører av motorsykkeltaxier som kostant minner om sin tilstedeværelse. Førstnevnte har man ikke behov for i det hele tatt, gitt at det finnes flere minibanker rundt i byen. Det bør imidlertid nevnes at minibankene i hele den Dominikanske Republikk kan være ganske upålitelige og ofte må man prøve flere for å finne en som faktisk vil gi ut penger.

Gondolbanen i Puerto Plata

Sosua har et svært livlig uteliv og utover kvelden forvandles sentrum til et slags “mini-Pattaya” med gater, barer og nattklubber fulle av kvinnelige sexarbeidere. Lovverket i den Dominikanske Republikk er litt uklart, men kjøp og salg av sex skal i prinsippet være lov. Imidlertid gjelder den norske sexkjøpsloven også i utlandet (nei, det er ikke en spøk!) så nordmenn er utelukket fra å bli for godt kjent med jentene. Menn som allikevel faller for fristelsen kan trøste seg med at jentenes tjenester er så billige (skal være fra ca. 150 kroner og oppover) at et eventuelt “lovbrudd” blir svært lite. Turister har uansett lite å frykte fra det lokale politiet som er mer opptatt av å presse jentene for penger enn å håndheve norsk lov. Særlig haitiske jenter med ulovlig opphold i landet står utsatt til, men heldigvis er ikke trakasseringen så systematisk og omfattende som i Norge, hvor stigmatisering, hån og trakassering av sexarbeidere er offisiell politikk.

Nok av suvenirbutikker i Sosua

Som det forventes av en turistby finnes det nok av hoteller og ferieleligheter i Sosua. Søk på booking.com eller lignende nettsteder etter de laveste prisene. Det finnes også rikelig med ferieleiligheter som kan være et godt alternativ til hotell. Vær imidlertid oppmerksom på at byen har vært plaget med (et fåtall) useriøse aktører som har opprettet nettsider for bestilling og forhåndsbetaling av leilighet, uten faktisk å ha noen leilighet å leie ut. Sjekk derfor alltid anmeldelser på Tripadvisor eller lignende nettsteder først. Ved forhåndsbestilling er det dessuten fornuftig å bruke kredittkort for å kunne kreve pengene tilbake fra kredittkortselskapet dersom man skulle utsettes for lureri. En slik sikkerhet har man ikke dersom pengene trekkes direkte fra bankkontoen. Kredittkort kan også ha andre fordeler som gratis reiseforsikring og rabatter på enkelte kjøp. Denne nettsiden har en oversikt over de beste kredittkortene.

San Felipe festningen i Puerto Plata

Sosua kan besøkes hele året. Høysesongen er desember-februar hvor temperaturen er litt lavere men det samtidig kommer en del regn. Nedbøren kommer imidlertid som regel på ettermiddagen og kvelden, så dette bør ikke være noe stort problem. Den tørreste perioden er juni-september hvor det generelt er fint vær. Dette faller sammen med orkansesongen i Karibien men orkanene pleier ikke berøre Den Dominikanske Republikk i særlig grad.

Ettermiddagstorden på vei mot Playa de Sosua

Det går relativt få rutefly fra Europa til Den Dominikanske Republikk og alle disse ankommer hovedstaden Santo Domingo på sydsiden av øya. Derfra tar det rundt 4-5 timer med buss videre til Sosua. Hvis man kun er interessert i å besøke Sosua er det mest praktisk å fly via USA. Derfra går det fly både til Puerto Plata og Santiago hvor det er lett å ta seg videre til Sosua. Søk på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo eller lignende etter de billigste flybillettene.

The post Sosua, Dominikanske Republikk appeared first on Reisemagazinet.

Gjesteartikkel av Kristin Vidvei Nygaard.

Det lille dansestudioet er røykbelagt, gulvene er nedslitt og sigarettlukten sitter i veggene. Den energiske flamencoinstruktøren fører deg gjennom trinnene med stødig hånd, han lukter søtt og snakker raskt på spansk. Du forstår ikke så mye av det han sier, bare noen ord innimellom, men du kjenner rytmen i musikken og gir deg hen til de tonene. Når du kommer ut på gaten igjen er du andpusten og småsvett av dansingen, det har rukket å bli mørkt og fortauet begynner å fylles opp av feststemte lokalfolk.

Mens du ser etter et sted du kan sette deg ned for et glass vin, blir du minnet på melonen du fikk på markedet tidligere på dagen, du kan fortsatt kjenne smaken i munnen. Grønnsakshandleren hadde tatt seg god tid til å finne den aller beste. Den var så saftig, bedre enn noe annet du har smakt før, melonkjøttet nærmest smeltet på tungen. Du må tilbake. Du vil oppleve alt på dette stedet!

Bli kjent med lokalkulturen

Vi nøyer oss ikke lenger med å besøke turistattraksjoner og dra på shopping når vi er på ferie, vi vil bli kjent med menneskene, lære om kulturen og utforske nye områder. Opplevelsesreiser er i vinden som aldri før, og språkreiser er intet unntak. På en språkreise i utlandet lærer du ikke bare et nytt språk, du lever språket. Språkreise i utlandet er en unik mulighet til å lære et nytt språk mens du blir kjent med en annerledes kultur fra innsiden, enten du vil lære et helt nytt språk, eller bare finpusse på engelsken din.

Nordmenn har lenge vært blant verdens aller flinkeste i engelsk, men i det siste har vi også blitt stadig mer opptatt av å lære flere andrespråk. Foruten engelsk, er spansk verdens mest populære andrespråk, noe som gjenspeiles i norske trender. Siden 2006 har spansk vært det mest populære fremmedspråket i ungdomsskolen, og en av de vanligste grunnene til at norske elever velger spansk, er den fine lyden i språket.

Et annerledes spanskkurs

Man antar at det er omkring 500 millioner mennesker på verdensbasis som snakker spansk og at nesten 400 millioner har spansk som morsmål, noe som gjør spansk til det nest største morsmålspråket i verden etter kinesisk. Spansk er et av de offisielle språkene i EU og FN, samt det største språket i mer enn 20 land. Mexico er det landet i verden med flest spansktalende, etterfulgt av Colombia og Spania. Ettersom spansk er et såpass utbredt språk, har du mange muligheter hvis du vil lære spansk i utlandet.

Reis for eksempel til Costa Rica og lær spansk hvis du er eventyrlysten og ute etter en eksotisk opplevelse. Kulturen i Costa Rica er en blanding av søramerikansk kultur og cowboykultur, noe som skaper en helt unik atmosfære. Spis tradisjonell «gallo pinto» til middag og dra på rodeoshow med venner på kvelden. På dagtid er det utendørsaktiviteter som gjelder, besøk kaffeplantasjene eller dra på utflukt til aktive vulkaner, lær å surfe eller test ut rafting. Costa Rica er blant annet kjent for et rikt biologisk mangfold og naturskjønne omgivelser, og kan vise til både majestetiske fjellkjeder og noen av verdens vakreste strender.

Playa Tamarindo

Kulturell i Barcelona

Hvis du derimot trives godt i Europa og ikke er så lysten på en kjempelang flytur, er spanskkurs i Spania et bedre alternativ. Og spanskkurs i Spania kan være så mangt, alt fra badeferie på solkysten til storbyferie i hovedstaden, eller hva med å kombinere strandliv og byferie i Barcelona?

Den unike kombinasjonen av pulserende storbyliv og avslappende strandliv lokker over 7,5 millioner turister til Barcelona hvert eneste år, noe som gjør byen til en av Europas mest besøkte storbyer. Etter at hele strandområdet ble pusset opp i forbindelse med sommer-OL i 1992, har den vakre bystranden fungert som et trekkplaster for soltørste turister fra hele verden. Det er fort gjort å glemme at du faktisk befinner deg midt i Spanias nest største by når du ligger langflat i solen og bare såvidt hører lyden av trafikksus i det fjerne.

Barcelona er dessuten et mekka for kulturinteresserte. En rolig spasertur i sentrum er sightseeing i seg selv, overalt i byen er det spor fra den katalanske modernismen, og Antoni Gaudi er utvilsomt kunstneren som har satt mest preg på byens arkitektoniske stil. Mest kjent er Gaudi for å ha tegnet katedralen Sagrada Familia som i dag er en av byens største attraksjoner. Byggingen ble påbegynt på slutten av 1800-tallet, men katedralen er fremdeles ikke ferdigstilt. Dog skal den etter sigende ferdigstilles i 2026.

Barcelona

Urban hovedstad

Madrid omtales gjerne som Spanias mest «spanske by». Hovedstaden byr på en blanding av nytt og gammelt, fra hypermoderne design, til eldgammel kulturarv og lange tradisjoner. For i hovedstaden lever gamle tradisjoner i beste velgående, det beryktede tyrefektingshowet samler fremdeles horder av tilskuere, og byens mange flamencosentre tiltrekker både lærevillige turister og lokale danseløver.

Lær spansk på språkskole i Salamanca-distriktet og benytt muligheten til å bli bedre kjent med hovedstadens viktigste kommersielle område. Her finner du det som sies å være byens beste innendørsmarkeder, samt utallige autentiske småbutikker og koselige cafeer. For luksusdyret er det Calle de Serrano som gjelder, byens mest eksklusive handlegate. US News har anbefalt Calle de Serrano som en av de viktigste stedene å se når man besøker Madrid og gaten er et høydepunkt for både moteinteresserte og vindusshoppere.

Tar du et spanskkurs i Madrid, må du også få med deg en middag på verdens eldste restaurant. På Plaza Mayor ligger Sobrino de Botin som, foruten å være kjent som verdens eldste restaurant, også er kjent for å ha svært god mat. Prøv deg for eksempel på en av husets spesialiteter cochinillo asado (helstekt pattegris) eller cordero asado (lammestek) som er tilberedt etter gamle kastiljanske oppskrifter.

Madrid

En pause fra hverdagen

Hvis du vil kombinere språkopplæringen med en deilig badeferie på solkysten er et spanskkurs i Malaga midt i blinken. Med over 300 soldager i året og en snittemperatur på nesten 30 grader i sommermånedene, lever regionen utvilsomt opp til navnet sitt. Malaga er Costa del Sols største resortby, med vakre strender og autentisk middelhavskultur tiltrekker byen tusenvis av turister og sesongbeboere hvert eneste år.

Og det er ikke uten grunn at mange nordmenn flytter til solkysten i vinterhalvåret og forlater snø og slaps hjemme i Norge til fordel for sol og varme. Her kan du virkelig senke skuldrene og  lade batteriene mens du lærer spansk. Nyt late soltimer på stranden og koselig ettermiddager i byens hyggelige gågate, Calla Larios. Besøk ruinene til det romerske teateret og ta en forfriskende dukkert i Middelhavet. Før du vet ordet av det tar du en siesta midt på dagen!

Ellers kan byen skilte med helt overlegen sjømat. De aller beste fiskerestaurantene finner du i de gamle fiskelandsbyene utenfor sentrum, her kan du nyte fantastisk sjømat i autentiske omgivelser ved strandkanten. Eller kanskje du foretrekker å lage maten selv? I så fall bør du ta en tur til markedet Atarazanas i gamlebyen. Det er hit de lokale tar turen når de skal diske opp til stort paella-selskap, så her finner du definitivt det du er ute etter, være seg frukt, grønnsaker, kjøtt eller fisk. Bodene bugner av velsmakende, kortreiste råvarer.

The post Språkkurs i utlandet appeared first on Reisemagazinet.

Tallinn er hovedstaden i Estland og er særlig kjent for sin flotte gamleby. Med sine brostensbelagte gater, eventyraktige bymur, gamle kirker og andre vakre bygninger, kan man vanskelig unngå å bli sjarmert av Tallinn. Byen skiller seg dessuten fra andre godt bevarte middelalderbyer i Europa gjennom sin nære tilknytning til de nordiske landene. Selv om Estland lenge var en del av Russland og Sovjetunionen, er landet først og fremst nordisk i et større historisk perspektiv.

Utsikt over gamlebyen fra Toompea

Beliggenhet ved Østersjøen gav Tallinn en strategisk posisjon for handel mellom Skandinavia, Nord-Europa og Russland og byen var derfor attraktiv for stormaktene i området. Som viktig handelsby ble Tallinn etter hvert medlem av Hansaforbundet. På 1200-tallet erobret Danmark byen og tvangsinnførte kristendommen, mens senere hadde både den tyske ridderordenen, Sverige og Russland lange perioder ved makten. Russland beholdt kontrollen fra 1710 og frem til 1920 hvor Estland hadde en kort selvstendig periode før det kom under Sovjetunionen fra 1944. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble Estland endelig selvstendig i 1991.

Fargerik gate nær bymuren

Til tross for å være Estlands klart største by og landets økonomiske sentrum, har Tallinn bare litt i overkant av 400 000 innbyggere. Rundt 150 000 av disse er etniske russere etter stor tilflytning  i den russiske perioden. Estland har ført en veldig liberal økonomisk politikk etter frigjøringen med påfølgende voldsom vekst i økonomi og levestandard. Men siden utgangspunktet var så dårlig etter lang tid med sosialisme, har de fremdeles et stykke igjen til vestlig nivå. Utenlandske investorer har strømmet til landet, inkludert flere hundre norske selskaper som Rimi, Statoil og Expert. Estland er ellers spesielt sterke på IT og Tallinn blir gjerne karakterisert som et baltisk “Silicon Valley”. Blant annet er internett-telefoni programmet Skype et estisk produkt.

Gate i gamlebyen i Tallinn

Offisielt språk er estisk som er nært beslektet med finsk (finner og estere forstår hverandre), men latvisk og russisk har det ingenting til felles med. For nordmenn har språket en del merkverdigheter. Hovedgaten i gamlebyen heter faktisk “Pikk” (som betyr “lang” – Pippi Langstrømpe kalles forøvrig Pipi Pikksukk på estisk…). Humørløse feminister og andre lettkrenkede personer bør derfor sannsynligvis unngå hele Estland.

Ikke noe sted for sarte sjeler..

Som i mange andre flotte byer finnes det ingen spesiell toppseverdighet i Tallinn. Helheten er derimot veldig flott og en fin måte å oppleve byen på er å spasere tilfeldig rundt og se hva man kommer over. Ett av Tallinns mest iøynefallende særtrekk er den godt bevarte bymuren som omringer nesten hele gamlebyen. Muren er nesten 2 kilometer lang og alle de innebygde 26 tårnene med røde koniske tak gir den et slags “eventyraktig” utseende. Noen av tårnene er i dag gjort om til museer og et par steder kan man dessuten (mot en liten avgift) spasere oppe på muren.

Tårn i bymuren

Turister vil normalt bruke det meste av tiden sin i Gamlebyen innenfor bymuren. Denne kan igjen deles opp i en øvre og nedre del, egentlig to separate byer som har vokst sammen. Toompea på en liten bakketopp var tradisjonelt forbeholdt herskerne og aristokratiet/overklassen mens området nedenfor er den gamle hansabyen. Hele området er ikke større enn at det meste kan utforskes i løpet av en dag, men hvis man vil gå grundig til verks kan man fint bruke flere dager i Tallinn.

En av inngangene til gamlebyen i Tallinn

Rådhusplassen (Raekoja Plats) er hjertet av Tallinn og et naturlig utgangspunkt for sightseeing. Det flotte rådhuset ble bygget under danskenes herredømme og er i dag det eneste gotiske rådhuset i Nord-Europa. Regelmessig er det marked på torget og særlig ved juletider er det spesielt trivelig stemning med mange boder som selger suvenirer og tradisjonelle estiske produkter. Tallinn har dessuten en lang tradisjon med juletre på Rådhusplassen, faktisk helt tilbake til 1441. Ellers preges torget først og fremst av mange restauranter, barer og cafeer. Legg imidlertid merke til det gamle apoteket som har vært i kontinuerlig drift siden 1400-tallet(!). I tillegg til det normale utsalget inneholder det et lite museum med gamle medisinske instrumenter og andre kuriositeter.

Det gamle rådhuset i Tallinn

Et karakteristisk kjennetegn ved Tallinn er de mange kirkene og kirkespirene som stikker opp overalt i gamlebyen. Aller høyest er St. Olavs katedralen (visstnok den høyeste bygningen i verden på 1500-tallet), oppkalt etter Olav den Hellige, et godt eksempel på Estlands nordiske røtter. Ved å gå opp en lang trapp i klokketårnet får man kjempegod utsikt over Tallinn og man skjønner at spiret var nyttig som radiotårn og overvåkningspunkt for KGB i Sovjetperioden. (Det gamle KGB-hovedkvarteret ligger faktisk rett ved siden av katedralen men det er ingenting å se der for turister i dag). Ellers er det mange andre kirker i byen som er spesielle på hver sin måte. Størst er den relativt nye ortodokse Aleksander Nevskij katedralen i russisk stil, bygget på begynnelsen av 1900-tallet, en tid med russifisering og stor tilflytning av etniske russere til Tallinn. Dette har gjort den kontroversiell og enkelte estere har tatt til orde for å jevne hele kirken med jorden.

Alexander Nevskij katedralen i bakgrunnen

Tallinn har mange museer og selv om ikke alle er i verdensklasse, så er flere verd et besøk. En god historisk introduksjon til Tallinn og Estland kan man få ved å besøke Estlands historiemuseum i den vakre bygningen som tidligere var Storlaugets hall. I en passasje mellom gatene Pikk og Lai har man dessuten laget en tidslinje med viktige hendelser i Estlands historie inngravert på bakken. I tårnet “Tykke Margaret” i bymuren ligger en del av Estlands Maritime museum. Men den mest interessante delen er i de gamle sjøflyhangarene hvor man blant annet kan besøke den gamle estiske ubåten Lembit og prøve diverse simulatorer. Utenfor byen ligger Estlands Friluftsmuseum, et hvor man har rekonstruert en gammel estisk landsby. Særlig på sommeren er det fint å gå rundt der. Et museum man trygt kan stå over er Okkupasjonsmuseet. Det høres kanskje interessant ut men er i praksis bare et rom med noen plakater.

Rådhusplassen i Tallinn

Nok et eksempel på Tallinns nordiske status får man i “den danske kongens hage” i skråningen opp mot Toompea. Her skal danskekongen ha hvilt før styrkene hans inntok Tallinn / Toompea i 1219. I følge en gammel myte skal det danske flagget (Danebrog) ha oppstått ved guddommelig inngripen under denne striden. Danskene holdt nemlig på å tape slaget, men slo tilbake etter at Danebrog kom ned fra himmelen og inspirerte dem til seier. Dermed fikk danskene flagget sitt og esterne ble påtvunget kristendommen. Nå er hagen et trivelig område med god utsikt over den nedre delen av gamlebyen.

Den danske kongens hage – hvor Danebrog kom ned fra himmelen

De fleste turister bruker det meste av tiden sin i gamlebyen, men det finnes faktisk en del interessant utenfor. Et trivelig område er det grønne parkbeltet som omslutter store deler av bymuren og som dessuten har fin utsikt opp mot Toompea. Men den største attraksjonen utenfor gamlebyen er utvilsomt Kadriorgpalasset, bygget av Peter den Store etter at russerne hadde fått kontroll over Estland. Palasset er nå et kunstmuseum og er omgitt av en stor park som er fin å gå rundt i. Parken inneholder dessuten et par andre kunstmuseer og Estlands Presidentpalass.

Park utenfor bymuren

Tallinn er såpass liten at man stort sett kan gå overalt, ihvertfall i gamlebyen og nærliggende områder. Faktisk er til og med flyplassen i gangavstand(!) fra sentrum. Tallinn har imidlertid et glimrende system for offentlig transport med både buss, trolleybuss og trikk. Utrolig nok er alt sammen helt gratis(!), men bare for lokalbefolkningen. Turister er derimot nødt til å betale men det er fremdeles kjempebillig, for eksempel bare 6 euro for et 5-dagers kort.

Gatemarked i Tallinn

Estland gikk over til euroen i 2011 og tiden er forbi da Tallinn var kjempebillig. Men for nordmenn er det stadig god valuta for pengene. Regn med å betale rundt 100 kroner for et greit måltid på restaurant. Tallinns status som populær turistby reflekteres også i prisene på overnatting. For brukbar standard i gamlebyen må man fort ut med 4-500 kroner. Utenfor gamlebyen kan det være litt billigere og man kan kanskje få rom for 250 kroner og oppover. Søk etter hotellrom på booking.com eller lignende tjenester. Leie av leilighet kan være et godt alternativ, for eksempel med AirBnb eller Wimdu.

Utsikt fra bymuren

Både SAS, Estonian Air og Ryanair har direkteruter til Tallinn fra Norge. Normalt er Ryanair det billigste alternativet men de har for tiden bare to avganger i uken. Hvis disse ikke passer kan et aktuelt alternativ være å reise med forskjellige flyselskaper hver vei.  Søk på Skyscanner, Finn, Kayak eller Momondo etter billige flybilletter. Alternativt kan man fly til Helsinki og ta ferje over (2 timer, hyppige avganger), men det er sjelden at dette vil lønne seg økonomisk.

The post Tallinn, Estland appeared first on Reisemagazinet.

Taiwan er en øy utenfor kysten av Kina med et mangfold av attraksjoner for enhver smak. Her finnes både historiske og kulturelle severdigheter, spennende mat, pulserende storbyer og nasjonalparker med høye fjell, strender og generelt vakker natur. Allikevel er Taiwan litt “glemt” som turistmål og mottar relativt få vestlige turister.

Det taiwanske flagget vaier i vinden

Taiwans historie er nært knyttet til det kinesiske fastlandet. Riktignok hadde Spania og Nederland korte perioder hvor de koloniserte deler av øya men etter hvert ble Taiwan underlagt det kinesiske Qing-dynastiet. I dag er de fleste av innbyggerne av kinesisk avstamning og den opprinnelige urbefolkningen utgjør bare rundt 2%. I 1895 tok et aggressivt Japan over kontrollen frem til etter andre verdenskrig. På fastlandet kjempet deretter nasjonalistene og kommunistene om makten, noe som endte med kommunistisk seier. Nasjonalistene flyktet deretter til Taiwan og opprettet staten “Republic of China”. Kommunistene klarte aldri å innta Taiwan og formelt innlemme øya i Folkerepublikken, men påstår allikevel hardnakket at øya er en del av Kina (mens Taiwan forsåvidt mener at Kina er en del av Taiwan).

Taiwan har både kultur og natur – her fra Taroko Gorge

Dagens Taiwan har derfor en litt spesiell status og det kan faktisk diskuteres om det er et land i det hele tatt. Taiwans selvstendighet anerkjennes bare av noen få andre nasjoner (ingen spesielt betydningsfulle, og stadig færre) og til og med FN har de blitt kastet ut av. For alle praktiske formål fungerer imidlertid Taiwan som et normalt selvstendig land. (Strengt tatt er landet en øygruppe men hovedøya Taiwan utgjør mer enn 99% av arealet). Landet har rundt 23 millioner innbyggere og de fleste bor langs kysten. Selv om innbyggerne etterhvert har utviklet en egen identitet kan landet litt forenklet beskrives som “Kina light”, et sted med mulighet for å oppleve kinesisk kultur uten å få mange av de negative elementene fra fastlandet med på kjøpet. Taiwan har for eksempel oppnådd en fredelig overgang til demokrati og har ikke den meningsløse sensuren og paranoiaen som Kina sliter med. Kulturnivået på innbyggerne er dessuten betydelig høyere og stort sett alt fungerer punktlig og knirkefritt.

Severdigheter og attraksjoner

Hvis man ønsker å oppleve forskjellige sider ved Taiwan, så gir reiseruten seg nesten selv. Man følger kysten rundt øya, eventuelt kombinert med noen avstikkere inn til de sentrale delene. De fleste turister ankommer med fly til hovedstaden Taipei som derfor er et naturlig utgangspunkt. Taipei er kjempestor med over 7 millioner innbyggere i hele storbyområdet, men virker allikevel aldri så overbefolket som tilsvarende kinesiske byer på fastlandet. Faktisk er byen overraskende trivelig og den har så mange attraksjoner og severdigheter, både i selve byen og på enkle dagsturer, at man fint sette av minst en uke.

Utsikt fra Taipei 101 på en grå dag

Den største kulturelle severdigheten i Taipei er utvilsomt Palassmuseet hvor mange av Kinas kulturskatter er utstilt. Til kommunistenes store irritasjon tok nasjonalistene svært mange av disse med seg under flukten fra fastlandet. Museet viser frem gjenstander fra hele Kinas historie og samlingen er så stor at bare en brøkdel kan utstilles til enhver tid. En annen viktig attraksjon er Frihetsplassen, Taipeis svar på Den himmelske freds plass i Beijing. Her ligger et mausoleum og museum for nasjonalistlederen Chiang Kai-Shek (som senere styrte Taiwan i over 30 år) sammen med Nasjonalteateret og Nasjonal Konsertsal, alt bygget i klassisk kinesisk stil.

Frihetsplassen med Chiang Kai-Sheks mausoleum i bakgrunnen

Den revolusjonære Sun Yat-sen som styrtet keiserstyret i 1911 har også sin egen minnehall og kultursenter i Taipei. Ved inngangspartiet står en statue av Sun og hver time er det en formell seremoni med vaktskifte. (I motsetning til Chiang Kai-Shek er Sun også populær på fastlandet hvor han blant annet hedres med et mausoleum i Nanjing). Taipei har ellers et utall museer med forskjellig tema, alt fra Taiwans historie til kunst og vitenskap. Templer er det selvsagt heller ingen mangel på, og noen av høydepunktene er Konfusius-tempelet, det blandede Longshan-tempelet og særlig det flotte taoistiske Guandu-tempelet litt utenfor byen.

Guandu-tempelet utenfor Taipei

Skyskraperen Taipei 101 er Taipeis viktigste landemerke og et obligatorisk besøk for de fleste turister. Det 509 meter høye bygget var i perioden 2004-2010 verdens høyeste bygning, men har falt nedover på listen etter at flere land bygget enda høyere. Fra toppetasjen er det uansett fantastisk utsikt over hele Taipei.

Taipei 101 er dominerende i Taipeis skyline (foto av Jennifer / Flickr)

For en så stor by som Taipei er nærheten til naturen ganske utrolig. Fjell på over 1000 meters høyde kan enkelt besøkes med offentlig transport fra sentrum. Et av de lettest tilgjengelige er Yangmingshan, nord for sentrum, hvor det finnes en rekke vandrestier. Sør for sentrum ligger Maokong, ikke så høyt som Yangmingshan, men allikevel med gode turmuligheter. Mange nøyer seg imidlertid med å ta den lange gondolbanen opp for å drikke te på et av de utallige tehusene og samtidig nyte den strålende utsikten over Taipei. En annen enkel dagsutflukt er til Wulai med varme kilder, rikt fugleliv, høye fossefall, flott natur og flere turstier. Mer urbane dagsturer kan gå til havnebyen Keelung eller til Danshui med spanjolenes gamle fort Santo Domingo.

Yangmingshan – bare en kort busstur fra sentrum av Taipei

Fra Taipei kan man enten reise ned langs østkysten eller vestkysten. Vestkysten er svært urbanisert med attraksjoner som først og fremst er relatert til kultur og historie. Østkysten har derimot bare relativt små byer og noe dårligere infrastruktur, men med sine mange klipper, fjell, strender og grønne skoger er den utrolig flott naturmessig. Langs den østlige ruten er byen Hualien, to timer med tog fra Taipei, et naturlig første stopp. Hualien er et godt utgangspunkt for å utforske Taroko Gorge, Taiwans mest kjente naturattraksjon. Dette er en trang kløft som går fra kysten og innover i fjellet hvor den gir opphav til en rekke flotte fjellformasjoner. Taroko Gorge kan enten besøkes på dagstur fra Hualien eller man kan slå seg ned inne i kløften og bruke flere dager på å gå fjelltur eller sykle.

Inne i Taroko Gorge

Taroko Gorge er stedet alle kommer for å oppleve, men Hualien har også mange andre attraksjoner i nærheten. Stranden Chi-Hsing Tan i utkanten av byen er riktignok ikke noe bra sted å bade men fin utsikt langs kysten gjør det populært å komme hit for å spasere langs sjøen. Innsjøen Liyu ligger kort vei inn i landet med sykkelløyper og muligheter for turgåing og litt sør for Hualien finnes en sommerfuglpark. Hele kystveien Highway 11 mellom Hualien og Taitung er dessuten en populær sykkelrute. Det er faktisk mulig å leie sykkel i Hualien og levere den i byen Taitung, ca 160 kilometer lenger sør.

Stranden utenfor Hualien

Mange reiser videre helt ned til sydspissen av Taiwan for å besøke nasjonalparken Kenting. Parken dekker et relativt stort område og karakteriseres av sitt varme vær, lave fjell, strender og muligheten for å bade året rundt. Strendene er riktignok bare av medium kvalitet, men mer enn bra nok for de fleste. Ellers er parken populær for surfing og dykking, har et rikt fugleliv og er flott for sykling og turgåing.

Utsikt over storbyen Kaohsiung

Fra Kenting kan man følge vestkysten oppover og da er storbyen Kaohsiung neste naturlige stopp. Kaohsiung har tre millioner innbyggere og er en travel havneby som lenge hadde et dårlig rykte, men som nå har blitt pusset opp og blitt riktig trivelig. Aller tydeligst er forvandlingen nede ved havnen hvor det har blitt opprettet flere flotte sjøpromenader, sykkelstier, cafeer og restauranter. Gamle lagerbygninger er dessuten transformert til kunstgallerier og det finnes dekorasjoner med spesielle kunstverk/statuer nesten overalt. En ti minutters ferjetur fra havna ligger den lange og tynne øya Cijin. Den lange sandstranden der egner seg riktignok ikke for bading, men ellers er det populært å sykle øya på langs, spise på sjømatmarkedet og besøke restene av den gamle Qihou-festningen med fin utsikt mot sentrale Kaohsiung.

Kunst i havnedistriktet i Kaohsiung

En annen av hovedattraksjonene i Kaohsiung er Lotus-dammen, en innsjø med et utall templer, pagoder og paviljonger som er artig å spasere rundt. Kaohsiung har selvsagt mange museer men et av de mest spesielle (og populære) er Sukkermuseet, en nedlagt sukkerfabrikk som ble gjort om til museum for et par år siden. Kaohsiung har dessuten et skogkledd fjell midt i byen, kjent som Apefjellet, hvor det er trivelig å gå tur. Man må bare passe seg for de ville apene (Formosamakaker, en art som forøvrig bare finnes på Taiwan) som det er ganske mange av.

Pagoder ved Lotus-dammen i Kaohsiung

Fra Kaohsiung er det en kort tur til Tainan, tidligere hovedstad og landets eldste by (dog ikke mer enn rundt 350 år gammel). Byen er i seg selv ikke noe ekstraordinært, hadde det ikke vært for de utallige buddhistiske og taoistiske templene som er spredd rundt over hele byen. Tempelfanatikere bør sette av flere dager i Tainan, mens for resten holder det sannsynligvis med en dagstur fra Kaohsiung. En interessant ting med templene i Tainan er at de virkelig er i daglig bruk og ikke bare turistattraksjoner. Flere steder vil man oppleve at folk kaster “Jiaobei” (en avansert form for mynt og krone) for å få gudenes tanker om viktige spørsmål i livet.

Sol-Måne innsjøen

Fra Tainan kan man reise videre opp til Taichung, en av Taiwans mindre attraktive storbyer. I motsetning til Taipei og Kaohsiung føles Taichung overbefolket og med altfor mye trafikk, nesten mer som u-land enn i-land. Sentrum preges da også av mange fremmedarbeidere fra blant annet Vietnam, Indonesia og Filippinene (med påfølgende stort utvalg av ikke-kinesiske restauranter). Fra Taichung er det imidlertid kort vei inn i landet til Sol-Måne innsjøen, en annen av Taiwans naturattraksjoner, hvor det er det fint å slappe av, sykle eller gå tur. Det kan være et godt alternativ å besøke innsjøen på dagstur fra Taichung for å holde hotellkostnadene nede (særlig i helgene er det mye billigere å bo i Taichung).

Utsikt fra toppen av Yushan (foto av Prince Roy / Flickr)

En kort togtur nordover fra Taichung og man er tilbake i Taipei. Det er imidlertid mulig å ta flere avstikkere inn til fjellmassivene i Taiwans indre. Mest populær er Yushan nasjonalpark som har hele 30 topper over 3000 meter og en rik fauna med hundrevis av fugler, sommerfugler, reptiler og pattedyr. Utvalget av turstier er enormt med muligheter for alt fra korte dagsturer til langturer over mange dager. Fjellentusiaster kan gå rundt i månedsvis og bare se en brøkdel av nasjonalparken. Den høyeste toppen er Yushan på 3952 meter (Taiwans høyeste fjell) og mange kommer først og fremst for å bestige denne. Dette er imidlertid relativt tungvint fordi man på forhånd må innhente tillatelser fra både nasjonalparken og politiet. Riktignok kan dette søkes om på nettet, men det gis maksimum 90 tillatelser hver dag for at ruten ikke skal bli overbefolket og særlig i helgene er det trangt om plassene.

Praktisk informasjon

Nordmenn trenger ikke visum til Taiwan men får automatisk 90 dagers opphold ved ankomst. Taiwan er et av de enkleste asiatiske landene å reise rundt i med innbyggere som er usedvanlig hjelpsomme overfor turister. Engelskkunnskapene er riktignok ikke allverden, men folk man har behov for å kommunisere med vil normalt kunne snakke litt engelsk og skriftlig informasjon står som regel på både engelsk og kinesisk.

Togstasjon i Taiwan

Taiwan vil av de fleste oppfattes som meget sivilisert og minner på dette området langt mer om Japan og Singapore enn det kinesiske fastlandet. Innbyggerne har for eksempel en fantastisk køkultur hvor sniking er utenkelig og folk stiller seg automatisk i kø hvis det er naturlig. For å hindre smitte tar taiwaneserne alltid på seg munnbind hvis de beveger seg i det offentlig rom under sykdom. Munnbind er faktisk påbudt hvis man er syk og tar offentlig transport! Taiwan er et av de tryggeste land i Asia og man kan stort sett gå hvor som helst når som helst på døgnet. (Gitt at samtlige hus har stygge stålgitter foran vinduene er det imidlertid mulig at innbrudd kan være et problem.) Trafikkvolumet er riktignok høyt, særlig med mange scootere og motorsykler, men folk følger trafikkreglene og oppfører seg generelt pent i trafikken.

Nattmarked i Taiwan (foto av Kirk Siang / Flickr)

Matkulturen i Taiwan er overraskende forskjellig fra fastlandet. Mens Kina gjerne har store restauranter med hundrevis av retter på menyen, har Taiwan i stedet et enormt antall små restauranter med relativt begrenset utvalg. Noen restauranter serverer kanskje bare liten og stor nuddelsuppe, mens andre tilbyr bare dumplings med forskjellig fyll. Dette gjør det enkelt for utlendinger å bestille men samtidig mister man muligheten til å tilpasse måltidet med mange forskjellige kompletterende retter. Alle taiwanske byer har imidlertid minst ett nattmarked med mye forskjellig mat hvor man kan sette sammen ett variert måltid ved å kjøpe fra forskjellige boder.

Typisk taiwansk måltid på en billig restaurant

Et merkelig aspekt ved Taiwan er det nesten ikke finnes offentlige søppelkasser i hele landet, slik at man gjerne blir gående i lang tid og drasse på ting man vil bli kvitt. Ingen kaster nemlig søppel fra seg på gaten i Taiwan. Innsamling av husholdningssøppel er forøvrig et underlig fenomen hvor søppelbilene spiller musikk når de kjører rundt (forøvrig en forferdelig melodi som er felles for hele landet og som man fort kan få på hjernen og bli gal av – se her). Dermed kommer folk ut og kaster avfallet sitt inn i søppelbilen. Et annet sært fenomen i Taiwan er at toalettene normalt ikke har ruller med toalettpapir, men istedet papirlommetørkler. Disse skal man forøvrig ikke skal skylle ned men legge i en søppelbøtte på toalettet.

Men er det noe som faktisk er lov i parken?

Taiwan har et godt utbygget kollektivnettverk som gjør det meget enkelt å komme seg rundt.  Toglinjer går langs kysten rundt hele øya og det meste av vestkysten (mellom Taipei og Kaohsiung) kan tilbakelegges på bare to timer med høyhastighetstog. Togstasjonene er oversiktlige med informasjon på engelsk og togbilletter kan ofte kjøpes på automat men det er uansett sjelden lang kø i billettlukene. Rutetider kan forøvrig sjekkes på nettet her. Vanligvis er det ikke nødvendig å bestille billetter i forveien men det kan jo være nyttig hvis man vet nøyaktig når man skal reise. (Skulle det være fullt kan man forøvrig kjøpe ståplass-billett på de vanlige togene, men ikke høyhastighetstogene).

Taiwans effektive høyhastighetstog

Tognettverket suppleres av en en rekke busslinjer mellom de forskjellige byene. Lokaltransport i byene er også meget bra med effektive metrosystemer i Taipei og Kaohsiung og fullt av lokalbusser ellers. Vær oppmerksom på at taiwanske busser ofte har et litt merkelig billettsystem, hvor man må betale eller vise billett ved avstigning istedenfor ved påstigning. Taxi er dessuten et relativt rimelig alternativ og i motsetning til i mange andre asiatiske land er taxisjåførene på Taiwan gjennomgående ærlige og bruker alltid taksameteret. De færreste av dem kan riktignok snakke engelsk men hvis noe er uklart ringer de alltid opp en sentral med en engelsktalende person som man kan forklare ønsket destinasjon.

Wulai rett utenfor Taipei

Taiwan kan besøkes hele året men april-mai og oktober-november er kanskje den beste tiden.  Sommeren kan bli veldig varm og juli-august er dessuten høysesong med dyrere hoteller i de turistpregede områdene. Tyfonsesongen er juli-september og kan gi dårlig vær hvis man skulle være uheldig. Vinteren er lavsesong og kan også være en fin tid å reise på. Det blir aldri særlig kaldt (unntatt i fjellene) og i sør er det uansett normalt godt over 20 grader. Men prøv å unngå det kinesiske nyttåret (slutten av januar eller begynnelsen av februar) som er den aller travleste turistsesongen.

Stor og glad Buddha i Taichung

Valutaen i Taiwan er taiwansk dollar. Prisnivået i Taiwan er omtrent som på fastlandet, kanskje med litt dyrere overnatting, men fremdeles relativt billig for nordmenn. For 300-400 kroner (litt avhengig av hvor man er) får man som regel et greit sted å overnatte. Som andre steder er gjerne leilighet med AirBnb eller lignende et godt alternativ til hotell. Høyhastighetstog fra Taipei til Kaohsiung koster rundt 400 kroner mens vanlig tog (som tar tre ganger så lang tid) koster rundt 150 kroner. En taxitur koster sjelden mer en 30-40 kroner hvis man ikke skal veldig langt. Mat er veldig rimelig og man skal spise svært ekstravagant for å betale mer enn 100 kroner for et måltid. På enkle restauranter spiser man seg god og mett for 20 kroner.

Flotte dekorasjoner på metrostasjon i Kaohsiung

Det går selvsagt ingen direktefly til Taiwan fra Norge. Flyprisene pleier heller ikke være ekstremt lave, men innimellom får man billetter til under 5000 kroner, dog som regel med minst to flybytter underveis. Ofte er det billig å reise fra Norge til Bangkok slik at det lønner seg å kjøpe flybillett dit og deretter en separat flybillett til Taipei med billigselskapet AirAsia eller lignende.

Nyttige linker

Taiwan – Heart of Asia: Offisiell turistinformasjon. Ikke ekstremt brukervennlig nettsted, men inneholder veldig mye nyttig info.
Easycard: Smartkort som kan fylles med penger og brukes på metro, buss, tog og diverse butikker i hele Taiwan.
Taiwan Railways: Togtider og billettbestilling i Taiwan.
Booking.com: Hotell i Taiwan, vanligvis uten forhåndsbetaling.
Agoda.com: Hotell i Taiwan. Ofte billigere enn booking.com men med forhåndsbetaling.
AirAsia: Billige flybilletter fra Bangkok til Taiwan (og andre steder).
Skyscanner og Momondo: De beste stedene å søke etter billige flybilletter.
Sandalsand: Norsk blogger med gammel reiseskildring fra Taiwan i 1985. Interessant å sammenligne med dagens Taiwan som virker å ha tatt enorme sprang fremover. 

The post Reisetips for Taiwan appeared first on Reisemagazinet.